Tverrgående

Prioriteringen har forankring i miljømål 4.3 og bidrar til miljømål innen klima, forurensning og natur. 

Vi har lagt fram forslag til nye virkemidler for å oppnå klima- og miljøeffekter av en sirkulær økonomi, og flere av resultatene fra arbeidet er nå dokumentert i offentlige rapporter3. Dette inkluderer blant annet forskriftsregulering av nye produsentansvarsordninger, innspill til regjeringens ekspertgruppe for virkemidler for sirkulær økonomi, bidrag inn i arbeidet med samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, samt integrering av sirkulær økonomi i veiledningene til Statlige planretningslinjer for klima og energi. Videre har vi utviklet nasjonale indikatorer som måler effekten av sirkulær økonomi i Norge for å kunne måle effekter av sirkulær økonomi over tid, og SSB publiserer tallene i sine offentlige rapporter, senest i Nasjonale indikatorer for sirkulær økonomi (2025)4. 

Sirkulær økonomi blir nå bedre integrert i regelverk som ikke er klassiske miljøregelverk, bl.a. innen bærekraftig finans og industri. Dette er et viktig skifte i hvordan vi regulerer ressursbruk. Når ressursbruk står for store deler av både klimaendringer og naturtap, er sirkulær økonomi et av de viktigste virkemidlene for å redusere miljøbelastningen. Integreringen er også styrket i forvaltningen, blant annet gjennom SPR‑veiledningene i planlegging, gjennom Klimasats i klimaarbeidet og gjennom nye krav til design, ombruk og gjenvinning i produkt‑ og verdikjederegelverket. Samtidig er utviklingen fortsatt ujevn mellom fagområder.

Vi jobber med å styrke hensynet til sirkulær økonomi i klimaarbeidet, blant annet gjennom Klimasats, som støtter prosjekter som reduserer ressursbruk. Ordningen bidrar til at vi fanger opp miljøutfordringer som ikke vises i tradisjonelle utslippsmålinger, for eksempel gjenbruk av byggematerialer, mindre matsvinn og mer effektiv bruk av kjøretøy. Nye krav fra KLD om at midlene skal gå til mer kvantifiserbare utslippskutt kan svekke ordningens rolle som virkemiddel for sirkulær økonomi. 

Sirkulær økonomi kan styrke både klima- og naturarbeidet ved å redusere behovet for nye råvarer, begrense avfall, redusere forurensning og bidra til å bevare naturmangfold. Ved å forlenge levetiden på produkter og bruke ressursene mer effektivt, reduseres presset på naturen og klimagassutslippene. På nasjonalt nivå er hele samfunnet fortsatt i en tidlig fase i arbeidet med å nå målene for en sirkulær økonomi, og vi må jobbe systematisk fremover for å realisere potensialet.  

Vårt arbeid med regelverk og virkemidler fremmer nå i større grad bærekraftige produkter og verdikjeder og støtter overgangen til en sirkulær økonomi og oppfyllelsen av EU-mål5. De nye kravene bidrar til lengre levetid og ombruk av produkter, reduserer ressursbruk og miljø- og klimabelastning, og sikrer tilgang til materialgjenvunnet materiale. I 2025 har vi blant annet arbeidet med krav til innblanding av materialgjenvunnet plast i drikkeflasker og nye krav under økodesignforskriften som skal gjøre mobiltelefoner og nettbrett mer robuste, holdbare og enklere å reparere. For å lykkes må vi likevel effektivisere og prioritere gjennomføringsarbeidet, slik at norske aktører ikke henger etter i den europeiske omstillingen. 

Tilsyn er viktig for å sikre at nye krav skal gi reell klima- og miljøgevinst, og vi har derfor lagt vekt på kontrollerbare krav i våre forslag til endringer i flere forskrifter, for eksempel avfallsforskriften og nye ordninger for utvidet produsentansvar.

Miljødirektoratets rolle som nasjonal økodesignmyndighet og for bærekraft i prioriterte verdikjeder, blir mer avklart i takt med vårt arbeid for å gjennomføre disse EU-regelverkene. Dette innebærer ansvar for å utvikle forslag til hvordan krav til produktdesign, levetid og gjenvinning skal gjennomføres i Norge, og å veilede aktører i prioriterte verdikjeder med stor miljøbelastning – som tekstil, elektronikk og bygg. Vi har styrket vår kompetanse på disse områdene. Dette vil få betydning for hvordan produkter utformes og omsettes, og bidra til å redusere miljøpåvirkningen gjennom hele livsløpet. NVE vil fortsatt ha ansvar for sine relevante områder under økodesignforordningen. 

Til tross for fremskritt, er det fortsatt betydelige utfordringer med kapasitet og gjennomføring av komplekse regelverk – særlig hos kommuner og statsforvaltere. Mange kommuner mangler kompetanse og ressurser til å følge opp krav innen anskaffelser, ombruk og lokal gjenvinning, mens statsforvalterne har begrenset kapasitet til å veilede. Dette svekker virkemidlenes effekt og viser behovet for mer målrettet innsats. Norge har fortsatt et stykke igjen før økonomien kan regnes som sirkulær.

Styringsparametere under prioritering 1: 

1.1 Sirkulær økonomi er godt integrert i forvaltningens tiltak og virkemidler på alle relevante fagområder. Kunnskap og forpliktelser fra arbeidet i EU og globalt er en del av vurderingene. 

1.2 Regelverk, tiltak og virkemidler fremmer bærekraftige produkter, forbruk og verdikjeder. 

1.3 Miljødirektoratets rolle som nasjonal økodesignmyndighet og for bærekraft i prioriterte verdikjeder, er avklart.  

Prioriteringen har hovedforankring i klima- og miljømål 1.1

Kommunene får et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for bruk i arealplanleggingen, og bedre veiledning om hvordan kunnskapsgrunnlaget bør tas i bruk. Effekten av dette er meget varierende. Det fattes for mange beslutninger om endret arealbruk uten at konsekvensene for klima- og miljøinteressene er tilstrekkelig utredet, og uten at disse hensynene tillegges avgjørende vekt når vedtak fattes.  

En av årsakene til manglende effekt er at det i begrenset grad er utarbeidet regionale planer og vurderinger av hvor ny areal- og kraftkrevende industri og næringsaktivitet bør lokaliseres ut fra hvilke konsekvenser slik arealbruk vil gi for klima- og miljøinteressene. En konsekvens av dette er at kommunene konkurrerer om å tilrettelegge for areal- og kraftkrevende næring og industri, i de fleste tilfeller med betydelige negative konsekvenser for klima og miljø. En viktig oppgave framover er å bidra til at kommunene i større grad utnytter potensialet for fortetting og transformasjon i eksisterende arealer for utbygging, før nytt naturareal settes av til utbyggingsformål.  

