Fjernmåling av landøkologiske kart

Dette prosjektet hadde som målsetning å kartlegge naturtyper i fjell etter NiN-natursystem i størst mulig detalj ved hjelp av fjernmåling, terrenganalyser og andre tilgjengelige kartlag. Det ble produsert en prototype i to pilotområder: ett i Storfjord-Kåfjord og ett i Ballangen.

Følgende fjernmålingsdatasett ble brukt: tidsserier fra Sentinel-2, laserdata og flybilder.  For å skape fasitdata (bakkesannheter) ble det hovedsakelig brukte fototolkning av naturtyper og lokale komplekse miljøvariabler. Alle kartlagene og en del av fasitdataene ble brukt i maskinlæringsmodeller. Klassifiseringsresultatet ble evaluert mot fasitdata som ikke var brukt som treningsdata. De viktigste hovedtypene som ble klassifisert var T3 fjellhei, leside og tundra, T7 snøleie, T14 rabber, T22 fjellgrashei, T27 blokkmark, T1 nakent berg, V1 jordvannsmyr og V6 våtsnøleie / snøleiekilde. Kartproduktet som ble lagt er innenfor samme målestokk som NiN 1:5000. 

Resultatene er gode og at det er potensial for å gjøre flere forbedringer. Det må regnes med ulik klassifiseringsnøyaktighet for ulike områder og det er usikkert om resultatene i nye områder blir høyere eller lavere. Fordelen med fjernmåling og bakkesannheter er at man kan kvantifisere feil og unøyaktighet for alle resultater man leverer. Det er utelukkende brukt datakilder, metoder og prosesser som er egnet for oppskalering til nasjonalt nivå. Det gjør det mulig å bruke metodene over hele Norge, selv om bakkesannhetene og modelleringen må tilpasses noe avhengig av region.