Leders beretning

Klimaendringene merkes tydeligere, naturen er under økende press, og forurensning påvirker både økosystemer, helse og samfunnsutvikling. Norge skal gjennomføre en omfattende omstilling til et lavutslippssamfunn og stanse tapet av natur. Miljødirektoratets roller som kunnskapsleverandør, myndighetsutøver og rådgiver er viktige på veien dit. Klima- og naturkrisen forsterker behovet for en sterk, kunnskapsbasert og godt samordnet miljøforvaltning. Årsrapporten viser allikevel at det fortsatt er en betydelig avstand til flere nasjonale klima- og miljømål, noe som understreker behovet for videre innsats og prioriteringer. 

I 2025 har vi levert viktige tjenester for å redusere klimagassutslipp, ta vare på norsk natur og hindre forurensning. Vi har styrket kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og forvaltning, videreutviklet virkemidler og fulgt opp omfattende og komplekse regelverk. Samtidig gjør oppdragsmengden at vi på noen områder må omprioritere kapasitet for å håndtere nye bestillinger og oppgaver. Dette går utover både lovpålagte oppgaver og andre instruksoppgaver, og fører til forsinkelser.

Styrkingen av driftsbudsjettet i RNB 2024 og statsbudsjettet for 2025 har gitt oss rom for å øke kapasiteten, særlig innen digitalisering, utvikling og tilgjengeliggjøring av miljødata og arbeidet med EØS-regelverk. Forventningene til oss øker, og sammenhengene mellom klima, natur, arealbruk, helse, beredskap og samfunnsutvikling blir stadig tydeligere. Beslutninger og tiltak på ett område kan få konsekvenser for måloppnåelsen på andre områder. Det krever at vi arbeider mer på tvers av fagområder, integrerer klima- og naturhensyn i våre råd og styrker analysene som ligger til grunn for politikkutforming og forvaltningsvedtak 

Arbeidet vårt skjer i tett samarbeid med Klima- og miljødepartementet, statsforvalterne, kommuner og fylkeskommuner, andre nasjonale myndigheter, forskningsmiljøer, næringsliv og internasjonale partnere. Regelverksutviklingen i EU og den grønne omstillingen påvirker alle deler av samfunnsoppdraget vårt og krever god koordinering og tett samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette er komplekst og ressurskrevende, og stiller høye krav til kapasitet, prioritering og god samhandling.

Vi styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå 

Statsforvalteren har en nøkkelrolle i gjennomføringen av klima‑ og miljøregelverket, og direktoratet har gjennom målrettet styring og støtte bidratt til å redusere risiko i embetene. Ressurssituasjonen hos statsforvalteren har vært krevende over tid, og vi har fulgt opp dette i tett dialog med embetene. Arbeidet har bidratt til bedre oversikt over kapasitetsutfordringene, og lagt grunnlag for prioriteringer og effektiviseringstiltak. Arbeidet vil fortsette i 2026, og kobles til Balanseprosjektet i regi av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.  

Vi har styrket veiledningen om arealplanlegging, klima‑ og naturhensyn og oppfølging av avløp, blant annet gjennom oppdaterte veiledere, webinarer og verktøy som klimakalkulatoren. Kommunene har fått bedre kunnskap om klima‑ og naturinteresser i sine områder, og flere tar nå i bruk nye kart og beslutningsstøtteverktøy i planarbeidet. Gjennom forvaltning av tilskuddsordninger som Natursats, restaureringsmidler og friluftslivstiltak har vi bidratt til at kommuner og fylkeskommuner kan gjennomføre konkrete tiltak for natur, klima og miljø. 

Vi skaffer og formidler miljøinformasjon 

Vi har styrket kunnskapsgrunnlaget innenfor alle våre resultatområder. Vi har videreutviklet verktøy og data som brukes i arealplanlegging, slik at både statlige og kommunale myndigheter kan ta bedre og mer kunnskapsbaserte beslutninger for å ivareta naturen. Arbeidet med naturregnskap er videreutviklet gjennom 2025. Miljøovervåkingen er videreutviklet, ny teknologi som fjernmåling, modellering og miljø-DNA tas nå raskere i bruk. Store datasett er flyttet over i felles plattformer som gir bedre analyser, høyere datakvalitet og bedre sammenstilling av informasjon på tvers av fagområder. Dette styrker vår evne til å følge utviklingen i natur og miljø, og er avgjørende for nasjonal politikkutvikling, kommunal arealforvaltning og internasjonal rapportering.  

Årsrapporten viser at digital kapasitet er avgjørende for å gjennomføre flere av våre viktigste prioriteringer. Fremover er det viktig at vi klarer å modernisere kritiske fagsystemer, samtidig som vi får på plass nye løsninger for å forvalte nytt regelverk. Vi har økt vår evne til å digitalisere, men fortsatt har flere sentrale fagsystemer, som Naturbase, betydelig teknisk gjeld og vi har for høy leverandøravhengighet.  

