Til § 11-1 Formål

Formålet med kapittel 11til15 B er å beskytte miljø mot forurensning fra utslipp av avløpsvann og å ivareta brukerinteresser som kan påvirkes av utslipp av avløpsvann.

Til § 11-2 Virkeområde

Kapittel 11 gjelder generelt for kapittel 12 til 15 B. Virkeområdet for kapitlene 12 til15 B fremgår av hvert enkelt kapittel.  

Til § 11-3 Definisjoner

a) Definisjonen av avløpsvann tilsvarer definisjonen av avløpsvann i forurensningsloven § 21. Definisjonen omfatter for eksempel oljeholdig avløpsvann, amalgamholdig avløpsvann og skyllevann fra fotovirksomhet.

b) Kommunalt avløpsvann er begrenset til sanitært avløpsvann alene eller i blanding med industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom andelen av sanitært avløpsvann er mindre enn 2000 pe og samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsutslippet fra for eksempel en industrivirksomhet, omfattes ikke utslippet av kapittel 11 til 14. 

Med industrielt avløpsvann menes avløpsvann som har vært benyttet til industrielle formål. Det industrielle avløpsvannet kan inneholde partikulært eller oppløst stoff (prosessvann) eller være oppvarmet (kjølevann).

Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater osv. som avledes på overflaten, i overvannsledning (separatsystem) eller sammen med sanitært avløpsvann (fellessystem).

Kommunalt avløpsvann dekker ikke rent industrielt avløpsvann, rent overvann og/eller en blanding som bare består av industrielt avløpsvann og overvann.

Hvem som er eier av avløpsvannet eller avløpsanlegget har ingen betydning for definisjonen.

c) Sanitært avløpsvann er avløpsvann som i hovedsak beskriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.

d) Gråvann er avløpsvann fra husholdningsaktiviteter som ikke inneholder klosettavløp. Gråvann inkluderer vann fra kjøkken, bad, vaskerom, badestamper, svømmebasseng eller lignende.

e) Oljeholdig avløpsvann inneholder oljeforbindelser og er en av mange typer industrielt avløpsvann.

f) Definisjonen av avløpsanlegg dekker ethvert system for transport, rensing og utslipp av avløpsvann, herunder påslippsanordninger. Definisjonen åpner for at et avløpsanlegg bare kan bestå av èn utslippsanordning, for eksempel fra et hus. Definisjonen omfatter alle typer avløpsvann.  

g) Definisjonen av avløpsnett dekker transportsystem, det vil si blant annet rørledning-, tunnel- og pumpesystemer for transport av avløpsvann, herunder også tilhørende kummer og overløp.

h) Med offentlig avløpsnett menes et nett som er allment tilgjengelig for tilknytning. Hvem som driver avløpsnettet er uten betydning for om det anses omfattet av definisjonen.

i) Tilgjengligheten for tilknytning avgjør om et avløpsnett anses som et privat avløpsnett. Eierforholdet er ikke avgjørende. Det vil være retningsgivende å anse et avløpsnett som privat dersom avløpsnett er knyttet til én virksomhet eller én samlet enhet. 

j) § 7 i forurensningsloven sier at ”ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten a det er lovlig (…)”. Normalt vil den ansvarlige være eieren av anlegget, herunder eieren av hus eller hytte med separat utslipp. Hvis anlegget er bortleid og disponeres fullt ut av leieren, kan denne holdes ansvarlig. Også andre rettighetshavere kan etter omstendighetene bli holdt ansvarlig. Hensikten er å identifisere hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften og i forurensningsloven.

k) 1. og 2. ledd: En tettbebyggelse er en samling hus der avstanden mellom husene ikke overstiger 50 m. Det må være minst fem hus for å si at det er en hussamling.

