Miljøgifter i fisk og zooplankton i Mjøsa, 2012

Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD), PCB, DDT med nebrytningsprodukter, dioksiner, klorerte parafiner, perfluorerte stoffer og kvikksølv er analysert i prøver av fisk (ørret, lågåsild og krøkle) og zooplankton (Mysis relicta) fra Mjøsa, 2012. Resultatene er sammenliknet med tidligere data fra Klifs overvåkningsprogram, samt data fra andre forsknings- og overvåkningsprosjekter. Siden midten av 2000-tallet har det vært en betydelig reduksjon i konsentrasjonene av flammehemmerene PBDE og HBCD i fisk og zooplankton. Konsentrasjonene av PBDE i lågåsild er på omtrent samme nivå som i 1993 og 1995, dvs. før de store lokale utslippene startet. Reduksjonen skyldes trolig i hovedsak at bruken av PBDE ved en tekstilbedrift ved Lillehammer opphørte i 2003. Midlere konsentrasjon av dioksiner og dioksinliknende PCB i ørret (2,5 kg) var 2,6 pg TE/kg våtvekt, dvs. under omsetningsgrensen på 6,5 pg TE/kg våtvekt. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret kan det registreres en økning på omlag 50 % i 2006–2012 sammenliknet med data fra de foregående ti år. For ørret er det overveiende sannsynlig at kvikksølvkonsentrasjonen overskrider omsetningsgrensen på 0,5 mg for fisk større enn 55 cm eller 1,9 kg.