Det er forurensningsmyndigheten som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 15A.

Til § 15 A-1 Virkeområde for kapittel 15 A

Bestemmelsene for utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann gjelder uansett type avløpsnett.

§ 15 A-4 gjelder nye og eksisterende påslipp til offentlig avløpsnett, jf. definisjonen i § 11-3 bokstav h) fra virksomhet. § 15 A-4 femte ledd gjelder i tillegg regulering av påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdninger. § 15 A-4 gjelder ikke for påslipp av oljeholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett som omfattes av § 15-1. Påslipp omfattet av § 15-1 skal reguleres i henhold til kapittel 15 om oljeholdig avløpsvann.

§ 15 A-4 gjelder ikke påslipp av radioaktive stoffer som reguleres av forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) av 21.11.2003.

Til § 15 A-2 Forurensningsmyndighet

1. ledd

Det fremgår av § 15 A-4 første ledd at kommunen kan, i enkeltvedtak eller forskrift, fastsette krav til påslipp fra virksomhet til offentlig avløpsnett. Kommunen blir kun forurensningsmyndighet for påslippskrav satt innenfor rammene i § 15-A. Kommunen blir ikke forurensningsmyndighet for annen type forurensning fra virksomheten. Forurensningsmyndigheten for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven er lagt til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er således fortsatt Fylkesmannen eller direktoratet som fastsetter krav som ivaretar miljømessige hensyn for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven.

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter fl. §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for påslippskrav etter § 15-A4. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse ved delegasjon internt i kommunen.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Forurensningsmyndigheten kan som tilsynsmyndighet bare føre tilsyn med egne krav.  Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

2. ledd

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann.

Til § 15 A-3 Krav om tillatelse

1. ledd

Kommunen kan i forskrift fastsette et effektivisert søknadssystem for påslipp i tråd med kapittel 12, 13 og 15 for påslipp, jf. § 15 A-4 fjerde ledd. Virksomheter som planlegger påslipp eller endring av påslipp til offentlig avløpsnett, må ta kontakt med kommunen vedrørende påslippskrav.

Til § 15 A-4 Påslipp til offentlig avløpsnett

1. ledd

Bestemmelsen gir kommunene et rettslig grunnlag for å fastsette krav til nye og eksisterende påslipp i de tilfellene det ikke foreligger utslippstillatelse eller krav fra statlige myndighet ikke tilfredsstiller hensyn nevnt i 2. ledd nummer 1) til 5). Det gjelder særlig virksomheter som har påslipp av partikulært materiale, organisk stoff eller næringssalt. Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med påslippskrav fastsatt av kommunen, jf. § 15 A-2.

Kommunen er ikke forurensningsmyndighet for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven. Myndigheten ligger hos fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet. Kommunen kan i slike tilfeller bare fastsette krav som kommer i tillegg til krav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet. Med i tillegg til menes strengere krav til parametere i virksomhetens utslippstillatelse eller krav til andre parametere enn de som fremgår av virksomhetens utslippstillatelse. 

Formålet med påslippsbestemmelsen er ikke at kommunen skal overta fylkesmannens rolle.  Kommunen er kun forurensningsmyndighet innenfor rammene av § 15 A-4 og skal ikke føre tilsyn med krav stilt av fylkesmannen eller direktoratet.

Det er ingen pe-begrensning i kommunens myndighet til å regulere påslipp i enkeltvedtak eller i forskrift. Bestemmelsen omfatter tiltak overfor alle typer forurensende stoff som finnes i avløpsvannet, herunder smittefarlige stoffer fra sykehus og illeluktende gasser.

Kommunene kan stille krav til alle virksomheter som har påslipp til offentlig avløpsnett, dersom kommunen finner det nødvendig for å ivareta drift av renseanlegget og/eller for å overholde egen utslippstillatelse. Kommunen kan herunder stille krav til bedrifter ut i fra hensyn til slamkvalitet, slambehandling og slamdisponering. Påslippskrav skal, i henhold til forurensningsloven § 2, fastsettes ut i fra en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljøet, kostnader forbundet med tiltakene og økonomiske forhold.

Ved fastsettelse av påslippskrav, gjelder de alminnelige krav til saksbehandling i forvaltningsloven for kommunen, blant annet krav til begrunnelse, jf. forvaltningsloven § 24 og forhåndsvarsling, jf .forvaltningsloven § 16. Forvaltningslovens omgjøringsregler gjelder. Fylkesmannen er klageinstans, jf. forurensningsforskriften § 41-5 første ledd.

Kommunen bør være forsiktig med å regulere virksomheter som er grunnleggende forskjellig i samme forskrift, fordi påslippskravene vil kunne få varierende konsekvenser for virksomhetene.