Vi skal bidra til at kommunene har et best mulig kunnskapsgrunnlag om klima- og miljøinteresser, og tilby relevante verktøy og god veiledning i hvordan slik kunnskap kan benyttes i konkret arealforvaltning. Statsforvalterne skal ha den direkte kontakten og veiledningen av kommunene, og vår rolle er å sette statsforvalterne i stand til å gjøre dette. Som et ledd i dette arbeidet har vi fått gjennomført en kartlegging av ledig regulert næringsareal. 

Tydelig og tidlig involvering fra statsforvaltere i planprosessene er viktig for gode prosesser, men lite kapasitet hos statsforvalterne er fortsatt en utfordring for å oppnå full effekt av arbeidet med veiledning. I 2025 har vi oppdatert og forenklet vår veiledning "Klima- og miljøhensyn i arealplanlegging". Dette gir relevant informasjon både om nasjonale og internasjonale føringer om klima og miljø, kunnskapsgrunnlaget, virkemidler i plan- og bygningsloven, og gjør klima- og miljøinteressene lettere tilgjengelig for kommunene. Det vellykkede samarbeidet med KDD om den godt besøkte webinarserien "Kunnskapsarena for klima og natur i planleggingen" ble videreført med fem webinarer i 2025. 

Samtidig har vi jobbet med forbedring av vår veiledning om konsekvensutredninger for klima og miljø, slik at beslutninger om arealendringer skal bygge på tilstrekkelig og relevant kunnskap. Vi har også startet arbeidet med å utvikle en veiledning for konsekvensutredning av overordnet plan. Vi ser at det i dag er begrenset kunnskapsinnhenting og varierende kvalitet ved konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel, og at krav om ny kartlegging skyves til reguleringsplan. Det gjør at areal settes av til utbyggingsformål uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke miljøinteresser som blir berørt.

Ny statlig planretningslinje for klima og energi, vedtatt i desember 2024, gir tydelige føringer for hvordan hensynet til klimagassreduksjon skal ivaretas i arealplanleggingen. Det er likevel usikkert hvor tungt hensynet til klima vektes i de endelige arealplanvedtakene. Sammen med NVE har vi skrevet forslag til en første versjon av veiledning til SPR klima og energi. Vi må fortsette å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag og styrke vår veiledning om hvordan kunnskapen og føringene skal benyttes i arealforvaltning. Det jobbes med å gjøre veiledningen vår mer samordnet og tilgjengelig, blant annet innen temaene tilrettelegging for sirkulær økonomi, bruk av UFF-rammeverket i arealplanlegging, og avveining av hensynene klima-natur-energi (utdypet i P8).  

I samarbeid med en rekke etater og KS har vi jobbet med å etablere arbeidsverktøy for klima i kommunal arealplanlegging. Den viktigste prioriteringen i årets arbeid var å få på plass en kartbasert klimakalkulator som blir tilgjengelig for alle kommuner (se oppdrag 86 i tildelingsbrev fra KLD). Denne vil bidra til mer kunnskapsbaserte avveininger og gi et godt grunnlag for å unngå å planlegge aktivitet som gir unødvendige klimagassutslipp. 

Rundskriv T-2/166 ble revidert i mai 2025, og gir nå tydeligere føringer, bl.a. knyttet til massehåndtering, klimagassreduksjon og klimatilpasning. Som et resultat av statsforvalternes arbeid over flere år har kommunenes saksbehandlere fått økt kjennskap til innholdet i rundskriv T-2/16, men det varierer hvilket gjennomslag klima- og miljøinteressene får når beslutninger skal fattes. Det er behov for at vi utvikler veiledning knyttet til T-2/16 med kommunene som målgruppe, slik at de lettere forstår og bruker rundskrivet aktivt, både i sin saksbehandling og i kommunikasjon med lokalpolitisk beslutningsnivå i kommunen. Dette vil skape mer forståelse for hvilke klima- og miljøhensyn en må ta i arealplanleggingen og også bidra til en mer effektiv plansaksbehandling ved at en kan unngå en forsinkende innsigelsesprosess. 

Miljødirektoratet har det siste året publisert flere nasjonalt heldekkende digitale kart, som naturskogkartet7 og hotspotskartet. Dette er kart basert på fjernmåling og modellering som angir sannsynlighet for hvor visse miljøkvaliteter kan finnes. Slike kart vil inngå som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget ved overordnet arealforvaltning, og som grunnlag for å identifisere områder hvor ytterligere kunnskap bør framskaffes før beslutninger om endret arealbruk. Det er behov for at vi utarbeider veiledning om hvordan slike modellerte og fjernmålte kart bør brukes i arealforvaltningen. Det er også lansert en første versjon av et kart over "grå arealer"8. Dette kartet vil gjøre det enklere for kommunene å planlegge utbygging i allerede utbygde områder for å unngå å ta i bruk naturareal til nye utbyggingsformål. 

Gjennom ordningen Natursats er det i 2025 gitt tilskudd til å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold, gjennomføre planrevisjoner og gjennomføre naturfremmende areal- og kunnskapstiltak. Dette bidrar til at kommuner og fylkeskommuner får et bedre grunnlag for å kunne ta hensyn til viktige klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning.  

Vi mangler i dag datagrunnlag for å måle utviklingen av nedbyggingen av ”særlig viktig natur”, slik det er definert i rundskriv T-2/16. Før man kan starte en slik regelmessig måling må det utvikles kartleggingsmetoder som fanger opp denne type natur. En må først etablere et nullpunkt, og deretter sette opp regelmessige kartlegginger. Dette vil utvikles videre gjennom naturregnskapsarbeidet og etableringen av nasjonalt og kommunale delregnskap for utbredelse av økosystemer. Det vil ikke innen overskuelig fremtid være mulig å kartlegge all type natur definert som ”særlig viktig natur” i rundskriv T-2/16. Det beste vi har i dag er muligheten for å si noe overordnet om hvor mye naturareal som anslagsvis bygges ned. Basert på historisk nedbygging av naturareal, anslås den årlige nedbyggingen av naturareal generelt (ikke avgrenset til "særlig viktig natur") å være i intervallet 35-40 km². 

Styringsparametere under prioritering 2: 

2.1 Kommunene har kunnskap, verktøy og veiledning som legger til rette for at viktige klima- og miljøinteresser jf. rundskriv T-2/16 tas hensyn til i arealforvaltningen.  

2.2 Kommunene har utnyttet potensial for fortetting og transformasjon i eksisterende arealer for utbygging før nytt naturareal settes av til utbyggingsformål.  

2.3 Nedbyggingen av særlig viktige naturarealer er redusert.  

digitaliseringsstrategi og St. meld. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden9.

Samfunns- og trusselbildet utvikler seg raskt og stiller høye krav til oss. I 2025 har vi derfor videreutviklet og løpende forbedret våre styrende dokumenter slik at de er oppdaterte og tilpasset utviklingen, og støtter etterlevelse av både sikkerhetsloven og Instruks for samfunnssikkerhet. 