Alt kommunalt og sanitært avløpsvann som oppstår i tettbebyggelsen eller tilføres tettbebyggelsen skal medregnes i tettbebyggelsens størrelse.

l) Elvemunningens grense mot ferskvann og sjø er spesielt sentrale i følgende to tilfeller: 1) ved avgjørelse av hvorvidt en tettbebyggelse mellom 2000 og 10 000 pe omfattes av sekundærrensekravet (elvemunningens nedre grense) og 2) ved avgjørelse av hvorvidt det kan gis unntak fra sekundærrensekravet for tettbebyggelse mellom 2000 og 10 000 pe (elvemunningens øvre grense).

m) Den ansvarlige plikter å dokumentere avløpsanleggets størrelse i pe. Tettbebyggelsens og avløpsanleggets størrelse i pe er av betydning for hvilke krav til rensing, prøvetaking og analyse som gjelder for sanitært og kommunalt avløpsvann. Tettbebyggelsens størrelse målt i pe avgjør også hvem som er myndighet for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann. Definisjonen forutsetter at avløpsnettets kvalitet er i samsvar med kravene til avløpsnett i kapittel 12, 13 og 14, slik at avløpsvannet blir ført frem til renseanlegget. Beregning av pe er en engangsforeteelse og bør gjøres med et perspektiv på minst ti år.

Dersom septikslam e.l. tilføres renseanlegget, skal disse mengdene inkluderes i avløpsanleggets størrelse målt i pe.

Påslipp fra, virksomhet, jf. § 15A-4 andre ledd, oppstrøms renseanlegg skal medregnes når størrelsen til avløpsanlegget skal bestemmes. Påslipp fra virksomhet til utslippsanordning nedstrøms renseanlegg regnes som et direkteutslipp og må ha egen tillatelse. Påslipp nedstrøms renseanlegg skal ikke regnes med når størrelsen på avløpsanlegget skal beregnes i pe. Det fordi pe bare beregnes ut i fra hva som blir tilført renseanlegget.

Størrelsen på utslipp av oljeholdig avløpsvann fra bensinstasjoner, amalgamholdig avløpsvann fra tannlegekontorer o.l. beregnes ikke i pe.

n) Med avløpsslam forstås alle typer slam, unntatt ristgods, som oppstår i forbindelse med avslamming og rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann. Slam kan f.eks. oppstå i avløpsrenseanlegg, septiktanker/slamavskillere og mindre samlekummer.

Til § 11-4 Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyr

Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å fastsette forskrift om innkreving av gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll etter denne forskriften. Gebyrordning bygger på prinsippet om at brukerne av offentlige tjenester/ytelser også skal belastes for de kostnader de påfører samfunnet. Kostnader som dekkes på andre måter, skal derfor ikke tas med i gebyrgrunnlaget. Det betyr bl.a. at kostnader som dekkes gjennom kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer eller gebyrer fastsatt etter plan- og bygningsloven § 109, ikke skal regnes med. Resipientundersøkelser i medhold av forurensningsloven § 51 dekkes av den ansvarlige for utslippet.

Kommunen har hjemmel til å ta saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad og omgjøring av tillatelse i henhold til §§ 12-14, 13-17 og 15-8. Det kan også kreves at eier skal betale for kostnadene ved kontroll til vedkommende myndighet.

Gebyr for kontroll kan helt eller delvis dekkes ved at det fastsettes et årsgebyr.

Til § 11-5 Rapportering og statusrapport

1. ledd: Kommunen plikter å rapportere data om alle avløpsanlegg og utslipp fra disse til statsfor. Med dette menes alle sanitære og kommunale avløpsanlegg uavhengig av om kommunen er forurensningsmyndighet eller forurenser.

Med nødvendige opplysninger om mindre avløpsanlegg og utslipp fra disse menes økonomiske data, avløpstekniske data og utslippsdata, herunder slamopplysninger knyttet til det enkelte avløpsanlegg. Databehovet fremgår av skjemaene som brukes i KOSTRA.