Bokstav a): omfatter krav til temperatur, volum, pH og andre krav til konsentrasjon, sammensetning og mengde. Normalt vil det stilles restkonsentrasjonskrav fordi det er viktig å ha kunnskap om hva som slippes på offentlig avløpsnett, særlig med tanke på drift og rensekrav. Krav til renseeffekt ved virksomheten kan stilles der forurensningsmyndigheten har tillatt at rensing ved dominerende bedrifter skal medregnes i avløpsanleggets totale rensegrad jf. § 14-2 andre ledd.

Bokstav b): omfatter krav til fettavskiller, sandfang eller silanordning for avløpsvann der det er vanskelig eller lite hensiktsmessig å stille krav til innhold og mengde. Eksempler er virksomheter som driver med potetskrelling og rekeskrelling og avrenning fra transportanlegg. Med tilhørende vilkår menes for eksempel krav til tømmefrekvens.

Bokstav c): omfatter krav om at det skal være praktisk mulig å ta representative prøver av påslipp til offentlig avløpsnett på en sikker måte.

Bokstav d): omfatter krav om varsling av uforutsette hendelser som medfører unormale eller akutte påslipp som overskrider fastsatte vilkår.

Bokstav e): omfatter krav til måleprogram, herunder målepunkter og målefrekvens, akkreditering, rapportering og drift av renseanlegg som for eksempel tømmefrekvens av sandfang og fettavskillere.

2. ledd

Nummer 1) til 5) begrenser kommunens hjemmel til å fastsette påslippskrav. Dette kan noe forenklet sammenfattes slik at kommunen kun fastsetter påslippskrav av hensyn til egen utslippstillatelse, vedlikehold og drift av eget avløpsanlegg, disponering av avløpsslam og helsen til avløpsanleggets personell.

Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet må, for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven, fortsatt fastsette krav for å sikre tilfredsstillende miljøkvalitet i resipient.  

Nummer 4): Kommunen kan sette strengere krav til påslipp for at avløpssslam bedre kan utnyttes som en ressurs. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4.7.2003 (gjødselvareforskriften) har bestemmelser om maksimumsinnhold for blant annet tungmetaller i produkter, herunder avløpsslam, som tilføres jord. Gjødselvareforskriften § 10 nr. 2 sier også at den som produserer eller omsetter produkter skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmende organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.

Nummer 5): omfatter tiltak overfor påslipp som er nødvendig grunnet hensynet til de ansatte hos anleggseier, siden de blir utsatt for avløpsvann fra andre virksomheter. Påslipp kan medføre problemer nedstrøms i avløpsnettet, for eksempel i form av luktproblemer for anleggseier. Kommunen kan sette krav til påslipp tilknyttet offentlig avløpsnett. Kommunen kan derimot ikke sette krav til iverksettelse av tiltak overfor problemer anleggseier selv har generert, da dette er et sidehensyn i forurensningslovens forstand, jf. forurensningsloven § 1 andre ledd. Arbeidsmiljømessige hensyn fanges opp av annet regelverk som ligger utenfor forurensningsmyndighetens myndighetsområde.

3. ledd

Med virksomhet menes all menneskelig aktivitet som kan medføre forurensning i strid med forurensningsloven. Begrepet slik det er definert i tredje ledd omfatter blant annet industri, veganlegg, tunneler, deponier, gatekjøkken, hotell, campingplasser og fornøyelsesparker.

4. ledd

Dersom kommunen har vedtatt egen lokal forskrift med standardiserte krav til f.eks. installasjon og drift av fettavskillere, har kommunen hjemmel til å utarbeide et eget søknadssystem med standardkrav for nye påslipp i lokal forskrift. Med søknadssystem med standardkrav menes et søknadssystem jf. kapittel 12, 13 og 15.

5. ledd

Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdninger er forbudt fra 1.1.2007. Kommunen kan, i forskrift, gjøre unntak fra forbudet i hele eller deler av kommunen.

Ulemper i resipient eller avløpsanlegg skal legges til grunn når kommunen skal ta stilling til bruk av hjemmelen. Fordeler og ulemper ved påslipp av oppmalt matavfall fra husholdninger kan eksempelvis vurderes ut i fra tilstanden til ledningsnettet, utslippskrav, rensekapasitet, slamkvalitet og kostnader ved slamhåndtering og disponering.

Kommunens avgjørelse bør være basert på fagkyndig, nøytral informasjon ut fra rammebetingelsene og kvaliteten til norske avløpsanlegg. Kommunens vurdering bør også inkludere strategier for våtorganisk avfall.

