Styring og kontroll i virksomheten

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre styringen av aktiviteter, økonomi og bemanning. Målet er å følge opp føringene fra KLD og statsbudsjettet på en effektiv og korrekt måte. Vi legger vekt på å utvikle helhetlig faglig styring som henger godt sammen på tvers av styringsprosessene, og vi jobber kontinuerlig med å sikre at interne styringsprosesser er effektive og gir god nytte for styring og ledelse av virksomheten.

Internkontroll

God og effektiv internkontroll er en viktig del av virksomhetsstyringen vår. Internkontrollen skal sikre at vi leverer på samfunnsoppdraget vårt på en trygg, effektiv og etterrettelig måte. Med økte krav og mer komplekse oppgaver trenger vi å ha god oversikt over ansvar, risiko og kontrollmekanismer.

Internkontrollen er organisert hos oss i ulike nivåer med ulik rolle og funksjon:

Førstelinjekontroll – linjeledelse og ansatte

Den viktigste jobben med å sikre at god styring og kontroll skjer i det daglige arbeidet i linjeledelse og blant ansatte. For å styrke dettearbeidet, har vi i 2025 et prosjekt gående for å anskaffe og implementere et nytt, brukervennlig kvalitetssystem. Målet er å gjøre det enklere for linjeledere og ansatte å følge etablerte rutiner og prosedyrer, og sikre at oppgaver utføres i tråd med gjeldende krav.

Et godt kvalitetssystem vil støtte opp under ansvaret som ligger i førstelinjen, og bidra til bedre dokumentasjon, sporbarhet og etterlevelse. Dette er særlig viktig i møte med økende krav og nye regelverk, og for å sikre god og korrekt praksis i hele organisasjonen i oppfølgingen av de ulike kravene som blir stilt til oss.

Andrelinjekontroll - støttefunksjoner

Andrelinjekontrollen utføres av seksjoner som støtter linjeorganisasjonen med systemer, råd, kvalitetssikring og faglig støtte. Disse funksjonene bidrar til å styrke internkontrollen gjennom systematisk arbeid med blant annet økonomistyring, personaloppfølging, risikostyring, evalueringer, og juridisk veiledning. De gir også viktig støtte til prioriteringer, beslutningsprosesser og strategisk utvikling. Vi legger hele tiden vekt på at støttefunksjonene skal gi god støtte til avdelingene og bidra til effektive og nyttige styringsprosesser i direktoratet.

Tredjelinkekontroll – uavhengig vurdering av internkontrollen

Vi har god erfaring med å gjennomføre risikobaserte interne revisjoner for å kontrollere etterlevelsen av interne retningslinjer, prosesser, lov og regelverk på utvalgte områder.  I desember 2024 leverte vi en oppdatert vurdering av behovet for en egen internrevisjonsfunksjon i direktoratet. Der konkluderte vi med at vi på det tidspunktet hadde etablert tilfredsstillende kontrollmekanismer og at vi nå ønsket å prioritere å realisere effekter av tiltakene vi allerede hadde igangsatt de siste årene for å styrke styring og kontroll, istedenfor å etablere en ny internrevisjonsfunksjon i tillegg. I henhold til gjeldende rundskrivet i staten skal vi vurdere behovet for en egen internrevisjonsfunksjon hvert fjerde år, og neste vurdering av dette vil foreligge innen 2028.

Eksterne kontrollmekanismer

I tillegg til internkontrollen har vi eksterne kontrollmekanismer som utføres av uavhengige aktører utenfor virksomheten. Disse bidrar til å sikre at vi har "ting på stell", og gir en objektiv vurdering av vår praksis:

• Riksrevisjonen: regnskaps- og forvaltningsrevisjoner
• ISO-sertifiseringer: ISO 27001 for informasjonssikkerhet
• Miljøfyrtårn: ekstern revisjon av miljøledelse

Oppfølging av Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon og tilsynsrapporter

Vi har ikke mottatt revisjons- eller tilsynsrapporter med krav til oppfølging i 2025. I vedlegg 3 Rapportering på andre krav) redegjør vi for hvordan vi har fulgt opp anbefalingene og funnene fra Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon av tilskuddsordningen Klimasats, og de nye kriteriene for tildeling som er omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) for Klima- og miljødepartementet.

Risikostyring og -analyser

Vi jobber aktivt med risikostyring for å integrere det i styringsprosessene – både i intern virksomhetsstyring og i styringen av statsforvalterne. Risikostyring er et viktig verktøy for å forebygge mangelfull måloppnåelse og etterlevelse av interne og eksterne krav.

I år har vi prioritert å videreutvikle risikostyringen hos statsforvalterne innen klima- og miljøområdet, med særlig fokus på områder der risikoen er størst for å ikke levere i tråd med resultatmålene og faste oppgaver. Vi opplever at embetenes risikovurderinger er blitt likere i nivå og form, og at vurderingene begynner å gi et nyttig grunnlag for dialog mellom oss og embetene, og for videre rapportering opp til departementet.

