Intensified forestry as a climate mitigation measure – how can it affect critical loads for S and N deposition?

Økt skogvekst og fjerning av biomasse i form av hogst kan bidra til økt opptak og lagring CO2 fra atmosfæren. Overgang til et mer intensivert skogbruk kan imidlertid gi forsuringseffekter, spesielt i områder med forsuringsfølsom berggrunn slik som i den sørlige delen av Norge. Vi har estimert effekten av ulike skogbruksformer på tålegrenser for forsuring i to norske skogfelter; Birkenesfeltet i Vest-Agder og Langtjern i Buskerud fylke.

Resultatene indikerer at tålegrensen for forsuring vil avta med økende intensitet i skogbruket, dvs. gradvis større uttak av biomasse i form av trevirke. Effekten var størst i Birkenesfeltet hvor skogen er mer produktiv enn i det høyereliggende Langtjernområdet. Økosystemene vil tåle mindre svoveldeposisjon etter hogst på grunn av at uttaket av skogbiomasse fjerner basekationer. Effekten vil være aller størst med heltrehogst, hvor også grener og topper tas ut av skogen. Med heltrehogst vil imidlertid økosystemene kunne tåle mer nitrogendeposisjon fordi uttaket av skogbiomasse har fjernet nitrogen som er lagret i stammer, samt grener, nåler og topper som er spesielt rike på nitrogen. Et mer intensivert skogbruk innebærer derfor en avveining (trade-off) ved at systemet kan tolerere mindre svoveldeposisjon, men høyere nitrogendeposisjon. Svoveldeposisjonen er derfor fortsatt en nøkkelfaktor i forbindelse med vannforsuring, og med dagens deposisjonsnivå vil større biomasseuttak i forbindelse med et mer intensivert skogbruk kunne føre til reforsuring av vann i forsuringsfølsomme områder.