Overvåking av palsmyr: Andre gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2015
Om publikasjonen
Overvåking av palsmyr: Andre gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2015.
Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er designet for å sporeendringer i klimasensitive økosystemer og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Haukskardmyrin og Haugtjørnin i Dovre, ti år etter førstegangsundersøkelser i 2005.
Dokumenterte endringer baseres på over-våkingsdata fra 2005, 2010 og
2015, flybilder fra perioden 1963 til 2011, og historiske foto fra 1970 og 90-talet. Rapporten gir
også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr; relevante klimadata for
Haukskardmyrin og Haugtjørnin, og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner,markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Haukskardmyrin er et ca. 1 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området, men Haugtjørnin har kun få gjenværende palsformasjoner i et utstrakt område sammensatt av flere mindre myrområder.
Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert langs åtte permanente analyselinjer i 2005, 2010 og
2015, med hensyn til palsstørrelse, teledybde og vegetasjon. I tillegg ble årlig teleforekomst målt i perioden 2010-2015, og marktemperatur i to palser i perioden 2005-2015. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (5 variabler), busksjikt (3 variabler), teledybde og palshøyde.
Overvåkingen viser både raske endringer og betydelig treghet i palsmyrsystemene. Flybilde fra 1963 viser store intakte palser, men også spor etter palser fra tiden før 1960-talet. De fleste palsene fra 1963 eksisterer fortsatt men størrelsen er betydelig redusert, og utbredelsen av eldre velutviklede palser viser tydelig reduksjon i perioden 2005-2015. Dette gjelder særlig for de sentrale delene av Haukskardmyrin og for gjenværende palsfragment i Haugtjørnin.
I 2010 ble det registrert noen nye palsformasjoner i deler av Haukskardmyrin. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost økte i perioden 2005-2010, men avtok i 2010-2015. Prosessen varmotsatt i Haugtjørnin.
Vintertemperatur og snømengde styrer sannsynligvis registrerte mellomårsvariasjoner
i marktemperatur, teleutbredelse og telenivå. Tilbakegangen i dominerende palsformasjoner
i begge områdene skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid,
og endringene i teledyp og permafrostutbredelse skyldes værforskjeller mellom analyseårene. Disse værforskjellene mellom år er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen.
Om nedgangen i telens utbredelse innen Haugtjørnin fortsetter i samme hastighet som
registrert for perioden 2005 til 2010, og uten nydannelse av palser som overlever over lengre tid, vil palsmyrbiotopen i Haugtjørnin være helt borte innen noen få år. I Haukskardmyrin der palsene er større og nydannelse til dels motvirker den generelle tilbakegangen er situasjonen en annen.
Her vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. De lavdominerte områdene har blitt redusert på palsene fra 2005 til 2015 samtidig som krekling, myrull og molte har økt.
Dette er vegetasjonsendringer som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser fordi høyere
vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt til 2020.