Ressursbruk

Diagrammet under viser hvordan de totale utgiftene på kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1425 Fisketiltak, totalt 11,95 mrd. kroner, er fordelt på resultatområdene.  

Merk at midler som er belastet andre kapitler som Høstbare viltressurser (kap. 1140 og kap. 1141), Klima- og miljødepartementet (kap.1400), Kunnskap om klima og miljø (kap. 1410), Internasjonale klima- og utviklingstiltak (kap. 1482) og Kommunal- og distriktsdepartementet (kap. 0500) ikke er med i omtalen av fordeling per resultatområde. Derimot er utgifter ført av statsforvalteren og andre etater, etter tildeling eller belastningsfullmakt fra Miljødirektoratet inkludert i tallgrunnlaget. 

Om lag 83 prosent av utgiftene er knyttet til investeringer, tilskudds- og refusjonsordninger.  

Klima er det største resultatområdet og utgjør 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 64 prosent, av utgiftene våre i 2025. Her inngår CO2- kompensasjonsordningen på litt over 7 mrd. kroner.  

Utgifter til naturmangfold utgjør 2,9 mrd. kroner, tilsvarende 24 prosent av samlede utgifter. Tilskudd til ulike formål, som for eksempel erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, rovvilttiltak, tiltak for å ta vare på natur, naturarv og besøkssenter for natur og verdensarv, utgjør til sammen 698 mill. kroner. Utgifter til sikring av friluftslivsområder, vern av naturområder og tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak, utgjør totalt 1,009 mrd. kroner.  Utgiftene til tilskudd, tiltak, sikring og vern utgjør omtrent 61 prosent av samlede utgifter til naturmangfold.  

Forurensning har 1,025 mrd. kroner i utgifter, tilsvarende 9 prosent av samlede utgifter. Her inngår utbetaling av pant for bilvrak, på 383 mill. kroner, som sammen med andre tilskuddsordninger og utgifter til oppryddingstiltak tilsvarer om lag 44 prosent av utgiftene til resultatområdet forurensning.  

Utgiftene knyttet til resultatområdene kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og polarområdene utgjør mindre enn tre prosent av de samlede utgiftene, der tilskudd til friluftsformål er den største enkeltposten, med 241 mill. kroner. 

Diagrammet nedenfor viser utgiftsfordelingen mellom de ulike resultatområdene i perioden 2021 til 2025.

Utgifter til området naturmangfold er økt fra 1,98 mrd. kroner i 2010 til 2,92 mrd. kroner i 2025. Sammenlignet med 2024, er beløpet økt med 8 prosent. Den største økningen innenfor naturmangfold i perioden 2021-2025, er på verne- og sikringspostene.  

Utgifter til friluftsliv var 321 mill. kroner i 2025, og 18 prosent høyere enn i 2024.  

Samlede utgifter knyttet til forurensning har ligget stabilt rundt om lag én mrd. kroner de siste fem årene. Driftsutgiftene på området har økt med 211 mill. kroner siden 2021, i hovedsak som følge av stor økning i gebyrrelatert aktivitet og merarbeid knyttet til nytt klima- og miljøregelverk i EU, i tillegg til lønns- og prisstigning som utgjør om lag 47 mill. kroner. Utgiftene til vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter utgjør største utgiftsreduksjonene, med en nedgang på 80 mill. kroner, mens utgiftene til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn er redusert med 15 mill. kroner sammenlignet med 2021. Fra 2025 er refusjonsordningen for spillolje avviklet, noe som utgjør en utgiftsreduksjon på 67 mill. sammenlignet med 2024. 

Utgifter til klima er økt fra 2,93 mrd. kroner i 2021 til 7,7 mrd. kroner i 2025, der økt utbetaling av CO2- kompensasjon til industrien (+4,48 mrd. kroner) utgjør 95% av økningen. 