Vi utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet 

Som forvaltningsmiljømyndighet har vi hatt høy aktivitet også i 2025. Vi har håndtert et stort volum av vedtak, tilsyn og oppsyn etter mange ulike regelverk. Innsatsen mot miljøkriminalitet er styrket gjennom målrettede kontroller, raskere reaksjoner, flere overtredelsesgebyr og bedre samarbeid med politi, toll og andre myndigheter. På forurensningsområdet er det gjennomført viktige tiltak for bedre regulering av avløp, industriutslipp, kjemikalier og plast, samtidig som nye krav fra EU er fulgt opp.  

Innen naturforvaltning er det opprettet nye skogvernområder og det er gjort framskritt i flere marine verneprosesser, som samlet bidrar til et mer representativt vern. Restaureringsarbeidet har økt i omfang, blant annet innen myr, vannmiljøer og kulturlandskap, og skjer i tett samarbeid med statsforvaltere, kommuner, organisasjoner og private aktører. Dette arbeidet legger også grunnlaget for videre utvikling av naturregnskap og helhetlige tilstandsvurderinger framover. 

Vi gir faglige råd og analyser for politikkutvikling

Direktoratet har i 2025 levert et stort antall utredninger, analyser og faggrunnlag som har vært sentrale i utviklingen av norsk klima‑, natur‑ og miljøpolitikk. Våre analyser og faglige vurderinger har styrket kunnskapsgrunnlaget for Norges arbeid med å nå klimamålene, der "Klimatiltak i Norge 2025" er særlig sentral. Det har også gitt bedre innsikt i klimatilpasningsbehov på tvers av sektorer, blant annet gjennom arbeid med nasjonal klimasårbarhetsanalyse og verktøy som klimakalkulatoren. Vi har også levert faglige bidrag til langtidsmål og utredninger innen blant annet eutrofiering, avløpsforvaltning, naturregnskap og sirkulær økonomi. Kunnskapsgrunnlaget for kommunal og regional planlegging er styrket gjennom nye kart, oppdaterte veiledere, revisjonen av T‑2/16 og utvikling av digitale verktøy, inkludert forbedrede klima‑ og naturdata og kart over «grå arealer». Behovet for tverrfaglige vurderinger og tydeligere avveiinger mellom klima, natur, energi og andre samfunnshensyn er økende og stiller krav til mer samordnede faglige prosesser framover. 

Vi har også håndtert en omfattende portefølje av nye EU‑initiativ og EØS‑regelverk innen avfall, kjemikalier, industri, energi, natur, vann og klima. Dette arbeidet har krevd styrket EØS‑kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Tempo, omfang, kompleksitet i EUs regelverksutvikling øker betydelig, og legger press på vår juridiske og faglige kapasitet og krever mer koordinering på tvers av fagområder. Det er derfor krevende å oppfylle forventningene om tidlig medvirkning og rettidig og effektiv gjennomføring av EØS-relevant regelverk. Innen klima er vi i rute med regelverkene vi har ansvar for, blant annet i oppfølgingen av krav i fornybardirektivet og klimakvotesystemet. 

Vurderinger av sammenhengen mellom klima og natur er integrert tydeligere i våre råd enn tidligere, og direktoratet har levert faggrunnlag både til nasjonale strategier og til oppfølging av internasjonale forpliktelser.  

Vi deltar i internasjonalt miljøarbeid 

Internasjonalt har Miljødirektoratet i 2025 bidratt aktivt i arbeidet med nye EU‑initiativ, omfattende regelverksutvikling og implementering av EØS‑regelverk. Vi har støttet KLD i forhandlingene om en global plastavtale og i etableringen av et globalt kjemikaliepanel, og deltatt i internasjonale prosesser som påvirker norsk klima‑ og miljøforvaltning. Det bilaterale samarbeidet med blant annet India, Kina og Sør‑Afrika er videreført, og vi har bidratt i kunnskapsbankprogrammene for energi og hav. Denne innsatsen styrker både Norges gjennomføringsevne og kvaliteten på det internasjonale miljøarbeidet vi deltar i.

Ressurssituasjon og veien videre 

Årsrapporten viser at flere fagområder er preget av økende oppgavemengde, særlig innen forurensning, industriutslipp, sirkulær økonomi, naturregnskap og økosystembasert forvaltning. Økt produktivitet gjør at vi håndterer en oppgavemengde som vokser raskere enn driftsbudsjettet. Samtidig er konkurransen om kompetanse stor, spesielt innen digitalisering, jus, EØS, dataanalyse og naturforvaltning. Oppbygging av ny kapasitet tar tid, og opplæring av mange nye medarbeidere har i 2025 lagt ekstra press på kritisk forvaltningskompetanse. Kapasitetsutfordringer i direktoratet, og hos statsforvaltere og kommuner påvirker leveransen på flere områder. Vi er forsinket i flere av våre leveranser og vi opplever en ubalanse mellom ambisjonsnivå og gjennomføringsevne på flere områder. Vi arbeider kontinuerlig med effektivisering, blant annet gjennom å digitalisere og forenkle arbeidsprosesser og tjenester, men må fremover prioritere enda hardere mellom oppgaver. Gjennom risikostyring og tydelige prioriteringer søker vi å bruke ressursene der de gir størst effekt.

 
Trondheim, 13. mars 2026

Hilde Singsaas 
Direktør i Miljødirektoratet