Økologisk tilstand og andre verktøy for å vurdere naturkvaliteter i terrestriske miljø. Datakilder og forvaltningsmål

Denne rapporten setter disse verktøyene i sammenheng og peker på hvilke datagrunnlag de benytter. Datagrunnlaget som inngår i vurderingen er naturovervåking, fjernmåling, Natur i Norge, artskart, økologisk grunnkart og abiotiske datakilder.

Måle økologisk tilstand

Rapporten gir en kort innføring i hvordan man kan måle økologisk tilstand ved å bruke tilnærmingen gitt av et ekspertråd i 2017 i Fagsystem for økologisk tilstand. Basert på dette rammeverket er det utviklet to metoder for å måle økologisk tilstand.

Her beskriver vi hvordan indeksmetoden kan benyttes til å måle økologisk tilstand og hvordan denne forholder seg til andre verktøy som Miljøforvaltningen har. Indeksmetoden skal benyttes til en nasjonal vurdering av økologisk tilstand i fjell og skog for fastlands-Norge i 2021. Rapporten gir en kort vurdering av hvilke av datakildene som er spesielt viktige for å vurdere økologisk tilstand. 

Verktøyene som brukes til å vurdere ulike naturverdier for forvaltningen, såkalte naturkvaliteter, omtales også som fagsystemer. Her har vi beskrevet hvilken funksjon de har i naturforvaltningen, og hvordan de kan virke sammen.

Verktøy som omtales er økologisk tilstand, naturindeks, vannforskrift, FNs økosystemregnskap, rødlistene for arter og naturtyper, samt naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Naturindeksen, FNs økosystemregnskap og fagsystemet for økologisk tilstand benytter mange av de samme datakildene og indikatorene, og de drar gjensidig nytte av hverandre.

Utviklingsarbeidet som er gjort for naturindeksen siden oppstarten i 2008 er derfor et viktig grunnlag for å utvikle indeksmetoden for økologisk tilstand og FNs økosystemregnskap. Slik bidrar utvikling av de norske systemene også til å utvikle gode tilnærminger og verktøy internasjonalt.

Forskere gir kunnskapsgrunnlag til politikere

Det er samfunnet, politikere og forvaltere som fastsetter forvaltningsmål for tilstand i økosystemene. Det er et mål at samfunnsutviklingen, inkludert naturforvaltningen, skal være kunnskapsbasert. Forskningens rolle er ikke å delta i å fastsette konkrete forvaltningsmål, men å bidra med
god systemkunnskap og med gode verktøy for å fastsette og følge opp disse.

Forfatterne av denne rapporten er bedt av Miljødirektoratet å diskutere hvordan man faglig kan tilnærme seg det å fastsette forvaltningsmål.

• Vi foreslår en bredt forankret inngang, der bærekraftsmålene må
  legges til grunn.
• Vi foreslår at forvaltningsmålene må omfatte både økosystemenes areal og tilstand, og vi illustrerer hvordan endringer i areal og tilstand kan innvirke på den samlede økologisk tilstanden.
• I konkrete tilfeller kan det være behov for å sette forvaltningsmål som er lavere enn god økologisk tilstand. Vi diskuterer en tilnærming for dette som i stor grad baserer seg på vannforskriftens tilnærming.
• Til slutt gir vi eksempler på tilnærminger til å sette forvaltningsmål for økosystemet som helhet, samt deres egenskaper med tilhørende indikatorer.