PFAS in mining and petroleum industry – use, emissions and alternatives

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som har hatt en utstrakt bruk i en rekke industrielle anvendelser og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Dette skyldes stoffenes spesielle fysiske og kjemiske egenskaper som vann-, olje- og smussavstøtende egenskaper og høy kjemisk og termisk stabilitet. Noen av egenskapene som gir PFASene sine unike egenskaper, og som har blitt utnyttet i ulike produkter, er også opphav til flere av de negative effektene på helse og miljø. PFAS er som regel enten veldig persistente i seg selv, eller brytes ned i miljøet til andre persistente PFASer. Disse kan akkumuleres i mennesker, dyr og miljøet. Flere av stoffene har blitt vist å ha tokiske effekter. PFAS har forårsaket forurensning av både vann og jordsmonn i de fleste EU-landene, og det er ekstremt kostbart å rense og rydde opp i slik forurensning. 

I denne rapporten har anvendelser av PFAS innenfor petroleumssektoren og gruvedrift blitt kartlagt, inkludert bruken av fluorpolymere (fluorholdig plastmateriale). Ikke-polymere PFAS brukes i flere ulike anvendelser innenfor olje og gass, men vi har ikke fått bekreftet noen betydelig bruk innenfor gruvedrift. Bruk av fluorpolymere er utstrakt i olje- og gassvirksomhet og brukes i utstyr, rørledninger, transport og oppbevaring. Også for fluorpolymere er det ikke avdekket informasjon som tyder på omfattende bruk innenfor gruvedrift.  

I tillegg til fluorpolymere er hovedanvendelsene som er identifisert for PFAS i olje- og gassbransjen bruk som sporingskjemikalier (tracers) for å kartlegge olje- og gassfeltene og bruk som skumdempende midler (anti-foaming agents) i produksjonsprosessene. I rapporten er det utarbeidet estimater for bruksvolumer og utslipp til miljø. For de skumdempende midlene er det estimert at de største utslippene kommer fra bruksfasen, mens det er produksjon som står for de største utslippene for sporingskjemikalier og fluorpolymerene.  

For de nevnte anvendelsene er det identifisert fluorfrie alternativer, og disse er allerede tilgjengelige på markedet. Generelt vurderes overgangen til alternativene som enklere for de ikke-polymere PFASene sammenlignet med polymerene.