Utviklingen på dette området går raskt, og det er særlig krevende å opprettholde god sikkerhetstilstand i rollen som leverandør av felles IKT til etatene i sektoren. Vi ser god effekt av styrkingen av arbeidet med overvåking av digitale tjenester for alle etater vi leverer IT-drift til. 

Utbedring av sårbarheter er ressurskrevende og ofte kostbart. Vi gjennomfører jevnlige inntrengningstester av både infrastruktur og IT-produkter. Vi har derfor kartlagt de viktigste forretningsprosessene og hvilke IT-produkter som understøtter disse, for å revidere og spisse direktoratets kontinuitetsplan. 

Som følge av et stramt arbeidsmarked og stor etterspørsel etter ansatte med sikkerhetskompetanse, er det krevende å opprettholde et robust nok nivå. Vi har derfor knyttet til oss ekstern bistand mens vi gjennomfører rekrutteringsprosesser for å sikre kontinuitet, etterlevelse og stabil drift i sikkerhetsorganisasjonen. 

Styringsparametere under prioritering 3: 

3.1 Kontinuitetsplaner og beslutningsprosedyrer er utviklet for alvorlige IKT-sikkerhetshendelser på felles IKT-driftsplattform.  

3.2 Krav gitt i sikkerhetsloven er ivaretatt gjennom etatens arbeid med forbyggende sikkerhet.  

3.3 Krav gitt i «Instruks for samfunnssikkerhet» er ivaretatt gjennom virksomhetens arbeid med samfunnssikkerhet.  

Prioriteringen er ikke direkte knyttet til konkrete miljømål, men følger den nasjonale digitaliseringsstrategien

Samordning av nasjonale miljødata er viktig fordi dataene er premissgivende for kunnskapsgrunnlag. For å kunne utnytte dataene effektivt må data være FAIR10. Det innebærer at de må beskrives slik at brukerne finner dataene, og at de er tilgjengelige, sammenlignbare og gjenbrukbare. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår, men vi jobber kontinuerlig og systematisk med å forbedre dataflyten for miljødata. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for en effektiv infrastruktur for lagring og tilgjengeliggjøring av data som andre enn oss kan ha nytte av. Miljødirektoratet er gitt et samordningsansvar for miljødata, men det er behov for klargjøring fra departementet på hva dette ansvaret innebærer. 

Vi arbeider med kompetanseutvikling i organisasjonen for å kunne benytte data mer effektivt, både i oppgaver som innebærer samarbeid fra ulike fagseksjoner og i oppgaver hvor vi samarbeider med andre direktorater. Vi har etablert en data- og analyseplattform og gjennomført kompetanseheving på bruk av datavisualiseringsverktøy. Dette har bidratt til at vi er et skritt på veien mot å jobbe mer effektivt med data. 

Bedre datatilgang og ny teknologi gjør at vi raskere kan utvikle løsninger som effektiviserer arbeidsprosesser. For å kunne håndtere den økte mengden med regelverk vi skal forvalte som følge av EUs grønne giv, etablerte vi et tverrfaglig team som har jobbet smidig med å designe en effektiv arbeidsprosess. Teamet har også tatt i bruk ny teknologi, noe som gjorde at vi raskt kunne utvikle en løsning for saksbehandlerne som skal jobbe med oppgaver knyttet til klimakvoter. 

Vi har blitt bedre på å forstå våre brukeres behov gjennom designprosesser før vi lager digitale løsninger. Dette bidrar til at vi utvikler tjenester som er nyttige, brukervennlige og i tråd med kravene om offentlige, digitale tjenester. Vi har etablert retningslinjer for bruk av KI, og vi har en pilot som tester generativ KI for å effektivisere administrative prosesser, nyhetsmeldinger, innsynsprosesser og høringer. Vi har etablert et prosjekt for å styrke vår digitale kompetanse, og samarbeider tett med andre offentlige virksomheter.  

Arbeidet med miljødata er et kontinuerlig arbeid som organiseres gjennom ulike overvåkings – og kartleggingsprogrammer. Overvåkingsprogrammene våre er inne i sitt siste år i en kontraktsperiode på fem år. Vi har gjennomført en omfattende gjennomgang av miljøovervåkingen i 2025. Denne gjennomgangen har resultert i flere viktige forbedringer som vil effektivisere og styrke overvåkingen. Vi anskaffer nå flere overvåkingsprogram som inkluderer ny teknologi, blant annet undersøkelser av arter med miljø-DNA i vann og satellittovervåking av klorofyll i ferskvann. Gjennomgangen av miljøovervåkingen belyste at kunnskapen om lagring og tilgang til data fra miljøovervåkingen har vært for svak. For å forbedre dette har vi satt av midler og styrket vår kompetanse på miljødata. I utlysning av overvåkingsprogrammer for en ny programperiode stiller vi økte krav til datatilgang etter FAIR-prinsippet og krever en datahåndteringsplan i alle nye overvåkingskontrakter. Det inkluderer at data skal være åpne og kostnadsfritt tilgjengelige for videre bruk.  
 
Vi er godt i gang med å gå over til mer bruk av interaktive rapportformater som PowerBI i miljøovervåkingen. Dette vil effektivisere interne arbeidsprosesser. Fremover vil vi styrke kapasiteten til å analysere, publisere og tilgjengeliggjøre resultatene av disse dataene i større grad. I løpet av 2025 er Natur i verneområder og NIN hovedbase lest inn i dataplattformen11, og er nå tilgjengelig for andre brukergrupper og andre former for analyser en det som har vært mulig til nå. Overvåkingsdata er også lest inn i dataplattformen og det er plan for å inkludere flere de neste årene. I 2025 er data fra Vannmiljø-databasen12 lest inn, som muliggjør analyser av resultatene og tilgjengeliggjøring i interaktive rapporter for flere overvåkingsprogrammer. Vi arbeider kontinuerlig med å publisere og tilgjengeliggjøre resultater fra miljøovervåkingen, og vil fortsette arbeidet med å publisere flere overvåkingsrapporter i interaktive visualiseringsløsninger.  

Vi har i større grad tatt i bruk fjernmålte data (satellittbilder, flybilder og laser). Nye data supplerer gjenbruk av eldre data. Sammen med bruk av ny teknologi for prosessering, er vi i stand til å raskere lage bedre kart over store områder. Eksempler er Naturskogskartet13 og kartet over naturtyper i fjellet som begge ble levert i 2025.  

Naturtypekartlegging skjer nå i stor grad ved hjelp av ny teknologi, som maskinlæring (KI) og modellering. Dette effektiviserer kartleggingen og har blitt en etablert metode. Feltkartleggingen er blitt heldigital gjennom utvikling og bruk av kartleggingsapp. Vi tar i bruk teknologi som miljø-DNA14 og fjernmåling i miljøovervåkingen, bedrer datainfrastruktur og tetter kunnskapshull.  

