Vurdering av framtidsutsikter

Direktoratets samfunnsoppdrag må utøves under stadig mer krevende rammebetingelser. Klimaendringer, naturtap og økende miljøbelastninger får mer direkte og sammensatte konsekvenser for samfunn, næringsliv og offentlig forvaltning. Miljøutfordringene er grenseoverskridende, komplekse og sammensatte. De krever innsats og samarbeid på alle nivåer og på tvers av sektorer. 

Internasjonale avtaler legger rammene for å begrense klimaendringene, redusere forurensning og stanse tapet av naturmangfold. De siste årene er det blitt enighet om viktige globale avtaler innen klima og natur, og EU er en kraftfull pådriver for ny klima- og miljøpolitikk. Samtidig er vi inne i en periode med stor geopolitisk uro og skjerpede krav til beredskap. Parallelt med dette blir det økt kamp om arbeidskraften og behov effektivisering av offentlig ressursbruk. 

Med dette som bakteppe må vi bruke handlingsrommet vårt og gjøre gode prioriteringer for å oppnå størst mulig effekt for klima og miljø.  

Myndighetsutøvelsen blir mer krevende 

Vi skal gjennom egen myndighetsutøvelse bidra til at Norge overholder internasjonale forpliktelser på klima- og miljøområdet. EUs grønne giv legger fortsatt sentrale premisser for arbeidet vårt. Som forvaltningsmyndighet opplever vi at den grønne given driver frem nye oppgaver. Vi forventer omfattende implementering av regelverk også i årene som kommer, samtidig som EU nå også ser på forenkling og harmonisering av regelverk.  

Økte miljøkrav kan gi store miljøforbedringer. Samtidig må vi klare å forenkle og tilpasse komplekst og tverrgående regelverk slik at vi sikrer effektiv gjennomføring nasjonalt. En viktig oppgave er for eksempel å veilede næringsliv og kommuner slik at de kan forholde seg til nytt regelverk på en mest mulig effektiv måte. Håndtering av den store mengden nye oppgaver og det tverrsektorielle aspektet i den grønne given, er en betydelig utfordring for oss og resten av forvaltningen. Vi må utnytte handlingsrommet vårt og tilpasse innsatsen i tråd med endringene i regelverkene vi forvalter.  

Særlig klimapolitikken er i betydelig utvikling. Flere regelverk faller under Miljødirektoratets portefølje og skal forvaltes, samtidig som nye og forsterkede virkemidler kommer på plass. EUs klimapakke (Klar for 55) krever økt innsats. Vi skal blant annet forvalte et utvidet kvotesystem som inkluderer skipsfart og følge opp nytt kvotesystem for bygg, veitransport og andre utslipp. Innføring av EUs karbongrensemekanisme og det reviderte fornybardirektivet medfører også flere oppgaver for oss.  

På forurensningsområdet får vi et helt nytt regelverk for sirkulær økonomi og økodesign av produkter. Det vil vesentlig forbedre forutsetningene for bærekraftige produkter, mer bruk av sekundære råvarer, og produkter med lengre levetid og som er lettere å gjenvinne. Det arbeides også for å forbedre sirkularitet og bærekraft av kritiske råvarer.  

EU har fastsatt revidert industriutslippsdirektiv med skjerpende miljøkrav og inkludering av flere bransjer. Dette vil kreve økt innsats innen regulering av industri. Revidert avløpsdirektiv fra EU vil også kreve økt innsats. Norge henger etter med hensyn til avløpsforurensing, og revidert direktiv gir strenge krav som må følges opp. I den sammenheng vil vi også fremheve behovet for å redusere eutrofi, blant annet gjennom å redusere avrenning fra jordbruket. Her har landbruksmyndighetene et hovedansvar, men vi har også en viktig rolle.  

