Fjernmåling av metanutslipp ved bruk av Sentinel-5P: en mulighetsstudie

Metan (CH4) er den nest viktigste menneskeskapte drivhusgass etter CO2. Konsentrasjonen av metan i atmosfæren har økt med omlag 150% siden 1750. Levetiden til metan i atmosfæren er på omtrent 12 år. Det vil si at en reduksjon av metanutslipp vil relativt raskt gi en nedgang av metan i atmosfæren og dermed en nedgang i menneskeskapt oppvarming.

Satellittmålinger av metan er krevende på grunn av svakt signal (tilbakespredt solstråling), spesielt gjelder dette havområder da disse reflekterer lite solstråling direkte tilbake til satellitt. Videre er norske forhold, som lav sol i vintermånedene, skydekke og varierende topografi, utfordrende for algoritmene som brukes til analyse av målingene. Validering av satellitt-målinger av metan gjøres ved sammenlikning av satellittdata mot data fra dedikerte bakkebaserte installasjoner. Flere studier viser at det er god overenstemmelse mellom satellitt- og bakkemålinger.

Mulighet for deteksjon av utslipp fra tre system er vurdert i denne rapporten: våtmark (myr), områder i Arktis med permafrost, og olje- og gassvirksomhet på land og i havet. Med følsomheten til Sentinel-S5P, vil det kun være mulig å observere store enkeltutslipp i forbindelse med ulykker ved landbaserte olje- og gassvirksomhet gitt gunstige observasjonsforhold. Generering av årlige nasjonale dekningskart for metan vurderes som mulig.