Driftsutgiftene på området har økt med 103 mill. kroner i perioden, inkludert lønns- og prisstigning på om lag 23 mill. kroner. De økte driftsutgiftene skyldes et vesentlig økt omfang av oppgaver på området, særlig knyttet til innføring av nytt klima- og miljøregelverk i EU. Mange av disse oppgavene finansieres over tid av gebyrer på klimakvoteområdet. 

Fordeling av lønnskostnader per resultatområde 

Diagrammet under viser et grovt estimat av hvordan lønnskostnadene fordeles på ulike resultatområder i 2025. Siden Miljødirektoratet jobber helhetlig og på tvers av de miljøpolitiske resultatområdene, er det utfordrende å gi en nøyaktig fordeling av ressursbruk per område. Mange avdelinger, seksjoner og medarbeidere jobber med oppgaver som dekker flere områder samtidig, noe som skaper usikkerhet i estimatene. For å gi en indikasjon er administrative ressurser og ressurser som går på tvers av resultatområdene fordelt sjablongmessig på resultatområdene. Lønnskostnadene til Statens naturoppsyn ligger i hovedsak under resultatområdet naturmangfold.  

Vi har det siste året hatt en liten økning i ressursbruk på klima og naturmangfold, mens vi på forurensning ser en liten nedgang. Diagrammet nedenfor viser den prosentvise fordelingen av lønnskostnader på de ulike resultatområdene i perioden 2023-2025. 

Tabellen under kap. 2.2 Utvalgte nøkkeltall gir en samlet oversikt over viktige nøkkeltall. I dette kapittelet gir vi en analyse av utvikling av disse nøkkeltallene fra 2023 til 2025, med hovedvekt på antall ansatte, årsverk, driftsutgifter og inntekter. Videre analyserer vi hvordan budsjettildelinger har blitt disponert, hvilke faktorer som har bidratt til endringer i kostnadsbildet, og hvordan direktoratet har tilpasset seg økonomiske rammebetingelser. Alle beløp er oppgitt i nominelle kroner.

Antall ansatte, avtalt og utførte årsverk  

Den 31. desember 2025 var det ansatt 838 personer i ordinære stillinger i Miljødirektoratet. Dette er en økning på 49 personer fra samme dato i 2024. I tillegg til de ordinære stillingene var det 134 som var ansatt på timelønnsavtaler, hovedsakelig rovviltkontakter i Statens naturoppsyn.  

Miljødirektoratet har hatt en jevn vekst i antall avtalte og utførte årsverk fra 2023 til 2025. I 2025 var det avtalt 823 årsverk. Tabell 4 viser avtalte årsverk, utførte årsverk og antall personer som har vært ansatt fra 2023-2025. Avtalte årsverk viser samlet arbeidsinnsats basert på stillingsprosent og avtalt arbeidstid, og gir et godt bilde på personalressursene som disponeres i direktoratet. Ansatte på timelønnsavtaler inngår ikke i avtalte årsverk, men utførte til sammen 14 årsverk i 2025.  

Utførte årsverk44 beregnes i henhold til KMDs definisjon (PM-2019-13) og inkluderer både timelønnede og månedslønnede, samt pålagt utbetalt overtid og ekstratimer, med fravær trukket fra. Antallet utførte årsverk økte til 770 årsverk i 2025. Dette inkluderer de 14 årsverkene som ble utført av timelønnede ansatte.  

Totalt var det 1057 personer som hadde ett eller flere tilsettingsforhold i Miljødirektoratet i 2025, 894 av disse var tilsatt i ordinære stillinger.  

* Antall ansatte og antall avtalte årsverk er hentet fra rapporten Års- og månedsverkanalyse i DFØ-innsikt.  
** Antall utførte årsverk er hentet fra rapporten YHR-AARSVERK i SAP: Miljødirektoratet har et stort antall timelønnede ansatte. Disse inngår i antall utførte årsverk. 