Selv om vi har lagt ned betydelig innsats på kompetansebygging, datainfrastruktur og avtaler, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår på dette området. Utviklingen går raskt, og det vil derfor være behov for å prioritere innsats på området fremover. Arbeidet med å gjøre dataene mer åpne og standardiserte vil på sikt styrke og effektivisere både rapportering og indikatorutvikling.

Styringsparametere under prioritering 4:

4.1 Interne og eksterne arbeidsprosesser effektiviseres gjennom utnyttelse av data og teknologi, med høy nytteeffekt for eksterne brukere. 

4.2 Ny teknologi prøves ut i organisasjonen der det løser oppgaver bedre og mer effektivt. 

4.3 Gjennom å samle inn, lagre og tilgjengeliggjøre miljødata i åpen dataplattform styrkes og effektiviseres nasjonal og internasjonal rapportering og indikatorutvikling.  

Prioriteringen har hovedforankring i miljømål 1.2

Målrettet informasjon og veiledning bidrar til økt etterlevelse av miljøregelverket. Vi formidler informasjon om regelverk gjennom veiledning og dialog med publikum, foretak og relevante aktører, med mål om å redusere unødvendige anmeldelser.  

Vi har synliggjort vår rolle som kontrollmyndighet ved å dele resultater og sanksjoner fra kontroller gjennom sosiale medier, innsalg og nyhetsmeldinger. For eksempel fikk den landsdekkende tilsynsaksjonen av landbasert akvakultur stor oppmerksomhet og viste at næringen har et stort forbedringspotensial i etterlevelsen av miljøregelverket. Statsforvalterne skal følge opp at tiltak blir gjennomført i næringen.15 

Risikobasert innsats og tilstedeværelse over lengre tid har en tydelig allmennpreventiv effekt, men krever ressurser for å opprettholdes. Den risikobaserte tilnærmingen utfordres av EUs grønne giv, som stiller strengere krav til omfang og frekvensen av tilsyn. Avskogingsforordningen er et eksempel på et regelverk med høye krav til tilsynsfrekvens som det ikke vil være mulig å etterleve med gjeldende budsjettrammer. 

Tilsyn med netthandel har gitt stort gjennomslag i mediene, og vi blir i økende grad kontaktet som fagmyndighet. På oppdrag fra KLD har vi prioritert kontroller av aktører utenfor EU og økt antall kontroller av de produktene vi mener har høyest risiko. Kontrollene var en del av et EU-basert tilsynsprosjekt i regi av ECHA som pågikk i 2025. Den formelle rapporten vil utarbeides og foreligge i 2026. Markedsdynamikken er imidlertid utfordrende, med stadig nye kontrollobjekter, uregulerte handelsmønstre og manglende myndighet over nettbutikker utenfor EU. Effekten av kontrollene er derfor vanskelig å måle, men tilstedeværelse, kontinuitet og god informasjon er viktig for å gjøre forbrukere oppmerksomme på risikoen ved å handle varer utenfor EU.

I 2025 har også kontroll av tanklagring, ulovlig håndtering av brannskum, oppfølging av enkelthendelser i offshorenæringen og kontroll av ulovlig transport av avfall ut av Norge vært prioriterte tilsynsaktiviteter. Vi vurderer at intensivert og spisset kontrollvirksomhet og virkemiddelbruk bidrar til økt etterlevelse av regelverket. 
 
Vi har arbeidet med regelverksutvikling som skal redusere miljøkriminalitet. Sammen med Riksantikvaren leverte vi i desember 2024 forslag til lovendringer og høringsnotat til KLD. KLD har sendt forslag til endringer på høring med høringsfrist 25.02.2026. Alvorlige lovbrudd følges tett opp med ulike virkemidler, og i 2025 har vi anmeldt omtrent 300 saker til politiet. Aktiv bruk av overtredelsesgebyr har en preventiv effekt og brukes i økende grad på mindre alvorlige brudd, blant annet i verneområder og ved ulovlig fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk. Totalt er det i 2025 fattet 143 vedtak om overtredelsesgebyr etter naturmangfoldloven, lakse- og innlandsfiskloven, motorferdselloven, forurensningsloven, produktkontrolloven og svalbardmiljøloven. I 2025 har vi fortsatt arbeidet som ble påbegynt i 2024 med å etablere praksis for bruk av overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven. Av de totalt 143 vedtakene som ble fattet i 2025, er syv av disse knyttet til forurensningsloven og produktkontrolloven. Statsforvalterne fikk myndighet til å bruke overtredelsesgebyr på noen områder etter forurensningsloven fra 1. januar 2025. Vi har ikke oversikt over antall vedtak om overtredelsesgebyr som er fattet av statsforvalterne. For å bidra til enhetlig bruk av overtredelsesgebyr på forurensningsområdet har Miljødirektoratet utarbeidet en veileder til statsforvalterne og hatt flere presentasjoner og webinar om bruk av overtredelsesgebyr for statsforvalterne.  

Miljødirektoratet har evaluert refusjonsordningen for innsamling av brukt HFK- og PFK-gass. På bakgrunn av evalueringen har vi i 2025 kommet med en anbefaling om endret refusjon på innsamlet HFK- og PFK-gass. Endringen vil hindre at ordningen misbrukes og redusere statens kostnader uten at det går ut over miljøet.  
 
Effektiv innsats mot miljøkriminalitet krever tett samarbeid med toll, politi, kystvakt og andre. Oppdaterte rutiner for rapportering fra feltarbeid til Tolletaten og Økokrim har bidratt til raskere informasjonsflyt ved mistanke om miljøkriminalitet. Vi bidrar til Tolletatens årlige nasjonale trusselvurdering, og gjennom felles prioriteringer oppnår vi størst effekt. I tillegg er det etablert et samarbeid med Økokrim knyttet til forvaltning av klimakvoteregisteret. 

Samarbeidsaksjoner har ført til økt forståelse av de ulike etatenes utfordringer og muligheter for håndtering av miljøkriminalitet. Direktoratet har deltatt i aksjoner der alvorlig miljøkriminalitet er avdekket, og vi har økt samarbeidet mot internasjonal faunakriminalitet. Dialog med politiet har også vært viktig for å standardisere reaksjoner på enkle avvik under kontroll.

Vi har inngått en samarbeidsavtale med Tolletaten som klargjør ansvaret for sanksjonering av brudd på CITES-forskriften. Mindre alvorlige saker følges nå opp av Miljødirektoratet med overtredelsesgebyr, i stedet for at Tolletaten anmelder. Samarbeidet med Tolletaten er også styrket på import av kjemikalier, noe som har bidratt til å avdekke flere ulovlige forsendelser. I tillegg deltar vi i markedstilsynsnettverket, som samler alle varetilsyn og styrker samarbeidet på tvers av sektorer. 

