Forsuringstilstand og trender i norske innsjøer og elver med biologisk overvåking
Om publikasjonen
Rapporten sammenstiller resultater fra forsuringsfølsomme innsjøer og elver som inngår i overvåkingsprogrammet Økosystemovervåking i ferskvann.
Rapporten omfatter 43 innsjøer og 5 elver undersøkt i perioden 2019-2022 med vekt på forsuringstilstand og langtidstrender. Rapporteringen er utført som et samarbeid mellom NINA, NORCE og NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Mindre surt nedfall har gitt markant mindre sur vannkvalitet siden 1986. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og pH har økt i alle forsuringsregionene i Norge, mens innholdet av labilt aluminium (LAl) har gått ned. En annen tydelig trend er økt konsentrasjon av organisk karbon (TOC), noe som har bidratt til å begrense økningen i pH.
Biologien viser en positiv utvikling, og er tydeligst for innsjøer i de delene av Norge som har hatt sterkest nedgang i tilførslene av sur nedbør, og som tidligere var mest påvirket av forsuring. Antall forsuringsfølsomme bunndyr og småkreps har økt, og i enkelte innsjøer har tettheten av aure økt og tidligere lokalt utdødde fiskearter blitt reetablert.
Elveovervåkingen viser en positiv utvikling for bunndyrfauna. Biologisk mangfold, målt som antall arter av steinfluer, vårfluer og døgnfluer, har økt i takt med avtagende forsuring av elvene. De raskeste endringene med økt mangfold og økte forsuringsindekser fant sted i perioden 1990-2010. Deretter har verdiene flatet noe ut.