Samlet tildeling post 01 – 99, alle kapitler 

Samlet tildeling til Miljødirektoratet utgjør mer enn 13,8 milliarder kroner i 2025. Tildelt beløp inkluderer 532 mill. kroner som er overførte midler fra 2024. Tildelingen har økt med 4,25 milliarder kroner/ 44 prosent fra 2023 til 2025. Økning i CO2- kompensasjonsordningen for industrien står for 2,45 milliarder kroner av den totale økningen, og midler til vern av naturområder som er økt med 1,1 milliard kroner.

** Tallene inkluderer samtlige tildelinger og mottatte belastningsfullmakter, inkludert overførte midler fra 2024 

De samlede tildelingene er fordelt på ulike kapitler og poster, der en betydelig andel av midlene forvaltes av statsforvalteren. I tillegg gir direktoratet belastningsfullmakter til andre etater.  
 
Tildelingene er fordelt på: 

• driftsposter (post 01, 21 og 23): midler som dekker ordinær drift, inkludert lønn og administrative kostnader, utgifter til inntektsgivende aktivitet, og kjøp av tjenester til utredninger, planlegging og gjennomføring av ulike tiltak og prosjekter. 

• investeringsposter (post 30-49): midler til sikring av friluftslivsområder, vern av naturområder og tiltak i verneområder og annen natur, inkludert restaureringstiltak (verne- og sikringsposter), og forurensningstiltak (oppryddingsposter). 

• tilskuddsposter (post 50-89): midler til ulike tilskuddsordninger og overføringer til andre innenfor direktoratets ansvarsområder. 

Diagrammet under viser at tilskuddspostene utgjør 65 prosent av den samlede tildelingen i 2025. Deretter følger driftsposter og verne- og sikringsposter. Oppryddingsposter utgjør den minste andelen av tildelingen. 

Diagrammet under viser hvordan den samlede tildelingen fordeler seg på ulike poster over tid fra 2023 til 2025.

Diagrammene viser at tilskuddspostene har økt fra 6,2 milliarder kroner i 2023 til 9 milliarder kroner i 2025. Dette utgjør en samlet vekst på 2,8 milliarder kroner/44 prosent over perioden. Økning i CO2- kompensasjonsordningen for industrien står for 2,45 milliarder kroner. Samtidig har tilskuddet til natursats og naturmangfold i kommuneplanlegging økt med 95 millioner kroner, mens tilskudd til tiltak for å ta vare på natur har økt med 86 mill. kroner. 

Samlet tildeling på driftspostene har økt fra 2,1 milliarder kroner i 2023 til 2,6 milliarder kroner i 2025, noe som tilsvarer en økning på litt over 23 prosent. Økningen skyldes i stor grad lønns- og prisstigning, i tillegg til økt inntektsgivende aktivitet og at MARFO ble en del av Miljødirektoratet fra og med 2024. Midler til kjøp av tjenester til utredninger, planlegging og gjennomføring av ulike tiltak og prosjekter over Miljødirektoratets 21- post er økt med 98 millioner kroner. Midler til Miljødata, kap. 1410, er økt med 109 millioner kroner sammenlignet med 2023. 

Tildeling på verne- og sikringspostene er mer enn doblet, fra 998 millioner kroner i 2023 til 2,1 milliarder kroner i 2025. Økningen er knytta til skogvern, som alene utgjør over 1,8 milliarder kroner av totalbeløpet i 2025. Tildelingen i 2025 inkluderer 320 mill. kroner i overførte ubrukte midler fra 2024. 

Tildelte midler til opprydding i forurenset bunn og sjøgrunn er redusert med 114 mill. kroner sammenlignet med 2023. Reduksjonen skyldes at de store oppryddingsprosjektene i Bergen og Hammerfest er avsluttet, og det ikke er satt i gang nye store prosjekter. Tildelingene til slike prosjekter varierer fra år til år, avhengig av status og behov i prioriterte oppryddingstiltak. 