Naturmangfold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette innebærer at vi i mindre grad er bundet av EUs regelverk her. Vi ser likevel at regelverkene fra EU har blitt mer knyttet sammen og henviser til hverandre. Derfor blir det viktig for oss å følge godt med på regelverksutviklingen i EU innen naturmangfold. Noen EU-regelverk er relevante for oss allerede, og vi ser at oppgavemengden på naturmangfold kan øke ytterligere hvis nye regelverk, slik som avskogingsforordningen, skal gjennomføres i Norge. 

Både innenfor forurensning og naturmangfold har vi økende saksmengde i håndheving av miljøregelverket for å sikre at aktører følger gjeldende lover og retningslinjer. På forurensningssiden er dette særlig knyttet til kjemikalier og plastforurensning. For naturmangfold opplever vi et stadig større press på naturen, særlig knyttet til arealforvaltning. Dette handler blant annet om nedbygging av leveområder, inngrep i verneområder, økt ferdsel i sårbare områder og miljøkriminalitet mot truede enkeltarter.  

Vi må prioritere innsatsen der behovet er størst, og for å klare dette må vi føre et risikobasert tilsyn. En del av det kommende regelverket fra EU har samtidig økte krav til omfang og frekvensen av tilsyn. Innføring av detaljerte internasjonale regelverk og nye nasjonale forskrifter tar tid, og vi må finne den rette balansen mellom effektivisering, forenklinger og tilstrekkelig kontroll. 

Regional og kommunal forvaltning er avgjørende 

Statsforvalterne, fylkeskommunene og kommunene er avgjørende for å sette i verk nasjonal klima- og miljøpolitikk. Kommunene er førstelinjen i oppfølging av nasjonal politikk på mange av våre fagområder, og det er derfor viktig at de har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om sin rolle i dette arbeidet. Generalistkommuneutvalget peker på at mange små kommuner vil streve med å innfri stadig økende forventinger på blant annet klima- og miljøområdet. Stramme budsjetter og mangel på arbeidskraft gir grunn til fortsatt bekymring for kommunenes kapasitet og kompetanse på miljøområdet fremover.  

Kommunene forvalter drøyt 82 prosent av landets arealer gjennom plan- og bygningsloven. Hvordan dette ansvaret forvaltes er helt avgjørende for mulighetene til å nå flere av miljømålene – både innenfor natur, klima, forurensning og friluftsliv. Det må bygges ned mindre natur, og vi må forvalte arealene våre bedre fremover. Kommunene er avgjørende for å få dette til. De har stor frihet og ansvar i arealpolitikken, og vår vurdering er at det er behov for sterkere statlige føringer i arealpolitikken dersom det skal være mulig å nå klima- og naturmålene. Miljødirektoratet må også bidra til at kommunene i større grad er kjent med og har verktøyene til å ivareta klima- og miljøhensyn i sin arealplanlegging.  

Statsforvalterne, som er vår "forlengede arm" i regionene, har en viktig rolle i å veilede og følge opp kommunene. De forvalter også viktige deler av klima- og miljøvirkemidlene. Hos dem, som i miljøforvaltningen ellers, er det høyt arbeidspress, og vi jobber med embetene for å finne arbeidsoppgaver som kan falle bort eller effektiviseres for å gjøre plass til nye prioriterte oppgaver. Veiledning og dialog med statsforvalterne vil fortsette å være høyt prioritert hos oss i årene som kommer. 

Behovet for godt kunnskapsgrunnlag øker 

Å sikre et godt kunnskapsgrunnlag gjennom å samle inn, systematisere og formidle kunnskap om miljøet, er grunnpilaren i alt arbeidet vårt. Det er behov for mer kunnskap om omfang, utredelse og tilstand for økosystemene. Utvikling av heldekkende kart over økosystemene og et naturregnskap vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget i arealpolitikken. Det er behov for å utvikle et godt naturregnskap som også synliggjør kostnadene ved å forbruke natur. Arbeidet med å utvikle et naturregnskap for Norge er krevende og vil måtte pågå i mange år fremover. Et naturregnskap må gi nytte både nasjonalt og lokalt, og tilfredsstille kommende internasjonale rapporteringsforpliktelser.  

