Publikasjon

Virkemidler for klimatiltak i jordbruket i andre land

Om publikasjonen

Denne utredningen tar for seg virkemidler i andre land - som er sammenlignbare med Norge – rettet mot klimatiltak i jordbruket og matsystemet.

Utredningen er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet, som et ledd i arbeidet med å oppdatere og videreutvikle kunnskapen som danner grunnlaget for regjeringens klimapolitikk. Den tar for seg seks land (Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Østerrike, Sveits) og seks ulike tiltak med tilhørende nasjonale virkemidler:

  • Redusert forbruk av rødt kjøtt
  • Redusert matsvinn
  • Gjødseltiltak
  • Stans i nydyrking av myr og restaurering av dyrket organisk jord
  • Biokull og karbonlagring i jord)

EU-direktiver og virkemiddelbruk er dekket gjennom annet arbeid og faller (spesifikt) utenfor oppdragsbeskrivelsen.

Utredningen har forholdt seg til en analyse av tiltak og virkemidler beskrevet i de nasjonale biennale rapporteringene til UNFCCC (BR4 og BR5) for 2019/2020 og 2022, systematiske søk i nasjonale strategier, klimaplanene, miljøplanene, jordbruksplanene, arealplanene eller bærekraftplanene, webbaserte søk, og innspill fra eksperter. Videre har vi kartlagt status og trender i de ulike land relatert til de ulike tiltak, for å vurdere de ulike kontekster for de utredede land.

Landene er i utgangspunktet forskjellige fra Norge på flere måter, inkludert nasjonale og jordbruksrelaterte utslippsmønstre over tid, befolkningsstørrelse, arealfordeling, forbruks- og produksjonsmønstre, m.m. Likevel kan en del virkemidler være relevante for Norsk kontekst og klimapolitikk.

Det brukes et bredt spekter av virkemidler rettet mot de ulike tiltakene, inkludert økonomiske, skattemessige, juridiske og regulatoriske, informative, frivillige avtaler, forskning og private initiativer. Virkemidler er ofte rettet mot bredere hensyn enn bare klima, spesielt for gjødseltiltak, stans i nydyrking av myr, og økning av jordkarbon. Virkemidlene varierer fra å sette tak for utslipp i lover og reguleringer, støtte monitorering og bruke sanksjoner om kriterier ikke er møtt, og å støtte bønder og teknologiutvikling finansielt, til kampanjer og rådgivning samt støtte til private initiativer spesielt for reduksjon av matsvinn og kostholdsendringer.