Til § 5-1 Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre høy grad av gjenvinning av kasserte dekk, og derved redusere de miljøproblemer dekk forårsaker når de ender som avfall på fyllplass og ved avfallsforbrenningsanlegg.
Til § 5-3 Definisjoner
Bestemmelsene gjelder for dekk til motorvogn og tilhenger/tilhengerredskap, jf. kjøretøyforskriften kap. 2.
Fra 1.1.02 gjelder kapitlet også for dekk til anleggsmaskiner, beltebiler, traktorer og trucker. Dekk til sykler og luftfartøy er ikke omfattet av kapitlet.
Bestemmelsene gjelder alle former for gjenvinning. Med gjenvinning menes nyttiggjøring av kasserte dekk eller deler av disse. Gjenvinning inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. For kasserte dekk vil ombruk være f eks. anvendelse av dekk som bryggefendere, skytematter og leker på lekeplasser. Også regummiering regnes som ombruk. Med materialgjenvinning menes utnyttelse av dekk slik at materialet beholdes helt eller delvis og benyttes som råstoff til produksjon av lignende eller andre produkter. Med energiutnyttelse menes forbrenning av dekk på en slik måte at energien som frigjøres utnyttes til oppvarming, i produksjon m.v.
Til § 5-4 Forbud mot deponering
Det innføres et generelt forbud mot deponering av dekk på fyllplass. Med deponering menes endelig plassering av avfall på fyllplass. Med fyllplass menes lovlig anlagt fyllplass. Deponering på ulovlige fyllplasser og dumping i naturen er ulovlig allerede etter forurensningslovens generelle forbud mot forsøpling og forurensning, jf. forurensningslovens §§ 7 og 28. Forbudet mot deponering gjelder både hele og oppdelte dekk. Forbudet gjelder også dekk som tidligere har vært benyttet på lekeplasser, som fendere, skytematter m.v.
Til § 5-5 Mottaks- og henteplikt
Alle forhandlere av dekk har p1ikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur. Med forhandler menes enhver som selger dekk; både detaljist og grossist, både dekkforhandler og forhandler av kjøretøy med dekk. Forhandler har ikke rett til å kreve vederlag for å ta dekkene i retur. Mottaksplikten gjelder både dekk som leveres fra forbrukere og fra næringsdrivende.
Plikten til å ta kasserte dekk i retur knytter seg ikke til det enkelte dekk forhandleren har solgt, men gjelder dekk generelt. Tilbaketagningsplikten er imidlertid begrenset til den kategori dekk den enkelte fører. Med kategori dekk menes dekk til bestemte kjøretøytyper. For eksempel vil forhandler som kun selger dekk til personbil ikke være forpliktet til å ta traktordekk i retur. Produsentmerke har ingen betydning for mottaksplikten.
Videre er mottaksplikten begrenset til å gjelde en "rimelig mengde" av den kategori dekk vedkommende forhandler selger. "Rimelig mengde" må vurderes i forhold til forhandlerens gjennomsnittlige årsomsetning av dekk. Dette innebærer ikke en tallfestet avgrensning i forhold årsomsetningen, men et anslag for det øvre taket for mottaksplikten. Den enkelte forhandler vil f eks. ikke ha p1ikt til å ta imot en dekkmengde som er det dobbelte av årsomsetningen, men vil heller ikke ha anledning til å avvise dekk som til en viss grad overstiger forventet årsomsetning. Avgrensningen til en "rimelig mengde" gir ikke den enkelte forhandler rett til å avvise og ta kasserte dekk i retur fra forbruker, men kan avvise større lass med kasserte dekk. Dersom det i perioder blir stor pågang av kasserte dekk til enkelte forhandlere kan denne henvise dekkene til en annen forhandler, evt. ta kontakt med Klima- og forurensningsdirektoratet.
