Mulig bruk av folkeforskning og nettdugnad i vannforvaltningen

Miljødirektoratet ønsket derfor å få en vurdering av potensiale for bruk av folkeforskning og nettdugnad i norsk vannforvaltning. Rapporten er basert på funn fra litteratursøk, intervjuer og spørreundersøkelser og gir en kort introduksjon til folkeforskning og nettdugnad, relevante eksempler og mulige anvendelser i norsk vannforvaltning. Folkeforskning (citizen science) involverer folk flest i forskning for innsamling og analyse, vanligvis i et samarbeidsprosjekt med forskere og forvaltere.

Nettdugnad (crowdsourcing) innebærer at flere personer utfører en felles oppgave på nett, f.eks. bidrar med idéer, data og/eller et gjøremål. Folkeforskning og nettdugnad kan bidra til (i) sterkere allment engasjement, (ii) data og observasjoner som supplerer offentlig overvåkning, og (iii) idéer og forslag til f.eks. konkrete tiltak, samlet inn for å støtte ulike deler av vannforvaltningsprosessen. Vår konklusjon er at slike tilnærminger har potensiale for ytterligere bruk i norsk vannforvaltning, også vannforskriftsarbeidet.

Det er interesse for bruk av tilnærmingene, forutsatt at man håndterer eventuelle utfordringer med kvalitetssikring og dataflyt, rolleavklaringer og tilretteleggelse for deltakelse. Initiativ bør være basert på reelle behov og tilnærmingen hensiktsmessig for det spesifikke formål og tema. Selv om digitale plattformer og apper er sentrale for mange initiativ, indikerer resultatene også at selve prosessen og gjennomføringen må utformes nøye.

Tenk gjennom hvem som bør involveres, på hvilke tidspunkt, og gjennom hvilken plattform. Folkeforskning/nettdugnad knyttet til vannforskriftsarbeidet bør hovedsakelig brukes i kombinasjon med andre metoder. Videre bør vi lære av og bygge på erfaringer som gjøres underveis.