Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset

I lys av det store antallet infrastrukturprosjekter som for tiden pågår og er planlagt framover – med tilhørende store mengder overskuddsmasser – ser vi behov for å gjøre en ny vurdering av praksis for disponering av overskuddsmasser som ikke er forurenset. Vi har derfor funnet grunn til å ta ut de delene av faktaarket som gjelder praktiseringen av § 32 annet ledd.

Miljødirektoratet arbeider nå med en forskriftsregulering av disponering av overskuddsmasser av jord og stein som ikke er forurenset og som ikke gjenvinnes, slik § 32 i forurensningsloven åpner for. Resultatet av en forskrift vil bli mindre behov for enkeltsøknader. En slik forskriftsregulering vil medføre forutsigbarhet for tiltakshavere i tillegg til å redusere arbeidsmengden både for utbyggere og myndigheter. I tiden fremover vil vi prioritere arbeidet med forskriften og annet tverrsektorielt arbeid for å komme fram til hensiktsmessige løsninger for disponering av overskuddsmasser. Vi har begrenset kapasitet til å behandle søknader om unntak fra § 32 første ledd. 

Frem til forskriftsbestemmelsene trer i kraft ser vi ikke behov for søknader om unntak fra § 32 første ledd for annen disponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset, så fremt: 

• muligheter for gjenvinning er vurdert,
• disponeringen er avklart etter plan- og bygningsloven, og
• disponeringen skjer på land, og ikke i sjø eller vassdrag

Vi understreker at det fortsatt må søkes om unntak fra § 32 første ledd når det gjelder utfylling i sjø og vassdrag. 

Videre er det slik at dersom en disponering av overskuddsmasser fører til forurensning som kan medføre fare for nevneverdige skader eller ulemper, kreves også tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 for at disponeringen kan skje lovlig. Det er tiltakshavers ansvar å søke om slik tillatelse.