 Analyse av utnyttelsesgrad 

Utnyttelsesgraden viser hvor stor andel av de tildelte midlene som er brukt innenfor ulike budsjettposter. Analysen av utnyttelsesgraden for 2023-2025 gir innsikt i hvordan midlene er disponert over tid, og hvilke poster som har hatt størst avvik fra planlagt bruk. 

** Tallene inkluderer samtlige tildelinger og mottatte belastningsfullmakter.  

Post 01-29, alle kapitler - driftspostene 

Utnyttelsesgraden på driftspostene viser hvor stor andel av de bevilgede midlene som faktisk er utbetalt i løpet av året. I 2025 var utnyttelsesgraden på driftspostene 95 prosent, og på samme nivå som tidligere år.  

Direktoratet har en stor og bred oppgaveportefølje, og har hatt en stor aktivitetsøkning de siste årene. Det pågår en kontinuerlig jobb med å tilpasse driften til tilgjengelige budsjettrammer. Midlertidige vakanser som følge av et krevende arbeidsmarked, forsinket fremdrift og redusert omfang i enkeltprosjekter er noen av årsakene til at driftspostene aldri vil bli benyttet fullt ut.

Post 30-4945, alle kapitler - investeringsposter 

I 2025 var utnyttelsesgraden på 49 prosent, en markant nedgang fra 90 prosent i 2023 og 73 prosent i 2024. Hovedårsaken til denne reduksjonen er en stor tildeling til skogvern i nysalderingen av statsbudsjettet for 2025. Siden tildelingen kom sent på året, var det begrenset mulighet til å benytte midlene innen samme budsjettår, noe som førte til at en del investeringer ble forskjøvet til 2026. Slike bevilgninger ofte krever omfattende planlegging, godkjenningsprosesser og koordinering med eksterne aktører, noe som kan føre til forsinkelser. 
 
Post 50-89, alle kapitler – tilskudd og overføringer til andre 

I 2025 var utnyttelsesgraden for post 50-89 (tilskudd og overføringer til andre) på 98 prosent. Dette er på samme nivå som i 2023 og marginalt høyere enn i 2024. Det er naturlig at utnyttelsesgraden varierer fra år til år, da utbetalingene påvirkes av både overslagsbevilgninger og antall mottatte tilskuddssøknader. 

Flere av våre tilskuddsposter er basert på overslagsbevilgninger, hvor midlene varierer ut fra faktiske behov og tilskuddsordningens søknadsgrunnlag. Dette betyr at utbetalingene kan variere fra år til år, avhengig av faktorer utenfor vår kontroll, slik som søknadsmengde og prosjektenes framdrift​.

Driftsutgifter 

Miljødirektoratets samlede driftsutgifter har økt jevnt de siste årene. Den store satsingen på frivillig skogvern medfører en økning på 15 prosent i perioden 2023-2025. Ser vi bort fra denne, er økningen i driftskostnader 11 prosent, og i tråd med lønns- og prisvekst. 

*Fra 2025 inkluderer beløpet utbetalinger til vern, som til og med 2024 ble rapportert som en investeringskostnad. Beløpene for driftsutgifter i 2023 og 2024 er korrigert tilsvarende for at de skal være sammenlignbare med 2025. Fra 2025 er kostnader knyttet til utvikling av immaterielle eiendeler ført som investeringskostnad. Tallene er IKKE korrigert for dette, men beløpet utgjør 120 139 968 kroner i 2025.

** Fra 2025 føres utgifter til konsulenttjenester knyttet til IT- utvikling som en investeringskostnad. Beløpet er inkludert her. 

Diagrammet under viser fordelingen av direktoratets driftsutgifter i 2025, som omfatter både administrativ drift og faglig aktivitet. Utgiftene er ført på driftsposter (post 01, 21 og 23) uavhengig av kapittel/post, i tillegg til verne- og sikringsposter under kap. 1420 (post 30-39).

Oversikt over driftsutgiftene i diagrammet under inkluderer alle poster som ikke er tilskuddsposter eller overføringer til andre, det vil si postene 01, 21, 23 og 30–39.