Styringsparametere under prioritering 5: 

5.1 Økt forebygging av miljøkriminalitet og økt etterlevelse av miljøregelverket, med særlig vekt på forurensnings- og avfallsregelverk.  

5.2 Det risikobaserte kontroll- og sanksjonsregimet virker reelt og mer allmennpreventivt mot overtredelser av regelverket.  

5.3 Effektivt samarbeid med andre etater for å oppnå størst mulig effekt.  

Prioriteringen er relevant for en lang rekke klima- og miljømål.

Bærekraftsarbeid og bærekraftsrapportering er en integrert del av virksomheten for stadig flere aktører, både private og offentlige. De sentrale EU-regelverkene med taksonomien og EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) er tatt inn i norsk lov, og Miljødirektoratet har en rolle med å veilede og bidra med faglige råd innen våre områder.  

Vi lanserte nye veiledningssider for bærekraftsrapportering i februar 2025. Veiledningen er nå spisset mer mot de to hovedmålgruppene – næringslivet og statlige virksomheter – og har nå vesentlig mer informasjon om blant annet natur- og klimarisiko. Våre veiledningssider er tematisk oppbygget og ikke direkte knyttet til de enkelte rapporteringskravene. Det er likevel viktig at vi klarer å holde veiledningen oppdatert når det kommer større endringer i regelverket, som i pakken med forenklinger av regelverket (Omnibus 116) som ble lagt fram 26. februar 2025. Denne inneholder omfattende forenklinger og utsettelser knyttet til CSRD, Aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive, CSDDD) og taksonomien. Formålet er å redusere byrdene, forenkle kravene og gjøre regelverket mer harmonisert og proporsjonalt.  

Endringsforslagene fra Europakommisjonen har skapt usikkerhet blant aktørene om hva som er gjeldende krav og hva som vil bli gjeldende krav fremover. Forenkling av rapporteringskravene er etter vår vurdering positivt og nødvendig for at det faktiske endringsarbeidet skal få nødvendig oppmerksomhet. Det er samtidig krevende å gjøre vurderinger av effekten av endringer i regelverk som kun delvis er gjennomført (første obligatoriske rapportering var for 2024). Vi har levert faglige innspill til KLD på foreslåtte endringer i relevant regelverk (blant annet taksonomien CSRD med rapporteringsstandarder1, forordning om ESG-rangering, oversettelse av frivillige standarder/VSME m.m.). Vi følger også internasjonale fora for å lære av utviklingsarbeid i andre land og utveksle erfaringer med og innspill til kontinuerlige endringer i regelverket 

Vi opplever utover dette stor etterspørsel etter utslippsfaktorer for bærekraftsrapportering. Miljødirektoratet deltar i et nordisk prosjekt for å utvikle en felles nordisk database over utslippsfaktorer, foreløpig med prioritet på Scope 1 (utslipp fra kilder virksomheten selv eier eller kontrollerer) og 2 (indirekte utslipp fra kjøpt energi brukt av virksomheten) 17. Vi jobber også for mer tverretatlig samarbeid om utvikling av faktorer, blant annet med NVE og DFØ. Vurderingen av hvor langt vi skal gå i å tilgjengeliggjøre utslippsfaktorer på Scope 3 (øvrige indirekte utslipp i verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms) pågår.  

Miljødirektoratet samarbeider med flere andre statlige aktører som også har ansvar knyttet til bærekraftsrapportering, for å få innspill på behov og sikre helhetlig veiledning og informasjon. For brukerne av veiledning om bærekraftsrapportering er det en utfordring at veiledning og forventning ikke er mer samlet, koordinert og tilgjengelig. Miljødirektoratet har, sammen med en rekke andre etater, pekt på behov for bedre nasjonal koordinering og for å avklare forventninger og ansvarsfordeling for veiledning mellom ulike myndigheter.  

Styringsparametere under prioritering 6: 

6.1 Tilrettelegging av informasjon som er relevant for selskaper og statlige virksomheters bærekraftsrapportering, som blant annet klimagassregnskap.  

6.2 Relevante faglige vurderinger til departementet om operasjonalisering av kriterier i EUs taksonomi 

Prioriteringen følger opp tverrgående bistandsarbeid og er ikke direkte knyttet til konkrete klima- og miljømål. 

Kompetansen vår er etterspurt på en rekke tematiske områder, og det er god framdrift i arbeidet med å etablere og videreutvikle institusjonssamarbeid, både under kunnskapsbankprogrammene i samarbeid med Norad og i miljøavtalelandene (India, Kina og Sør-Afrika) i samråd med KLD.

Under miljøavtalene som KLD har med Kina, India og Sør‑Afrika har hovedvekten av samarbeidet i 2025 vært med Kina og India. I Sør-Afrika har vi videreført partnerskapet om forebygging og håndtering av plastavfall der et hovedfokus de siste årene har vært på utvidet produsentansvar (EPR). Samarbeidet med de tre landene omfatter prosjekter innen klima, naturmangfold og forurensning/marin forsøpling, og bidrar til å støtte internasjonale prosesser, gi Norge økt innsikt i landenes forhandlingsposisjoner og styrke den globale politiske dialogen om internasjonale miljøutfordringer. 

I Kina har vårt mangeårige faglige samarbeid med kinesiske miljømyndigheter vært knyttet til utviklingen av et nasjonalt marked for handel med klimakvoter som ble avsluttet i 2025, etter 13 år med tett og konstruktivt samarbeid med kinesiske miljø- og klimamyndigheter på nasjonalt nivå. Prosjektet har vært gjennom tre faser og omfattet utvikling av metodikk og regelverk, etablering av kvoteregister og rapporteringssystem, kapasitetsbygging i forvaltningen og løpende policy‑dialog. Norge og EU har vært de viktigste internasjonale bidragsyterne i arbeidet med å støtte opp under etableringen av Kinas nasjonale kvotesystem. 

Miljødirektoratet deltar også i faglige samarbeid med Kina om metan, plast, kjemikalier, naturmangfold og klimatilpasning. Et eksempel på en aktivitet i dette samarbeidet er at vi i november 2025 gjennomførte en prosjektreise til Tianjin for å delta på Kinas årlige tekniske koordineringsmøte om implementering av Stockholm‑konvensjonen. Miljødirektoratet presenterte europeisk PFAS‑arbeid og deltok i erfaringsutveksling med myndigheter som ga oppdatert innsikt i Kinas arbeid med farlige kjemikalier og styrket det bilaterale miljøsamarbeidet. 

I India har vårt samarbeid vært knyttet til integrert havforvaltning og ble i 2025 videreført og utvidet gjennom et nytt prosjekt om integrert havforvaltning og økosystemregnskap, som skal vare frem til 2030. Dette samarbeidet ble trukket fram av India i G20 og ble også presentert i et høynivå sidearrangement under FNs havkonferanse i Nice i juni 2025, hvor Miljødirektoratet delte erfaringer fra arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder.  