Vi styrket risikovurderingene i tilskuddsforvaltningen gjennom arbeidet i vårt eget interne Tilskuddsforum, der saksbehandlere og ansvarlig for de ulike tilskuddsordningene våre deltar. I tillegg har vi systematisk gjennomgang av de ulike tilskuddsordningene hvor vi vurderer behov for tiltak og eventuelle justeringer basert på den enkelte ordnings innretning og risiko for avvik.

Vi jobber med å revidere både risikopolitikken og kvalitetspolitikken, for å utvikle risikostyring og kvalitetsarbeid til å bli et enda bedre støtteverktøy i strategiske beslutninger og helhetlig styring.

Status risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS)

Vi reviderer nå risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for å styrke koblingen til virksomhetsstyring og beredskap. ROS er et sentralt verktøy beredskap og krisehåndtering og skal bidra til å identifisere og håndtere risikoer på samfunnsnivå som Miljødirektoratet kan være ansvarlig for eller delaktig i å håndtere. I 2024 ble det utarbeidet et tilleggsdokument til ROS 2021, som ble oversendt til departementet. Nå gjennomføres en mer omfattende revisjon, med mål om å utvikle en konkret og miljøfaglig tilpasset analyse i tråd med KLDs struktur. Arbeidet skal resultere i en ROS som fanger opp relevante samfunnstrender og risikoer, og som kan brukes aktivt i styring, krisehåndtering og samfunnsanalyse.  

Fellesføringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

I tråd med fellesføringene fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet rapporterer Miljødirektoratet på tre prioriterte områder:

Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

Vi henviser her til Intern klima- og miljørapport 2025, jf. vedlegg 4 som svar på denne fellesføringen.

Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse

I 2025 ble det ansatt fem personer med nedsatt funksjonsevne eller langvarig fravær fra arbeidet. Dette utgjorde 3,1 prosent av alle ansettelser i Miljødirektoratet. I 2024 var antallet seks, noe som utgjorde 3,4 prosent av ansettelsene det året.

Miljødirektoratet har veletablerte rutiner for å sikre at definerte målgrupper ikke blir direkte eller indirekte diskriminert i rekrutteringsprosesser. Vi gjør alltid en vurdering av muligheten for positiv særbehandling av søkere med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring, søkere med innvandrerbakgrunn og søkere over 50 år. Miljødirektoratets kontorarbeidsplasser har universell utforming og er tilrettelagt for å ivareta ulike HMS-hensyn og behov for individuell tilpasning.

I det videre redegjør vi, i tråd med fellesføringen, kun for søkere med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring. Miljødirektoratet har etablert samarbeid med NAV og benytter særskilt informasjon ved utlysning og vurdering av søkere for å nå denne målgruppen. Vi gjennomgår årlig utformingen av stillingsannonser for å sikre at språk og krav ikke utilsiktet hindrer at personer i målgruppen søker. Når søkere har oppgitt at de har funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring, foretar vi alltid en særskilt vurdering. Dersom de er kvalifiserte, skal minst én søker fra denne gruppen alltid innkalles til intervju.

Redusere konsulentbruken

Miljødirektoratet bruker i all hovedsak konsulenttjenester til miljøfaglige utredninger, evalueringer og analyser og IT-utvikling. I tillegg kjøper vi noe bistand til juridisk bistand og til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning

I 2025 kjøpte vi konsulentbistand på konto 670 til 673 for til sammen 399,4 millioner kroner. Omtrent 64,1 % var bistand til miljøfaglige utredninger, evalueringer og analyser og 33,6 % var konsulentbistand til IT-utvikling. Sammenlignet med 2023 er utgiftene til kjøp av konsulentbistand økt med 56,2 millioner kroner. Økningen skyldes i all hovedsak økt behov for bistand innenfor IT-området. Omfanget av øvrig konsulentbistand, som er bistand vi kjøper til å gjøre faglige utredninger, evalueringer og analyser dersom vi ikke selv har kapasitet eller spisskompetanse, ligger omtrent på samme nivå som i 2023. Fra 2023 til 2024 var det en nedgang i kjøp av denne typen konsulenttjenester, som i hovedsak skyldes redusert behov og noe forsinket fakturering fra 2024 til 2025.

*for 2025 inkluderer tallene utgiftene på konto 1045 Videreutvikling av digitale løsninger og 1070 Utvikling av digitale løsninger ikke tatt i bruk 

Så langt det er mulig, har vi redusert konsulentbistanden til rekruttering, kommunikasjon og organisasjonsutvikling ved å bruke egne ansatte.