Vi har ambisjoner om å være den beste kilden til miljøkunnskap. Tilgang til miljødata er avgjørende for å vite hvordan det faktisk står til og hva som skal til for å nå klima- og miljømålene vi styrer etter.  

Det er viktig at allmenheten og beslutningstakere har god tilgang til korrekt fakta og kunnskap. Vi ser en økende polarisering i den offentlige debatten, mange konfliktsaker og spredning av innhold som er misvisende eller direkte feil. Skal vi kunne møte endringene i måten folk skaffer seg informasjon på, må vi hele tiden jobbe for at vår informasjon og veiledning treffer de relevante brukergruppene og at kunnskapen blir tatt i bruk for å sikre gode beslutningsgrunnlag. 

Internasjonalt miljøarbeid legger rammer for framtidig miljøpolitikk  

Det internasjonale arbeidet legger mange rammer for framtidig miljøpolitikk, og det blir stadig viktigere at vi er til stede og fremmer norske standpunkt og interesser. Store deler av våre nasjonale klima- og miljøregelverk kommer fra EU, og norsk miljørett er dermed i stor grad EØSrett. Miljødirektoratet har mange oppgaver knyttet til deltakelse i internasjonale prosesser, organisasjoner og myndighetsorganer.  

I nordområdene må vi følge opp nye kunnskapsbehov og implementering av stortingsmeldingen om Svalbard. På forurensningsområdet vil innsatsen for å bekjempe farlige stoffer stå sentralt fremover. Det må skje gjennom fortsatt strenge utslippskrav og tydelige regelverk. En forutsetning for å lykkes, er et bredt internasjonalt samarbeid i EU og globalt. Arbeidet med ny global plastavtale er viktig, og vi ser fram til etableringen av det nye globale kunnskapspanelet for kjemikalier, avfall og forurensning.  

Framover vil det bli behov for at vi styrker vår egen kompetanse på nye samarbeidsområder. Et eksempel på dette er dreiningen fra petroleum til fornybar energi internasjonalt. 

Tverrsektorielt samarbeid er en forutsetning for å lykkes 

Miljødirektoratet har en sektorovergripende rolle og samarbeider med en rekke andre sektormyndigheter. Klima- og miljøpolitikken blir stadig mer integrert i andre samfunnsområder. Behovet for sektorsamarbeid er økende, og stadig flere sektormyndigheter forvalter miljøkrav og tiltak. Vi i miljømyndighetene må samhandle med andre sektormyndigheter, og å bidra til god koordinering av kunnskap og innsats. Dette arbeidet blir enda viktigere fremover. Med stort trykk på internasjonal regelutvikling følger det også økte forventninger om at nasjonale myndigheter jobber sammen og sørger for effektive prosesser for gjennomføring 

Strategisk styring i møte med utfordringsbildet  

Vi må hele tiden tilpasse oss endrede oppgaver og justere måten vi jobber på. Vi har de siste årene jobbet bevisst med effektivisering og nedprioritering av oppgaver for å frigjøre ressurser til de viktigste oppgavene. Dette arbeidet vil bli avgjørende også fremover. I tillegg er digitaliseringsarbeidet vårt sentralt. Vi må fortsette å bygge kompetanse i organisasjonen slik at vi kan utnytte mulighetene teknologien gir. Det blir viktig for oss å ta ny teknologi i bruk på en måte som effektiviserer oppgaveløsingen og forbedrer tjenestene. Samtidig må vi ivareta krav til personvern og informasjonssikkerhet. 

For å styrke vår evne til å møte utfordringene som står foran oss, har vi i 2025 jobbet med å oppdatere strategien vår og fastsatt fire strategiske mål: 

• Vi løser tverrfaglige klima- og miljøutfordringer sammen 
• Vi gir relevant miljøkunnskap og er en synlig premissgiver
• Vi har et godt arbeidsmiljø med sterke og engasjerte fagmiljøer
• Vi løser oppgavene effektivt og bruker ressursene riktig

Målene skal bidra til at vi prioriterer tydelig, arbeider mer samordnet og bruker ressursene der effekten er størst.