Et annet mangeårig samarbeidsprosjekt som støtter bærekraftig kjøling og oppvarming i India, gikk inn i sin tredje fase i 2025 og skal vare til 2029. I dette prosjektet har Miljødirektoratet delt erfaringer med regulatoriske virkemidler og teknologiutvikling knyttet til naturlige kjølemedier som kan erstatte bruken av HFK gasser. Miljødirektoratet har også bidratt faglig i dialoger og forberedelser til mulige nye samarbeidsaktiviteter knyttet til plastforurensning, marin forsøpling og sirkulær økonomi.  

Miljødirektoratet bidrar til gjennomføring av kunnskapsprogrammene Energi for utvikling (Efu) og Hav for utvikling (Hfu) i tett samarbeid med Norad og andre norske fagetater. Avslutningen av Olje for utvikling (Ofu) i 2024 innebar en vesentlig endring i våre faglige bidrag til kunnskapsprogrammene for 2025. Vi er nå godt i gang med denne endringen og har fått på plass faglige ressurser som styrker vårt arbeid med både Efu og Hfu, samtidig som vi bygger videre på kjernekompetanse og betydelige erfaringer med institusjonssamarbeid fra Ofu-samarbeidet.  

Under kunnskapsprogrammene støtter vi blant annet utvikling av lov- og regelverk og arbeidet med å tilgjengeliggjøre og bruke miljøkunnskap i beslutningsprosesser. Vi bidrar også med opplæring i regulering og tilsyn. Resultatet er bedre og mer presise miljøvilkår i tillatelser som blir gitt. Vår vektlegging av involvering og samarbeid med berørte sektorer i prosessene vi er involvert i, bidrar også til å styrke sektorsamarbeid og sektoransvar i samarbeidslandene.  

Fra den faglige innsatsen på landnivå i 2025 vil vi særlig trekke fram undertegning av den første avtalen under Energi for utvikling i Nepal, støtten til en miljøstatusrapport for Malawi og oppstart av programforberedende dialog under Hav for utvikling med Kenya og Ghana. Under Efu har det også vært faglig aktivitet knyttet til arbeidet med utslippsreduksjoner fra petroleumssektoren. I Nigeria bidro samarbeidet til å utvikle nye verktøy for innrapportering av metanutslipp fra olje- og gassektoren til myndighetene. I Mosambik bidro Efu-programmet til det første utslippsregnskapet for olje- og gassektoren noensinne. 

Ressursbruken for 2025 ble på omtrent syv årsverk for vår innsats innen bistand. Dette er innenfor tildelingsbrevets føring om maksimalt 2019 nivå som tilsvarer 10 årsverk. Årsaken til lavere ressursbruk enn tidligere er overgangen fra de veletablerte samarbeidsrelasjonene med ulike land under kunnskapsprogrammet Ofu til etablering av de nye kunnskapsprogrammene Hfu og Efu med til dels nye samarbeidsland. De syv årsverkene faktureres over rammeavtalen Miljødirektoratet har med Norad og ambassadene.   

Styringsparametere under prioritering 7: 

7.1 Miljøforvaltningskomponenten i Norads kunnskapsbankprogrammer Energi for utvikling og Hav for utvikling er fulgt opp.  

7.2 Prosjektporteføljer i Kina, India og Sør-Afrika er videreutviklet.  

7.3 Ressursbruken er maksimalt på 2019-nivå.  

Prioriteringen har hovedforankring i miljømål 1.1, men vil også være positivt for måloppnåelse for klima- og miljømål 5.1-5.4. 

For å ivareta helhetsblikket på områder med stor tverrfaglighet, samarbeider vi på tvers av direktoratet gjennom tverrgående team og prosjekter for å utnytte den brede kunnskapen vår i skjæringsfeltet mellom klima og natur. Teamene er viktige interne arenaer for diskusjon og informasjonsutveksling. Både dilemmaene vi står i innenfor eget ansvarsområde og målkonflikter mellom klima- og miljømål og andre samfunnsmål er viktig å adressere. Behovet for helhetsblikk forsterkes av at regelverk og sentrale virkemidler blir mer tverrsektorielle og at vi dermed må håndtere avveiinger i større grad enn tidligere. Samarbeid på tvers av fagområder er ressurskrevende, men viktig for at vi kan se helhetlig på klima og natur i våre kunnskapsgrunnlag, vedtak, veiledning og faglige råd.  

Arealforvaltning generelt og arealforvaltning knyttet til fornybar energi, transport, vann og skog spesielt, peker seg ut som særlig viktige områder hvor helhetlige vurderinger av konsekvenser for klima og natur er viktig. Areal er en begrenset ressurs, og det å se klima og natur i sammenheng handler derfor også om å prioritere hva arealene skal brukes til. Her har kommunene en avgjørende rolle. Med nye statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energi, og for arealbruk og mobilitet, forsterkes de statlige føringene. Miljødirektoratet har sammen med NVE utarbeidet veiledning til SPR klima og energi for kommunene som snart vil bli gjort tilgjengelig. Å bevare natur og karbonrike arealer, og samtidig legge til rette for mer fornybar energi, som begge er tydelige føringer i SPR klima og energi, kan føre til spesielt krevende avveininger. Her vil vi arbeide videre med verktøy og veiledning og vi har bl.a. publisertkart over grå arealer18. T-2/16 som beskriver miljøforvaltningens innsigelsespraksis ble revidert og publisert i 2025, og gir statsforvalterne et bedre grunnlag for å ivareta klima- og miljøhensyn i arealforvaltningen. 

Vi jobber for økt forståelse blant aktører og beslutningstakere for at klima- og naturkrisen må løses i sammenheng. I 2025 har direktoratet bidratt til bedre kunnskapsgrunnlag om sammenhenger og påvirkninger mellom natur- og klimautfordringer. Klimaendringene endrer naturen rundt oss og er en stor trussel mot mange av artene våre. I direktoratets årlige leveranse "Klimatiltak i Norge 2025" presiseres det at velfungerende økosystemer er viktige for klimaet og at vi må sikre at klimatiltak har akseptable konsekvenser for blant annet miljøverdier.  

