Kystlyngheiene i Norge - kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder
Om publikasjonen
Denne rapporten oppsummerer dagens kunnskap om kystlynghei i Norge og internasjonalt, historisk bruk og skjøtsel, og naturtypens betydning for biologisk mangfold. Rapporten presenterer forslag til 23 referanseomrader, og er en del av kunnskapsgrunnlaget for faggrunnlag og tilråding om kystlynghei som utvalgt naturtype framlagt av Miljødirektoratet i 2013.
I de europeiske kyststrøkene langs Atlanterhavet finnes kulturbetingete lyngheier helt sør til Portugal, mens Lofoten utgjør nordgrensen. Disse heiene er skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er basert pa helårsbeite og regelmessig brenning, i noen omrader også lyngslått.
Totalt sett har mer enn 80% av de kulturbetingete lyngheiene i Europa gått tapt siden begynnelsen av 1800-tallet. De viktigste årsakene til dette er i dag gjengroing, tilplanting og spredning av skog (bl.a. sitka), oppdykring og gjødsling, nedbygging, samt anriking i jordsmonnet av nitrogen fra luft og nedbør.
Det er betydelig variasjon i kystlyngheienes utforming langs kysten av Norge. I et europeisk perspektiv representerer de norske kystlyngheiene et viktig bidrag til den totale variasjonen innenfor naturtypen. Med våre sterke, og inntil var tid autentiske og levende tradisjoner, bidrar Norge i vesentlig grad til forståelsen av de kulturbetingete lyngheiene i Europa.