Forslag til helhetlig plan for Oslofjorden

Oslofjordens miljø- og friluftslivsmuligheter er av nasjonal interesse og er både matfat, boområde, rekreasjonsområde og trafikkåre. En ren og artsrik fjord er viktig for helse, livskvalitet, arbeidsplasser og økonomi. Naturmangfoldet rundt fjorden er blant de rikeste i Norge, og med mange viktige kulturminner. Samtidig er dette et område som brukes intensivt, og der befolkningen er raskt økende. I de 32 kommunene rundt fjorden bor det i dag 1,6 millioner mennesker, og enda flere bruker fjorden til ulike typer friluftsliv og rekreasjon.

Stortinget har derfor enstemmig vedtatt at regjeringen skal legge fram en helhetlig plan for Oslofjorden med mål om å fremme at aktivt friluftsliv og å oppnå en god miljøtilstand i fjorden. Planen omfatter sjø- og kystområdene fra svenskegrensen til fylkesgrensen mot Agder og skal samordne, supplere og forsterke det positive som allerede gjøres for Oslofjordens miljø og friluftslivsmuligheter. Den er en del av oppfølgingen av FNs bærekraftsmål med vekt på mål 6 og 14.

De viktigste utfordringer for Oslofjorden og strandsonen opp til 100 meter, er befolkningsvekst og press på arealbruk i strandsonen, forurensning fra jordbruk og avløp, økt båttrafikk og fiske. I tillegg kommer endringer i klima som påvirker økosystemet. Torskebestanden er på et lavmål og har vært det de siste 20 årene. Tareskogen og ålegressengene, som er oppvekstområder for blant annet torskeyngel, er i flere områder på tilbakegang. Flere av bunnområdene både i Indre og Ytre fjord sliter med pusteproblemer, og der oksygenet blir borte, forsvinner også livet. Hele Indre Oslofjord og flere av sidefjordene, som Drammensfjorden og Frierfjorden, har kostråd der det frarådes å spise fisk og skalldyr pga høyt miljøgiftinnhold. Som om ikke det var nok, øker innholdet av fosfor og nitrogen, partikler og brune humusstoffer i de store elvene som renner til Ytre Oslofjord. Dette fører blant annet til nedslamming av strandområder og algeoppblomstringer og siktbarheten i vannet går ned. Opplevelsen for badende og andre som driver friluftsliv blir dårligere.

Friluftslivet har en sentral plass i strandsonen og aktiviteter på fjorden. Friluftslivet presses også fra landsiden. Nå er det i gjennomsnitt bare en tredel (34 %) igjen av arealene i strandsonen som er tilgjengelig for bading, turgåing og fisking fra land. Resten er allerede nedbygd, og nedbyggingen fortsetter.

Direktoratene legger opp til følgende innsatsområder og noen viktige tiltak for Oslofjorden:

• Redusere utslipp fra kommunalt avløp og spredt bebyggelse blant annet gjennom rensing av organisk stoff/nitrogen og raskere ledningsnettfornyelse, samt bedre regulering av båtseptik
• Redusere arealavrenningen fra landbruk blant annet gjennom forskrifter mot høstpløying og en revidering av gjødselvareforskriften
• Redusere tilførsler av miljøgifter gjennom å sikre at vilkårene i tillatelsene som gis forurensende virksomheter er i henhold til beste tilgjengelige teknikker og opprydning forurensede sedimenter
• Opprettholde en høy satsing mot marin forsøpling
• Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper og kulturminner og restaurering av naturverdier, blant annet gjennom hummerfredningsområder, fortsatt fiskeforbud
• Gjennomføre kartlegging av utvalgte naturtyper og kulturminner
• Fortsatt fokus på de tre nasjonalparkene, jobbe for et nytt verneområde i Rauerfjorden, og drive skjøtsel av etablerte verneområder
• Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen, blant annet gjennom å vurdere en økning av midlene til statlig sikring av areal til friluftsliv, etablering av et fond til kjøp av særskilt attraktive, dyre eiendommer, og forkjøpsrett for kommunene for eiendommer i strandsonen
• Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv, blant annet ved økt tilrettelegging av områder og sammenhengende kyststier, samt utrede forslag om fartsgrenser for skipstrafikk og fritidsbåter.
• Bidra til at friluftslivsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper, gjennom å prioritere sikring av landfaste og tettstedsnære områder for allmennheten
• Tiltak for en mer helhetlig forvaltning av arealbruken langs Oslofjorden blant annet gjennom en felles regional planstrategi og strengere føringer/dispensasjonspraksis
• Opprettelse av et informasjons/besøkssenter for å øke kunnskapen blant befolkningen om verdien av Oslofjorden og å mobilisere til innsats

Planen må følges opp med mer konkrete tiltak fra statlige sektorer, men minst like viktig, av fylkeskommunene og kommunene.  For å nå målene er vi avhengig av en samordnet innsats.

Anbefalte tiltak og virkemidler vil bidra til et mer robust økosystem som er bedre rustet til å takle framtidens klimaendringer. Det vil trolig være høyere kostnader forbundet med å utsette tiltaksgjennomføringen, da det ofte er dyrere å gjenopprette (restaurere) tapte naturverdier og friluftslivsområder enn å ivareta eksisterende verdier. Antallet innbyggere som vil påvirkes positivt ved gjennomføring av planen, og verdien Oslofjorden har i nasjonal sammenheng, forsvarer at innsatsen for å bedre miljøtilstanden i fjorden og bedre forholdene for friluftsliv i og ved fjorden, styrkes i årene framover.