Følgeevaluering av klimasats

Menon finner at Miljødirektoratets prioriteringer er godt i samsvar med formålet om å bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Klimasats støtter tiltak som reduserer klimagasser, bidrar til bevisstgjøring og spredning av erfaringer rundt klimatiltak i kommunesektoren, og som gir insentiver til tiltak utover det som ligger kommunesektorens lovpålagte oppgaver.

Måloppnåelsen er høy, med over 90 prosent prosjektgjennomføring, og ordningen utløser i høy grad klimaprosjekter som ikke ellers ikke ville blitt realisert. De fleste kommuner mener at ordningen har utløst andre klimarelevante tiltak, kompetanseheving og erfaringsspredning. Per krone tildelt er ordningen mer effektivt forvaltet etter ett år: Omfanget av innvilgede søknader har økt, mens forvaltningskostnadene har vært noenlunde uendret. Forvaltningskostnadene i Klimasats er relativt lave sammenlignet med andre klimarelaterte støtteordninger.

Menon finner ikke faglig grunnlag å kunne kvantifisere det samlede omfanget av utslippsreduksjoner. De har gjort en del beregninger ut fra de prosjektene som har rapportert om klimaeffekt så langt. Dette er i hovedsak tiltak innenfor transportsektoren, som elektrifisering av kjøretøy. Det synes likevel klart at tilskuddene bidrar til reduserte utslipp, særlig innenfor transportsektoren.

Det er mer krevende, eller ikke mulig, å tallfeste effekter av prosjekter som først og fremst har indirekte virkninger på utslipp, for eksempel arealplanlegging, nettverksbygging og forprosjekter. Menon anbefaler at det bør vurderes å gjennomføre egne beregninger i et prosjekt der man anslår gjennomsnittlige virkninger og usikkerheten i disse innenfor kategorier av prosjekter, som blåses opp til anslag for hele ordningen.