Importør/produsent av dekk har p1ikt til å hente kasserte dekk vederlagsfritt. På samme måte som for forhandlere er denne plikten begrenset til en rimelig mengde av den kategori dekk importøren/forhandleren omsetter. Det vises til omtale ovenfor av betydningen "kategori" og "rimelig mengde". Importørenes/produsentenes p1ikt til å hente kasserte dekk, innebærer ikke plikt til å hente kasserte dekk hos forhandler, men kun en plikt til å hente kasserte dekk i tilsvarende geografiske områder av landet hvor produsentens/importørens dekk er omsatt. Dette innebærer at importør/produsent har p1ikt til å sørge for at forhandler av dekk kan få levert innsamlede kasserte dekk i sitt geografiske område på dertil egnet hente- eller mellomlagringsplass. Importer/produsent har videre ansvaret for påfølgende transport av de kasserte dekkene til gjenvinningsbedrift. Med "tilsvarende geografiske områder" menes ikke nødvendigvis et område avgrenset til den enkelte kommune, men et geografisk område som medfører at transportavstanden for forhandler til hente- eller mellomlagringsplass ikke blir uforholdsmessig lang.
Plikten gjelder i tilsvarende geografiske områder av landet hvor produsentens/importørens dekk er omsatt. Dette innebærer at den enkelte importør/produsent som omsetter dekk i hele landet ikke kan fri seg fra sin henteplikt ved bare å hente kasserte dekk fra områder av landet der transportkostnadene er lave. Henteplikten gjelder både for importører/produsenter av dekk og av kjøretøy med dekk på. På samme måte som for forhandlere er plikten begrenset til en rimelig mengde av den kategori dekk produsenten/importøren forhandler. Importør/produsent kan ikke kreve vederlag for å hente dekkene.
Henteplikten for importør/produsent kan oppfylles ved tredjemann. Det innebærer at importør/produsent kan fri seg fra den fysiske plikten til å hente kasserte dekk ved å sørge for etablering av, eller slutte seg til, et innsamlingssystem for kasserte dekk som forestår henting av dekkene til regionale mellomlagringsplasser i påvente av videre transport til gjenvinning. Avtale om drift av slike regionale hente- og mellomlagringstjenester for kasserte dekk kan inngås med f.eks. kommunale fyllplasser, biloppsamlingsplasser, transportselskaper e.l. Oppfyllelse av henteplikten ved etablering og drift av et innsamlingssystem kan gjøres av den enkelte importør/produsent eller av flere importører/produsenter i fellesskap gjennom dannelse av et bransjeorgan.
Til § 5-6 Gjenvinningsplikt
Importør/produsent har plikt til å sørge for at de innsamlede dekkene de har ansvar for å hente etter § 5-5 blir gjenvunnet.
Gjenvinningsplikten kan oppfylles ved tredjemann. Det innebærer at importør/produsent kan oppfylle sin gjenvinningsplikt ved å inngå avtaler om gjenvinning av kasserte dekk med de bedrifter som gjenvinner dekk. Slik avtale om gjenvinning av dekk kan inngås av den enkelte importør/produsent eller av flere importører/produsenter i fellesskap gjennom dannelse av et bransjeorgan.
Til § 5-7 Rapporteringsplikt
For å kontrollere at dekkene faktisk blir samlet inn og gjenvunnet på en miljømessig forsvarlig måte skal importør/produsent rapportere om produksjon og import av dekk og om innsamling og gjenvinning av de kasserte dekkene. Den årlige rapporteringen skal gi Klima- og forurensningsdirektoratet oversikt over hvor mange dekk som blir omsatt og hvor mange kasserte dekk som blir samlet inn og gjenvunnet på miljømessig forsvarlig måte. Samtidig kan rapporteringen avdekke eventuelle brudd på bestemmelsene, som kan danne grunnlag for reaksjoner, jf. kapittel 18. Rapporteringen kan foretas av den enkelte importør/produsent eller av tredjemann.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for hva rapporteringen skal inneholde og hvordan den skal gis.
Unntak
Miljødirektoratet kan gjøre unntak fra deponeringsforbudet for dekk med en utvendig diameter på over 1400 mm. Et eventuelt unntak må samordnes med bestemmelsene om deponering av avfall, jf. kapittel 9. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak, skal det legges vekt på kostnadene sett i forhold til miljønytten.