Overvåking av palsmyr: Tredje gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre- Endringer fra 2005 til 2020

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning(nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er utformet for å fange opp endringer i klimasensitive økosystemer, og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområderfra Finnmark i nord til Dovre i sør.

Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres
resultater fra gjenanalyser i Haukskardmyrin og Haugtjørnin i Dovre i 2020, femten år
etter førstegangsundersøkelsen i 2005. Dokumenterte endringer baseres på data fra 2005 og
gjenanalyse i 2010, 2015 og 2020. I tillegg presenteres resultater basert på sammenligninger av flybilder for perioden 1963 til 2020 og historiske foto fra 1970 og 90-tallet. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Haukskardmyrinog Haugtjørnin og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling,
dybde til tele og vegetasjonsfordeling).

I vedlegg gis en mer inngående beskrivelser av klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom.
Haukskardmyrin er et ca. 1 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området,mens Haugtjørnin har kun få gjenværende palsformasjoner i et utstrakt område sammensatt av
flere mindre myrområder.

Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2005,
2010, 2015 og 2020, med hensyn til palsstørrelse, dybde til tele, og vegetasjon langs åtte permanente
analyselinjer.

I tillegg ble årlig teleforekomst målt i Haukskardmyrin i perioden 2010-
2020 og marktemperatur i to palser i perioden 2005-2018. Registreringene danner grunnlaget
for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte
palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av ulike markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (5 variabler),busksjikt (3 variabler), dybde til tele og palshøyde.
Overvåkingen viser både raske endringer og betydelig treghet i palsmyrsystemene. Flybilde fra 1963 viser store intakte palser, men også spor etter palser fra tiden før 1960-talet. De fleste palsene fra 1963 eksisterer fortsatt, men størrelsen er betydelig redusert, og utbredelsen aveldre velutviklede palser viser tydelig reduksjon i perioden 2005-2020. Dette gjelder særlig for de sentrale delene av Haukskardmyrin og for gjenværende palsfragment i Haugtjørnin.

I 2010 ble det registrert noen nye palsformasjoner i deler av Haukskardmyrin. Dette førte til en økning i total premafrostutbredelse i perioden 2005-2010, men en senere reduksjon ble registrert fra 2010-2020. Vintertemperatur og snømengde styrer sannsynligvis de registrerte mellomårsvariasjonene, men tilbakegangen i dominerende palsformasjoner i begge områdene skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid. Samtidig er værforskjellene mellom år avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen.

Hvis nedgangen i telens utbredelse fortsetter i samme hastighet som registrert for perioden 2005 til 2020, vil palsmyrbiotopen i Haugtjørnin være helt borte innen noen få år. I Haukskardmyrin der palsene er større og nydannelse
til dels motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis eksistere
i mange tiår fremover.

Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell
endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten i prosessen
betraktelig.

Buskdominerte områder på palsene har økt fra 2005 til 2020, samtidig som
lavdominerte områder har blitt redusert. Dette er vegetasjonsendringer som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser, fordi både høyere og mindre reflekterende vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av områdene er planlagt til 2025.