På IT-området har vi ansatt flere IT-utviklere for å redusere sårbarhet, øke sikkerheten og redusere konsulentbruken. På noen områder har vi lyktes, men med det høye trykk vi har på digitaliseringsarbeidet, økte krav til IT-sikkerhet og press på intern kapasitet er vi fortsatt helt avhengige av å kjøpe mye konsulentbistand innenfor IT-området.

Evalueringer

Evalueringer er sentralt for å kunne utvikle oss og levere godt på vårt samfunnsoppdrag. Vi bruker evalueringer i vår interne styring for å styrke kunnskapsgrunnlaget vårt og understøtte forbedrings- og utviklingsarbeid. Vi evaluerer også for å sikre etterlevelse av lov og regelverk, enhetlig praksis og effektive arbeidsmetoder. Direktoratet har igangsatt og arbeidet med følgende prioriterte evalueringer i 2025:

Merkevaren Norges nasjonalparker (oppdrag 14 i tildelingsbrevet)

Norsk institutt for naturforskning gjennomfører evalueringen og har intervjuet relevante aktører høsten 2025 og gjort en dokumentanalyse. Ytterligere intervjuer skal gjennomføres våren 2026. Fremdrift er i tråd med avtalt leveransefrist til KLD i 1. juni 2026.

Klimatilpasningsnettverkene for kommunene (oppdrag 84 i tildelingsbrevet)

Asplan Viak har utarbeidet en rapport som oppsummerer erfaringer med nettverkene og anbefalinger for veien videre. Vi oversendte rapporten med våre anbefalinger til KLD 13.02.2026. På bakgrunn av erfaringene, har vi anbefalt KLD at det etableres regionale nettverk i hele landet for å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning. Vi anbefaler også at statsforvalteren får ansvaret for å etablere og drifte regionale nettverk og at det etableres et koordinatornettverk som Miljødirektoratet drifter.

Evaluering av direktoratets veiledning på nett

Vi har gjennomført en intern evaluering av hvordan våre digitale veiledere oppleves, hvilke behov brukerne faktisk har og hvilke tekniske og redaksjonelle forbedringer som kan iverksettes.

Evalueringen viste at Miljødirektoratets veiledere har høy faglig kvalitet, høy tillit og oppleves som relevante for brukernes arbeid i konkrete saks- og prosessløp. Den største utfordringen er lav finnbarhet, der brukerne i stor grad foretrekker Google fremfor nettstedets navigasjon og interne søk. Strukturen og oppbyggingen er vurdert som god, men vi må jobbe mer med tungt språk og inkonsekvent begrepsbruk. Brukerne etterlyser også tydeligere informasjon om oppdateringer og versjonshistorikk i veiledere der det er av betydning.

Evaluering av tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige arter (oppdrag 19 i tildelingsbrevet).

Norsk institutt for naturforskning gjennomførte evalueringen som ble oversendt til KLD 22.12.25.  Tiltaksplanens virkningsperiode gikk ut i 2025, og det ble evaluert i hvilken grad tiltakene i planen er gjennomført og om planens overordnede mål er oppnådd.

Av 28 tiltak i tiltaksplanene er 39 prosent gjennomførte, 36 prosent er delvis gjennomførte og 25 prosent ikke gjennomførte. Årsak til at tiltak ikke er gjennomført, er i hovedsak ressursbegrensninger hos Miljødirektoratet. Bortsett fra et urealistisk tidsperspektiv, beskriver målet i tiltaksplanen riktig ambisjonsnivå for å oppfylle de nasjonale og internasjonale forpliktelsene. I den neste tiltaksplanen bør ambisjoner og ressurser avstemmes bedre. Det er fortsatt rom for bedre samarbeid mellom ulike sektorer og etater samt et klarere ansvarsforhold mellom disse. Videre oppfølginger vil skje gjennom prosesser for Oppdrag 37 i tildelingsbrev for 2026, hvor det skal leveres et forslag til en oppdatering av tiltaksplanen for årene etter 2025 i samarbeid med berørte etater.

Evaluering av regionalt miljøprogram i jordbruket

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet gjennomfører i samarbeid en evaluering av regionalt miljøprogram (RMP) i jordbruket. En ekstern rapport ble levert av NIBIO i oktober og direktoratets vurdering skal oversendes departementene 15. mars 2026.  

Fakta om personellmessige forhold

Våre ansatte er avgjørende for at Miljødirektoratet skal nå sine mål. Dette kapittelet gir en oversikt over viktige personalforhold, som lederstillinger, sykefravær og utviklingen i antall ansatte over tid.

Lederstillinger

Oversikten under viser antall lederstillinger fordelt mellom kvinner og menn for perioden 2017-2025. 