Diagrammet viser at 29 prosent av direktoratets driftsutgifter er utbetalinger til erstatninger og vederlag ved områdevern.  

33 prosent av direktoratets driftsbudsjett går til kjøp av eksterne tjenester, "utrednings- og fagtjenester" (30 prosent) og "kjøp av tjenester til drift" (tre prosent), som er avgjørende for kunnskapsinnhenting og miljøforvaltning, hvorav: 

•  omtrent 91 prosent går til 

• fagprosjekter– utredninger og analyser som danner faglig grunnlag for miljøforvaltning og politikkutvikling.  

• kartlegging og overvåking av natur og miljø – grunnlaget for å vurdere miljøtilstanden og identifisere nødvendige tiltak, i hovedsak finansiert over kap. 1410 post 21, Miljødata. 

• tjenestekjøp fra Statens naturoppsyn (SNO) – oppsyn med verneområder, ulovlige inngrep i naturen og artsforvaltning. 

• planlegging og gjennomføring av andre tiltak og prosjekter innen alle resultatområder 

• resterende ni prosent er knyttet til direktoratets administrative drift.  

Utgifter til lokaler utgjør fire prosent av driftsutgiftene. Det inkluderer kontorlokaler i Trondheim, Oslo og Svolvær, og SNOs lokasjoner i de geografiske oppsynsområdene. 

Lønn andre driftsutgifter er tilnærmet uendret fra år til år, og utgjør 33 prosent i 2025.  
 
Reiseutgiftene er i stor grad knyttet til tilsynsvirksomhet, naturoppsyn og internasjonalt arbeid. I tillegg kommer reisekostnader som følge av reisevirksomhet mellom kontorene i Trondheim, Oslo og Svolvær.  

Direktoratets samlede driftsutgifter har nominelt sett økt med 14 prosent fra 2023 til 2025. Korrigert for endring i konsumprisindeksen har driftsutgiftene økt med 7 prosent i perioden. 

Lønnsutgiftene er økt med om lag 20 prosent i denne perioden. Økningen skyldes både generell lønnsvekst og økning i antall utførte årsverk.  
 
Lokalkostnadene økte med 12 prosent fra 2023 til 2024. Økningen skyldes prisstigning, utgifter til lokaler i Svolvær fra 2024 og ombygging av lokalene på Helsfyr i 2025. Fra 2024 til 2025 er kostnader til lokaler redusert med fire prosent som følge av redusert areal på Helsfyr. Netto er Miljødirektoratets lokalkostnader økt med åtte prosent fra 2023 til 2025. 

Miljødirektoratet har et stort omfang av tjenestekjøp, finansiert over flere poster over statsbudsjettet. Den isolert største utgiftsområdet er kartlegging og overvåking av natur, etterfulgt av kostnader til miljøfaglige utredninger, evalueringer og analyser, og utvikling og drift av IT- løsninger. I tillegg kjøper direktoratet en rekke tjenester i forbindelse med blant annet vern av og tiltak i natur, oppgaver på klima- og forurensningsområdet, og i tilknytning til internasjonal aktivitet. Kostnader til kjøp av eksterne tjenester viser en nedgang fra 2024 til 2025. Dette skyldes at kostnader for til sammen 120 mill. kroner i 2025 er ført som investering i immaterielle eiendeler. Korrigert for dette er kostnader til kjøp av eksterne tjenester i 2025 til sammen 1,048 mrd. kroner, en økning på 146 mill. kroner fra 2023. Over en tredel av økningen skyldes prisstigning, og ut over dette er økningen knyttet til kjøp av tjenester til utvikling av IT- løsninger og konsulenttjenester til utredninger, evalueringer og samfunnsøkonomiske analyser. 

Utbetalinger til vern øker som følge av regjeringens økte satsing på frivillig skogvern. 