Det fremgår av KOSTRA-skjemaene at det skal være mer utfyllende opplysninger for avløpsanlegg større enn 50 pe enn mindre enn 50 pe, herunder private anlegg som campingsplasser o.l. Kommunen bør opplyse aktuelle private avløpsanlegg om plikten til å rapportere til kommunen innen 1. februar, jf. §§ 13-16 og 14-15, og hvilke data som skal rapporteres.

Til § 11-6 Områdeinndeling

1. ledd

Plikten til å identifisere og jevnlig revidere en liste over følsomme og mindre følsomme områder følger av EUs avløpsdirektiv (Rådsdirektiv av 21. mai om rensing av løpsvann fra byområder, 91/271/EØF med endring av 98/15/EF). Ut fra dagens rensekrav, er hensikten med kommende revideringer først og fremst å 1) vurdere en eventuell omregistrering av normale, følsomme og mindre følsomme områder og 2) vurdere hvorvidt det er behov for nitrogenfjerning i et område som er følsomt.

2. ledd

Maksimumsfristen på syv år fremgår av EUs avløpsdirektiv. Eventuelle fremtidige revideringer av områdeinndelingen vil skje på bakgrunn av ny kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene.

Til § 11-7 Endring av vedlegg 2

Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette endringer i vedlegg 2 til kapittel 11 i denne forskriften, dersom det er hensiktsmessig å endre krav til analyseparametere og analysemetoder.

Vedlegg 1 til kapittel 11 

Til 1.1 Kriterier for utarbeiding/revidering av liste over følsomme og mindre følsomme områder

Til 1.2 Områdeinndeling

Områdeinndelingen revideres jevnlig jf. § 11-6.

Med nedbørfelt til følsomme områder menes landområder som drenerer til og som bidrar til forurensning av følsomme områder.

Til 1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav

Listen viser tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav jf. §§ 14-6 og 14-7.  

Vedlegg 2 til kapittel 11 

Til 2.1 Analyseparametere

Deteksjonsgrensene refererer til hver enkelt kongener og bør ha et konfidensintervall på minst 95 %. Laboratoriene skal kunne kvantifisere konsentrasjoner ned til deteksjonsgrensen.

Det skal tas ukeblandprøver. For bokstav c) og d), der ukeblandprøver ikke egner seg på grunn av konserveringshensyn, kan det tas en serie intelligente stikkprøver over en periode på minst fem dager. Samme analysemetode, bør så lang som mulig, benyttes på innløp og utløp.

Med ukeblandprøve menes blandprøver tatt over minst fem døgn innenfor en periode på maks syv påfølgende døgn. 

Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene jf. § 14-12 andre ledd. Analyser uten norsk standard og akkrediteringsmuligheter, bør gjennomføres av laboratorier med god laboratoriepraksis (GLP) eller lignende. Laboratoriet bør i tillegg kunne vise til deltagelse i ringtester for de aktuelle analysene.

Til 2.2 Analysemetoder

NS-EN 1899-2 er kun anvendelig for tynt avløpsvann med forventet BOF5 konsentrasjon på 0,5-6 mg O2/l.

Det kan benyttes alternative analysemetoder så fremt den ansvarlige kan dokumentere høy korrelasjon jf. §§ 12-10, 13-14, 15-7. Med høy korrelasjon menes en korrelasjonsfaktor på minst 0,9.

Forurensningsmyndigheten kan godkjenne bruk av alternative analyseparametere for tabell 2.2 i vedlegg 2 til kapittel 11. Den ansvarlige plikter likevel å omregne analyseresultatene til for eksempel SS, BOF5 og KOFcr  når analyseresultatene skal rapporteres til statlige myndigheter jf. § 11-5. 

Til 2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale

Driftsavtalen skal inneholde informasjon om servicebesøk, beredskapsordning, årsrapportering, leveranse av deler og eventuelle andre forhold av forurensningsmessig betydning. Avtalen er ikke tilfredsstillende dersom noen av punktene mangler. Kommunen kan fastsette tilleggsvilkår ved behov, jf. §§ 12 – 5 og 13 – 5.