Til § 6-1 Virkeområde

Bestemmelsene i kapittel 6 regulerer både panteordninger og retursystemer som ikke er basert på pant, f. eks. bringeordninger, også kalt ”igloløsninger”. 

Bestemmelsene gjelder emballasje til alle slags drikkevarer, men bare for emballasje til drikkevarer som benyttes fra produsent/importer helt fram til forbruker.

Med drikkevarer menes flytende drikkevarer, herunder konsentrater beregnet for oppblanding. Emballasje til pulverprodukter omfattes ikke, og bestemmelsene får bare betydning for emballasje til drikkevarer som er omfattet av Stortingets årlige avgiftsvedtak.

Til § 6-3 Definisjoner

Retursystem: med retursystem menes den praktiske utforming og organisering av innsamlings- og gjenvinningsordning for emballasjen. Retursystemet kan omfatte emballasje av ulike materialslag, og må være et tilbud til forbrukerne om å få avlevert brukt emballasje vederlagsfritt, eventuelt mot pant. Retursystemet må sikre miljømessig forsvarlig gjenvinning av den innsamlede emballasjen. Gjenvinning omfatter både ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 

Et retursystem kan være organisert som en panteordning, der forbruker og omsetningsledd betaler et visst beløp for emballasjen under forutsetning av at dette, eller deler av dette, betales tilbake ved retur av tomemballasjen. Andre retursystemer kan være såkalte bringeordninger, eller «igloløsninger», der forbrukerne har anledning til å levere utsortert emballasje i særskilte innsamlingsordninger for dette.

Emballasje: med inneremballasje menes den enkelte emballasjeenhet som drikkevaren tappes på, f eks. flaske eller boks. Med ytteremballasje menes en emballasjeenhet som rommer flere enheter inneremballasje, f. eks. kasser. 

Til § 6-4 Etablering og godkjennelse av retursystem

Det er emballasjebrukerne, dvs. produsenter og importører av drikkevarer som kan organisere eller slutte seg til et retursystem. Emballasje som det ikke er etablert godkjent retursystem for blir avgiftsbelagt i henhold til Stortingets årlige avgiftsvedtak og i henhold til Finansdepartementets forskrift om miljøavgift på brennevin og vin, øl og alkoholfrie drikkevarer i inneremballasje. 

Retursystemer for emballasje kan søke Klima- og forurensningsdirektoratet om godkjenning. Godkjenningen gjelder for retursystemet i sin helhet, ikke for den enkelte aktør som deltar i systemet. Det er en forutsetning for godkjenningen at retursystemet forventes å oppnå minimum 25 % retur. Videre er det en forutsetning at emballasjen går til miljømessig forsvarlig gjenvinning. Retursystem basert på energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. I vurderingen av et nytt retursystem kan Klima- og forurensningsdirektoratet legge vekt på hensynet til at allerede etablerte retursystemer ikke skal hindres eller vanskeliggjøres. F. eks. kan det kreves at nye emballasjevarianter inngår i allerede etablerte retursystemer, dersom dette er mer hensiktsmessig enn at det etablerts nye retursystemer. Det kan også stilles som vilkår for godkjenning eventuelle nye produsenter eller importører av drikkevarer som benytter emballasjen kan tilslutte seg systemet.

Til § 6-5 Fastsettelse av forventet returandel 

Ved godkjenning fastsetter direktoratet hvilken returandel det er forventet at retursystemet vil oppnå. Direktoratets vedtak om returandel oversendes til Toll- og avgiftsmyndighetene som innkrever redusert avgift i samsvar med direktoratets vedtak. På bakgrunn av opplysninger om tidligere oppnådd returandel, eller sannsynliggjøring av forventet returandel fastsetter direktoratet hvilken returandel det er realistisk å forvente. Dersom det er avvik i returandelene for emballasje av ulikt materiale innenfor samme retursystem, kan returandel fastsettes særskilt for hver av disse.

Vedtak om hvilken returandel som skal ligge til grunn for avgiftsreduksjonen gjøres på forhånd for maksimalt et år om gangen. Viser det seg i løpet av avgiftsperioden at returandelen fraviker vesentlig fra direktoratets vedtak, kan dette endres i avgiftsperioden. Prognosene for forventet returandel vil vanligvis bygge på hvilke returandeler som kan forventes innenfor samme periode som avgiften fastsettes for. I enkelte tilfelle, f. eks. i oppstartperioden for nye retursystemer, kan fastsettelsen av forventet returandel likevel baseres på prognosene for en lengre tidsperiode enn ett år. 

Før avgiftsperioden er utløpt må det søkes om fortsatt avgiftsreduksjon for neste periode. Faktisk oppnådd returandel vil ha betydning for fastsettelsen av forventet returandel for neste avgiftsperiode. Det kan kreves at rapportering om oppnådd returandel er utført av eller vurdert av en uavhengig instans, f. eks. av revisor eller et konsulentfirma.

Klima- og forurensningsdirektoratets vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. § 17-5.

Til § 6-6, Merking

Av forbrukerhensyn er det viktig at pantbar emballasje er tydelig merket slik at forbruker gjøres oppmerksom på at emballasjen er belastet med et pantebeløp som refunderes når emballasjen returneres. Merking av emballasjen vil også bidra til at returandel blir høyest mulig.

Til § 6-7 Innlevering til utsalgssteder

Pantesystemers effektivitet er avhengig av at de er tilrettelagt mest mulig hensiktsmessig for forbrukerne. Utsalgsstedene av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning er derfor pliktig til å ta i retur en rimelig mengde av den emballasje de selv forhandler og pliktig til å utbetale pantebeløpet kontant. Videre opprettholdes bestemmelsen om at emballasje i pantesystem basert

Til § 6-8, Pantesatser

Pantesatsene fastsettes vanligvis i samråd med emballasjebrukeme. Det kan fastsettes ulike pantesatser for ulike produktgrupper. Det kan også fastsettes ulik pantesats for handel mellom produsent og videreforhandler og mellom videreforhandler og forbruker. I slike tilfelle vil pantesatsen mellom produsent og videreforhandler være høyere enn pantesatsen mellom videreforhandler og forbruker. Slik differensiert pantesats sikrer handelen en godtgjørelse for deres håndtering av tomemballasjen.