Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) vurdert arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer, som oppfølging av rapporten Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer (M-2758). Hovedrapporten viste at mer lukket hogst i Norge kan øke karbonopptaket på lang sikt (innen 2100), og at dette kan ha både positive og negative effekter på naturmangfold og økologisk tilstand. For å opprettholde samme mengde hogst som i dagens praksis, må man imidlertid drive skogbruk på et større areal.  

Resultatene i denne tilleggsrapporten viser at det meste av det egnede arealet for lukket hogst i hogstklasse 4 og 5 finnes på midlere og lavere boniteter, hovedsakelig i bærlyngskog og blåbærskog, med en betydelig andel naturskog (Storaunet & Rolstad 2020) og eldre bestander. I tillegg blir det anslått at en betydelig andel av grandominert skog i hogstklasse 3 kan omstilles til selektiv hogst.  

Økt andel lukket hogst kan ha både positive og negative effekter på naturmangfold og økologisk tilstand, som beskrevet i hovedrapporten. Økt andel lukket hogst krever større totalt hogstareal for å oppnå samme kvantum som dagens praksis med åpne hogster. En slik endring vil kreve økt hogst i furu- og lauvdominert skog og i våte vegetasjonstyper, i tillegg til økt hogst i eldre skog inkludert naturskog. Dette kan true arter som lever i slik skog og rødlistede naturtyper.