Det er tildelt betydelige økonomiske midler til naturrestaurering for å gjenopprette eller bedre tilstanden i ødelagte eller forringede økosystemer som blant annet er viktige karbonlagre (se også P11). Det er utarbeidet nye konkrete sjekklister til kommunene som de kan bruke til å vurdere klimatilpasning og naturbaserte løsninger i kommunale planer. Klima er bedre integrert i miljøovervåkingen enn det var tidligere, også på miljøgiftområdet. For eksempel ser vi at fisk fra enkelte høyfjellsinnsjøer har høye konsentrasjoner av miljøgifter, sannsynligvis fordi økt snø- og issmelting frigjør historiske forurensninger avsatt i isbreer over lang tid.19 

Vi jobber med å se tilskuddsordninger mer i sammenheng for å gjøre det enklere for kommuner å søke tilskudd for å jobbe helhetlig med tiltak for klima- og naturhensyn. Arbeidet har så langt blitt begrenset til naturområdet, grunnet føringer fra departementet for Klimasats-ordningen om at raske, kvantifiserbare utslippskutt skal prioriteres. Det har gjort at prosjektsøknader med en arealdimensjon som gir langsiktige utslippskutt har vanskeligere for å nå opp og få støtte. For å se klima og natur mer i sammenheng i arealforvaltningen kunne det vært hensiktsmessig om det ble lagt opp til mer helhetlige tilskuddsordninger slik at kommunene i større grad kan se klima- og naturtiltakene i sammenheng. 

Det sektorovergripende perspektivet er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Vi har blant annet opprettet et nettverk i miljøøkonomiske analyser for statlige etater. Formålet med nettverket er å etablere en arena for utveksling av informasjon og diskusjon av metodiske problemstillinger knyttet til håndtering av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser. Vi har så langt hatt fire møter i nettverket, og det er stabil deltakelse fra over 15 statlige etater. Det er for tidlig å vurdere effektene av nettverket mer konkret, men tilbakemeldingene har vært positive. Vi har hatt gode faglige diskusjoner i nettverket, og ser også at det utløser bilateral kontakt mellom deltakende etater om metodiske problemstillinger. Så langt ser det ut som nettverket kan bli et viktig bidrag til at man på sikt får mer enhetlig håndtering av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser på tvers av sektorer.  

Den nye direktoratsgruppen for oppfølging av norsk handlingsplan for naturmangfold skal bidra til at hensynet til klima og natur i økende grad utgjør en ramme rundt all politikk, slik regjeringen har lagt opp til i naturmeldingen (se prioritering 10). Miljødirektoratet har et nasjonalt koordineringsansvar for klimatilpasning, og leder arbeidet med den nasjonale klimasårbarhetsanalysen som gjennomføres i samarbeid med en lang rekke sektorer og aktører, se omtale prioritering 22. I tillegg følger vi opp eget sektoransvar gjennom deltakelse i ekspertgruppen for natur- og kulturmiljø, hvor vi vektlegger å synliggjøre konsekvenser av klimaendring for våre hovedøkosystemer, og hvordan det kan påvirke økosystemtjenester og samfunnsverdier. På oppdrag fra KLD, har vi sammen med en tverrsektoriell referansegruppe, pekt på utfordringer i nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning (se prioritering 22).  

Samarbeidet med Landbruksdirektoratet der vi ber flere forskningsinstitutter om å levere på oppdrag, har bidratt til mer omforent kunnskapsgrunnlag om hvordan tiltak for klima og økologisk tilstand kan ivareta hensyn til både klima, naturmangfold og næring. Samtidig øker kompleksiteten og omfanget av målkonflikter når klima og naturmangfold også skal sees i sammenheng med ulike sektormål. Samarbeid mellom etater gjør det derfor noen ganger mer krevende å trekke tydelige konklusjoner om hensiktsmessige løsninger. 

Når oppdrag går ut på å utrede virkemidler for å ta hensyn til enten klima eller naturmangfold, kan det gå på bekostning av helhetsvurderinger av klima og naturmangfold, og føre til dobbeltarbeid fordi man må utrede mange av de samme virkemidlene i flere ulike oppdrag. Det er derfor positivt når departementene presiserer at ulike oppdrag skal ses i sammenheng. For at kunnskapen skal bli tatt i bruk er det også avgjørende med oppfølgende oppdrag om utredning av mulige virkemidler.  

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har slått fast at gjennomgripende samfunnsendringer må til for stoppe natur- og klimakrisen, og det er lagt frem nye rapporter som underbygger dette. Miljødirektoratet har bidratt med å dele kunnskapen gjennom webinarer og på våre nettsider.  

Vi tilgjengeliggjør i økende grad kunnskap om sammenhengen mellom klimaendringer og naturmangfold i nyhetsmeldingene våre, i media og poster i sosiale medier. Vi prioriterer også å delta med innlegg på arrangementer som løfter disse dilemmaene som for eksempel knyttet til utbygging av fornybar kraft. Vår vurdering er at vi på denne måten bidrar til å øke kunnskapen om temaet. 

Styringsparametere under prioritering 8: 

8.1 Krav til vurderinger av både klima- og naturhensyn er tydeliggjort i aktuell veiledning, og avveininger mellom natur og klima er synliggjort i uttalelser, vedtak og tiltak der det er relevant.  

8.2 Helhetlig kunnskapsgrunnlag om relevante sammenhenger og påvirkninger mellom natur- og klimautfordringer, herunder naturbaserte løsninger blir utarbeidet og brukt.  

8.3 Mer enhetlig håndtering av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser på tvers av sektorer.

Prioriteringen har hovedforankring i miljømål 5.2 og 5.3

EU/EØS-arbeidet har fått høyere prioritet enn tidligere, og vi har iverksatt flere tiltak for å adressere risikoene på dette området, inkludert målrettet kompetanseheving, omrokkering av interne ressurser og tilføring av nye ressurser til EU/EØS-arbeidet i fagavdelingene. Økt EU/EØS-kompetanse gjør at vi er bedre rustet til å identifisere EØS-rettslige utfordringer og arbeidet med å skrive EØS-notater er mer effektivt og målrettet. Til tross for tiltakene, er det fortsatt betydelig risiko for at vi ikke klarer å oppfylle forventningene om tidlig medvirkning og rettidig og effektiv gjennomføring av EØS-relevant regelverk.  

I 2025 har direktoratet jobbet med gjennomføring av et stort antall regelverk som kom under EUs grønne giv, som var forrige Europakommisjon (2019 -2024) sin store satsning. Figuren nedenfor viser at om lag 50 overordnende EU-regelverk av relevans for klima og miljø er i prosess som følge av EUs grønne giv. De fleste av disse regelverkene ble ferdigstilt under forrige Kommisjonsperiode, og nå skal de som er EØS-relevante gjennomføres i norsk rett. I vedlegg 5 er det en oversikt over status for gjennomføringen av grønn giv-regelverk på våre områder og hvilke hovedutfordringer som påvirker fremdriften. Eksempler på rettsakter med omfattende gjennomføringsarbeid i 2025 er CBAM, avskogingsforordningen, emballasjeforordningen, avløpsdirektivet, økodesignforordningen mm.  