Lønnsandel av driftsutgifter har vært stabil de siste årene. I 2025 utgjorde lønn 29 prosent av direktoratets totale driftsutgifter. Dette er en liten økning fra 27 prosent i 2023 og 2024, som skyldes at utbetaling av lønnsoppgjøret for 2024 ble utsatt til 2025. For driftsposten (kap. 1420 post 01) utgjør lønnsandelen 72 prosent i 2025. 

Lønnsutgifter per årsverk inkluderer alle lønnsutgifter inkludert pensjon, arbeidsgiveravgift, overtid, reisetid og andre ytelser, fordelt på antall utførte årsverk. Lønnsutgifter per årsverk for 2025 var 1 053 052 kroner, en økning på 10 prosent fra 2023 og 6 prosent fra 2024. Økningen gjenspeiler den generelle lønnsutviklingen i perioden, hensyntatt at lønnsoppgjøret for 2024 ble utsatt til 2025. 

Utgifter til konsulenter har økt med 89,1 mill. kroner fra 2024, etter en liten nedgang fra 2023. Se nærmere omtale under fellesføringene nedenfor.

Utgifter til reise og diett per årsverk er i 2025 på samme nivå som i 2023, etter en økning i 2024. 

Driftsinntekter 

De samlede driftsinntektene (post 01-09) i direktoratet var på 261 millioner kroner i 2025. 

****  Inntektene inkluderer også kjemikaliekontroll (kap. 3640 post 04)

Gebyrer på forurensningsområdet, inkludert kjemikaliekontroll og statsforvalternes miljøvernavdelinger, utgjør 72 prosent av inntektene. Den største inntektskilden på dette området er gebyrer knyttet til avfallshåndtering, tilsynsaktivitet og konsesjonsbehandling.

Inntekter knyttet til internasjonale oppdrag utgjør 20 prosent, hvor de største inntektene kommer fra utviklingssamarbeid og bistandssamarbeid innen olje og energi.  

Inntektene er økt med 37 prosent fra 2023 til 2025, fra 190 til 261 millioner kroner.  

Etter at ansvaret for høstbart vilt ble flyttet til Landbruksdirektoratet, har vi ikke lenger gebyrinntekter fra jegerprøven. Videre er det en nedgang i inntektene ført over Arbeidstilsynets post for kjemikaliekontroll. Dette skyldes endret fordeling av inntektene, og medfører en tilsvarende økning i gebyr på forurensningsområdet.

Direktoratets gebyrinntekter på forurensningsområdet er økt med 78 prosent. Inntektene som statsforvalternes miljøvernavdelinger tar inn på forurensningsområdet er økt med 35 prosent i perioden. Økningen i gebyrinntekter skyldes oppdaterte satser, innføring av gebyrer på nye områder og økt aktivitet. Direktoratet jobber kontinuerlig med å vurdere nye områder som bør finansieres av gebyrer. I 2025 innførte vi gebyrer knyttet til omsetningskrav for biodrivstoff og tilsyn med produkter og leketøy (inkl. digitale tilsyn).  

I 2026 forventer vi at produsentansvar for tekstiler blir vedtatt i forskrift, med mulighet for å innføre gebyrer fra 1. januar 2027. 

Inntektene knyttet til internasjonal aktivitet har de siste årene ligget på samme nivå som før koronapandemien, og er økt med 10 prosent sammenlignet med 2023. 

For å gi et samlet bilde av utviklingen i direktoratets aktivitet over tid, viser tabellen under sentrale volumtall for perioden 2023–2025. Tallene viser hvordan ulike deler av virksomheten, fra medieomtale og nettaktivitet til dokument- og klagebehandling, har endret seg i perioden.

*Antall enkeltvedtak inkluderer returordningen for kasserte fritidsbåter. For 2023 utgjør dette 10 553 enkeltvedtak, for 2024 11 467 enkeltvedtak og for 2025 17 516 enkeltvedtak. 
**Antall medieklipp er basert på søk i medieovervåkningsverktøyet Infomedia. Søket inkluderer treff på enten Miljødirektoratet eller naturoppsyn»".  