Miljødirektoratet har de siste årene hatt flere kvinnelige enn mannlige ledere, noe som samsvarer med den generelle kjønnsfordelingen blant ansatte. I 2021 var andelen kvinnelige ledere på sitt høyeste med 63 prosent. Siden da har den gradvis gått ned og 2025 var det første året hvor det var marginalt flere mannlige enn kvinnelige ledere.  

Sykefravær

Det samlede sykefraværet i direktoratet var på 4,6 prosent i 2025. Dette var en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra 2024. Nedgangen følger den generelle utviklingen i samfunnet fra 2024 til 2025.

Hoveddelen av sykefraværet i 2025 var legemeldt fravær, som utgjorde 3,3 prosent, mens egenmeldt fravær lå på 1,3 prosent – tilbake på samme nivå som før koronapandemien. 
Som i resten av arbeidslivet i Norge er sykefraværet generelt høyere blant kvinner enn menn. I Miljødirektoratet var sykefraværet på 5,5 prosent for kvinner og 3,2 prosent for menn. 

Antall ansatte registrert hos Statistisk sentralbyrå (SSB)

Tabellen under viser utvikling av antall ansatte, arbeidsforhold og avtalte årsverk over tid. 

Videre forklarer vi hva de ulike begrepene betyr:

• Antall ansatte viser det totale antallet personer som er ansatt i direktoratet, uavhengig av stillingsprosent eller arbeidstid. Det inkluderer både heltidsansatte og deltidsansatte.
• Antall arbeidsforhold indikerer hvor mange separate arbeidskontrakter eller stillinger i direktoratet. Hvis en person har to deltidsstillinger i ulike seksjoner, vil det telle som to arbeidsforhold.
• Avtalte årsverk måler den totale arbeidsinnsatsen basert på stillingsprosent og avtalt arbeidstid. Et årsverk defineres som en person i 100 prosent stilling i løpet av ett år.

Tallene som er registrert hos SSB bygger på A-meldingen. Det kan forekomme differanser mellom tallene som finnes i SAP/DFØ og SSB, spesielt dersom det er gjort endringer i lønnssystemet som strekker seg tilbake i tid.

Helse, miljø og sikkerhet

I 2025 ble det meldt inn 69 HMS-hendelser i hendelses- og forbedringssystemet vårt, én mer enn i 2024. Vi har fått rapportert inn 19 personskader, som er tre flere enn i 2024.  Den lille økningen i antall hendelser kan henge sammen med vår kontinuerlige oppmerksomhet på sikkerhets- og rapporteringskultur. Vi oppfordrer aktivt til å melde inn hendelser og nestenulykker, og ser det ikke som et mål å ha lavest mulig tall. Innmelding av hendelser og nestenulykker bidrar til forebygging, forbedringer og erfaringslæring.

Av de 69 HMS-hendelsene er 19 personskader, en økning på tre fra 2024. Fordelingen av hendelser er vist i tabellen under.  

* Vi har noe overlapp mellom hendelser, da vi har mulighet til å velge flere kategorier i hendelses- og forbedringssystemet. To av HMS-hendelsene er derfor registrert som både trusler, hets og trakassering fra eksterne og personskade. Vi registrerer også skader som skjer i forbindelse med tjenestekjøp, besøkende og liknende, for erfaringsdeling og læring. 

Av de 19 personskadene i 2025 er 15 relatert til feltarbeid. Fire personskader er ikke knyttet til feltarbeid og gjelder sykdom på reise og to tilfeller av trusler og trakassering fra eksterne.

Det ble rapportert ni hendelser med trusler, hets eller trakassering fra eksterne til våre ansatte. Hendelsene har vært muntlige, skriftlige, fysiske konfrontasjoner og netthets via sosiale medier. Flere av disse er alvorlige hendelser som kunne ført til kritisk personskade på grunn av forsøk på å hindre tjeneste ved feltarbeid, og truende adferd fra eksterne som unndrar seg motorferdselkontroll. To av hendelsene er også rapportert som personskade.

De 43 øvrige hendelsene gjelder blant annet inneklima (temperatur/ventilasjon/lys), hendelser relatert til ytre miljø utenfor kontorbyggene, systemrelaterte utfordringer innen beredskap, brannsikkerhet, manglende dekning på tjenestereise, forbedringsforslag til verneutstyr, personhendelser i felt, hendelser og nestenulykker med bil, kjøretøy og båt.

Flere av skadene hadde potensiale til alvorlige utfall, hvor noen krevde tilrettelagt arbeid over tid og ble fulgt opp i tråd med våre rutiner. Hver hendelse ble fulgt opp med målrettede tekniske og organisatoriske tiltak, som eksempelvis utbedringer, utskiftning av utstyr og opplæring.
I feltarbeidet i Statens Naturoppsyn vektlegger vi systematisk opplæring, bruk av verneutstyr og vedlikehold av utstyr med mål om å få ned antallet personskader. Sikkerhetsopplæring i feltarbeid videreutvikles kontinuerlig.