Samtidig som vi har jobbet med gjennomføringen av et stort antall regelverk fra EUs grønne giv har vi i 2025 fulgt med på en rekke nye initiativ fra nåværende Europakommisjon (2025 - 2029), som har ren industri og konkurransekraft som sitt store satsningsområde. I løpet av de neste årene er det ventet om lag 40 nye initiativer av relevans for miljøforvaltningen. Flere strategier og handlingsplaner ble lagt frem allerede i 2025, slik som ren industripakke (Clean Industrial Deal), EUs handlingsplan for kjemikalier og forenklingspakke på CBAM, mens andre initiativ ble påbegynt i 2025 og vil fortsette kommende år, slik som den kommende loven om sirkulær økonomi. Nåværende Kommisjon bruker forenkling som et grep for å tilrettelegge for industri og næringsliv og la i 2025 frem forslag til flere forenklingspakker (omnibus), blant annet på miljø og på kjemikalier. Forenklingspakkene foreslår ofte endringer i flere rettsakter og er ofte tverrsektorielle noe som gjør dem krevende å følge opp. Norge har størst mulighet til å medvirke tidlig i EUs regelverksutvikling, men siden det er stort omfang, tempo og kompleksitet i det som kommer fra EU ser vi at det kan være utfordrende for Miljødirektoratet å tidlig nok identifisere viktige saker og informere KLD på en måte som tydeliggjør behovet for oppfølging. For å lykkes, trenger vi tydelige prioriteringer og raske avklaringer fra KLD, spesielt for tverrsektorielle regelverk. Økt samarbeid internt og eksternt har økt sannsynligheten for å identifisere norske interesser, men risikoen er fortsatt betydelig. 

Den store mengden regelverk som er i prosess i EU er krevende å håndtere, både når det gjelder gjennomføring og medvirkning. I tillegg er regelverkene mer komplekse enn tidligere og stadig mer tverrsektorielle. Videre er tempoet på regelverksutviklingen i EU stadig raskere, noe som gjør tidlig medvirkning krevende. Flere av de nye EU-regelverkene har mange underliggende rettsakter, eksempelvis batteriforordningen (om lag 30 underliggende rettsakter), økodesignforordningen og klimakvotedirektivene. Oppfølgingen av underliggende rettsakter kan være krevende og det er behov for å etablere effektive rutiner for å håndtere dem. I tillegg medgår det mye ressurser til å igangsette og følge opp forvaltning av regelverk som allerede er gjennomført under den grønne given. Det kan også gå mye ressurser til å igangsette og følge opp forvaltning av regelverk som allerede er gjennomført under den grønne given.   

Det tar tid å bygge opp nødvendig EU/EØS-kompetanse og det er en utfordring for direktoratet å beholde viktig kompetanse. For å unngå unødvendig ressursbruk og slitasje hos medarbeidere er det viktig med gode avklaringer om prioriteringer og ansvarsfordeling mellom Miljødirektoratet og KLD og internt i direktoratet. 

Det er et generelt høyt press på de juridiske seksjonene i direktoratet, spesielt knyttet til lovarbeid med korte frister. For å hindre at gjennomføringsarbeidet blir forsinket eller mangelfullt, er det viktig at lovendringsbehov identifiseres tidlig og at det settes av tilstrekkelig tid til å foreta nødvendige juridiske vurderinger. Det er viktig med løpende dialog med KLD om hvordan lovarbeid kan planlegges og koordineres godt på tvers, slik at Miljødirektoratet får tidsrammer som gjør det mulig å sikre tilstrekkelig kvalitet og hindre forsinkelser i innlemmelse og gjennomføring.  

Manglende overordnet styring og koordinering av EØS-saker i Norge hindrer nødvendige avklaringer på overordnet nivå. Forsinkede avklaringer om slik som ansvarsfordeling og EØS-relevans forsinker innlemmelse og gjennomføringen av EØS-relevant regelverk, som igjen øker etterslepet. Leketøysforordningen og produktsikkerhetsforordningen er eksempler på at manglende avklaringer på departementsnivå om ansvarsfordeling og lovarbeid gjør regelverksarbeidet mer tidkrevende. Tidlig dialog og ansvarsavklaring mellom departementer, samt tidlig avklaring av EØS-relevans, er en forutsetning for effektiv og rettidig gjennomføring. Miljødirektoratet mener det gjennomgående virker å være et behov for flere ressurser og mer kompetanse om EØS-saker i departement og etater vi samarbeider med på klima- og miljøfeltet. Dette påvirker igjen vår mulighet til god måloppnåelse.  

 
Samarbeid med andre etater er tidkrevende, spesielt for regelverk der flere departementer og/eller etater er ansvarlige. Forsinket gjennomføringsarbeid hos andre vil føre til forsinkelser hos Miljødirektoratet. Et eksempel på dette er gjennomføringsarbeidet med EUs dataplattform for kjemikalier (på engelsk kalles dette initiativet One Substane One Assessment) hvor det er flere etater inne med ulike forståelse av EØS-arbeidet. Et annet eksempel er klimakvotesystemet som henviser til krav i det reviderte fornybardirektivet (2023) som ennå ikke er implementert i Norge. Dette gjør forvaltning og håndheving utfordrende. Blant annet medfører en slik rettslig situasjon uklarhet og usikkerhet både for operatører i klimakvotesystemet og for klimakvotemyndigheten, og er en illustrasjon på utfordringer som følger dersom EØS-relevante rettsakter ikke innlemmes i tide.  

Direktoratet jobber fortløpende med å finne gode måter å samarbeide med andre etater på slik at vi kan fange opp utfordringer i sektorovergripende regelverk, bidra til tidlig medvirkning og sikre god gjennomføring i nasjonal rett.  Blant annet er vi pådriver for en etatsgruppe for samarbeid om EU/EØS-saker, som er en nyttig arena for både utveksling av kompetanse om EØS-arbeid og for tidlige diskusjoner om tverrsektorielle initiativ fra EU. Miljødirektoratet ser likevel et behov for dialog med KLD om hvordan miljøforvaltningen kan bidra til gode strukturer for samarbeid i EØS-saker mellom ulike forvaltningssektorer på tvers av departementsstrukturen. 

Statsforvalteren har noen myndighetsområder som er viktige bidrag til etterlevelse av EØS-regelverk på klima- og miljøområde som er tatt inn i norsk rett. Gjennom sin rolle som forurensningsmyndighet forvalter de blant annet EU-direktiver som vanndirektivet, avløpsdirektivet og industriutslippsdirektivet (IED). Særlig avløp og oppfølging av industriutslippsdirektivet trekkes frem som sentrale risikoer på tvers av embetene.  For å redusere risikoen har vi bedt statsforvalterne om å prioritere disse oppgavene høyt i 2025 gjennom midler til stillinger, styrket veiledning samt støtte i gjennomføring av oppgavene. 

Styringsparametere under prioritering 9: 

9.1 Effektiv, rettidig vurdering og korrekt gjennomføring av EØS-relevant regelverk.  

9.2 Tidlig medvirkning på prioriterte områder og der Norge har viktige interesser.