***I 2024 ble det innført samtykke ved bruk informasjonskapsler på Miljødirektoratet.no. Dermed blir besøksstatistikken ufullstendig sammenlignet med tidligere år.   

****Miljøstatus ble betydelig endret i 2024 og har langt mindre innhold nå enn tidligere. 

 Synlighet i det offentlige rom  

I 2025 så vi at trenden med litt dalende interesse for klima- og miljøspørsmål ga noe mindre synlighet i mediene. Vi ser en dreining mot at en større andel av omtalen kommer i forbindelse med konkrete saker som er relevante for publikum utover det som handler om interesse for miljø. Mens vi i 2024 ble omtalt i rundt 19 000 artikler sank tallet til 17 000 for 2025. Samtidig ser vi en tendens til at vi i noe større grad blir nevnt i riksmedier med høyere rekkevidde. Pukkellaks og situasjonen rundt bjørnen i Jarfjord var de sakene som førte til mest omtale. 

Vår overordnede vurdering er at vi leverer godt på kommunikasjonspolitikken og instruksen. Vi ser at vi i mindre grad når unge, og vi har begrenset kunnskap om hvordan personer med innvandrerbakgrunn bruker våre kanaler. Dette gjør det vanskelig å vite om vi faktisk når disse målgruppene. Dette er en utfordring vi deler med flere, og det kan vokse til en større utfordring med tanke på å få gjennomslag for en god miljøpolitikk- og forvaltning fremover. Vi vil i 2026 vurdere hvordan vi kan følge dette opp. I tillegg vil vi prioritere arbeid med KI og styrke innsatsen for å motvirke feilinformasjon.  

 Postjournal og dokumenthåndtering 

Antall innsynsbegjæringer har økt med over 25 prosent siden 2023, og tyder på at klima og miljøspørsmål fortsatt har høy aktualitet. Antall inn- og utgående dokumenter øker for hvert år, og det er særlig inngående dokumenter som øker. Antall enkeltvedtak er omtrent på samme nivå som tidligere år. Omfanget av avgjorte klagesaker fra underinstans er redusert, sammenlignet med 2024, men er på samme nivå som 2023. Antall behandlede klager på direktoratets vedtak er stabilt og på samme nivå som i 2023 og 2024. 

 Klagesaker 

Avgjørelsene som tas i klagesakene er en viktig del av myndighetsutøvelsen vår, og vi fører register over klagesakene for å styrke arbeidet med enhetlig myndighetsutøvelse. Registeret gir oss informasjon om klager på ulike fagområder, herunder antall avgjorte saker, ikke avgjorte saker, utfall av klagesaksbehandlingen og saksbehandlingstid. 

For klagesaker mottatt fra underinstans er antall nye klagesaker i 2025 på omtrent samme nivå som i 2024, hhv. 392 og 374 klagesaker. I 2025 avgjør vi 316 klager, som er færre enn i 2024 hvor vi avgjorde 373 klager. Restansene har siden 2021 økt og øker også i 2025, fra hhv 111 til 244 klagesaker. For klager eldre enn et år har restansene økt fra 21 klager i 2023 til 51 klagesaker i 2025. Økningen i restansene må ses i sammenheng med den generelle økning i antall mottatt klagesaker fra 2021 til og med 2024. Det er særlig klager på vedtak knyttet til naturmangfoldloven, og mer spesifikt fredet rovvilt, hvor restansene øker mest. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2025 er i underkant av 8 måneder. 

For klager på våre vedtak er det i 2025 en liten økning i mottatte klager sammenlignet med 2024, fra hhv 101 til 113 klager. Antall klager som avgjøres er stabilt. I både 2024 og 2025 ble det avgjort 108 klagesaker. Fortsatt reduseres restansene fra 53 klager i 2021 til 33 i 2025. Antall klager eldre enn et år er stabilt fra 13 klager i 2023 til 12 klager i 2024 og 2025. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2025 er i underkant av 5 måneder.