Til § 15 A-5 Utslipp av fotokjemikalieholdig avløpsvann

Bedrifter som genererer farlig avfall fra prosesser innen foto-, røntgen- og grafisk virksomhet plikter å sørge for at avfallet blir håndtert på en forsvarlig måte. Bedriftene må selv betale kostnadene ved avfallsbehandlingen. Det er forbudt å helle kjemikaliene i utslagsvasken. Det er heller ikke tillatt å slippe ut fotokjemikalier som blekefiks, fiks og blekebad i avløpet. Disse kjemikaliene må leveres til godkjent mottaker av farlig avfall, jf. avfallsforskriften § 11-8.

Med skyllevann i denne bestemmelsen menes alle utslipp, herunder påslipp, som inneholder sølv. Dersom skyllevannet inneholder mer enn 0,1 mg sølv pr. liter må det avsølves til under denne grensen før påslipp. Fortynning er forbudt for å overholde denne grensen.

Kommunen kan i medhold av § 15 A-4 første ledd fastsette tilleggskrav til virksomheter innen foto, røntgen og grafisk industri som har påslipp til offentlig avløpsnett.

De virksomhetene som driver med innsamling, mottak eller behandling av fotokjemikalier må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. avfallsforskriften § 11-6.

Til § 15 A-6 Utslipp av amalgamholdig avløpsvann

Kommunen har et klart ansvar for avløpsnettet i form av å være eier av det. Hvis det er fare for forurensning i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, er kommunen ansvarlig for å sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt, skal kommunen sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den jf. forurensningsloven, § 7.

Virksomheter som har amalgamoppsamlinger i sine stikkledninger, kan holdes ansvarlig for fjerning av dette selv om de har hatt et lovlig utslipp, jf. forurensningsloven § 7.

Kommunen har hjemmel til å kreve utspyling av kvikksølv i private stikkledninger i medhold av forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Hvis pålegget ikke gjennomføres av den ansvarlige, kan kommunen foreta direkte gjennomføring av pålegget i medhold av fl. § 74 første til tredje ledd og kreve utgifter dekket av den ansvarlige, jf. fl. § 76.

1. ledd

Påslipp av amalgamholdig avløpsvann omfatter bl.a. utslipp fra fonténe og vakuumsug. Fast avfall med høyt innhold av amalgam, for eksempel fra rengjøring av siler/filtre, skal ikke helles i vask, men i størst mulig grad samles opp og leveres til godkjent mottager av farlig avfall. Kravet om rensing i forskriften medfører at det uansett ikke er adgang til å slippe amalgamholdig avfall ut i vask o.l. dersom denne ikke har tilkoblet amalgamavskiller. Avsetninger av amalgam i avløpsrør representerer et problem som det må tas hensyn til ved installering av amalgamavskilleren. Avskilleren må monteres slik at risikoen for utslipp blir minst mulig.

Amalgamavskilleren skal vedlikeholdes og avfallsenheten skiftes slik at risikoen for driftsavbrudd og redusert renseeffektivitet reduseres til et minimum. Det vises for øvrig til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 hvor det fremgår at systematiske tiltak skal sikre og dokumentere at krav i gjeldende forskrifter skal overholdes.

2. ledd

Avskillere installert etter 1.1.2006 skal være utstyrt med et varsel som trer i kraft når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenheten eller når det oppstår funksjonsfeil. Varselet kan gis ved optisk og/eller akustisk signal, eller ved tydelig reduksjon av sugekapasitet og vannløp.

Amalgamholdig avfall og slam fra amalgamavskillere er farlig avfall og skal leveres og håndteres i samsvar med avfallsforskriftens krav til gjenvinning og behandling. I henhold til avfallsforskriften § 11-8, skal farlig avfall leveres minimum en gang pr. år dersom mengden overstiger 1 kg.

3. ledd

Amalgamavskillere installert før 01.01.2006 skal være typegodkjent i henhold til forskrifter gitt i medhold av forurensningsloven om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker og tannlegekontorer. Dette betyr at det skal foreligge dokumentasjon på at slik amalgamavskiller er typegodkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet i henhold til a) Specifikationer vedrørende af prøvning af amalgamudskillere utarbeidet av Århus tandlægehøjskole, Dansk Tandlægeforening og Tandlægernes Nye Landsforening, av 28. juni 1988 eller b) Bau und Prüfungsätze für Amalgamabscheider utarbeidet av Insititut für Bautechnik, av november 1988.

Til § 15 A-7 Forholdet til eksisterende utslipp

2. ledd

Noen få virksomheter som omfattes av forskrifter i medhold av forurensningsloven om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri, er konsesjonsbehandlet i medhold av forurensningsloven § 11. Disse tillatelsene oppheves. Dersom en virksomhet har en tillatelse som ikke bare omfatter utslipp fra fotovirksomhet, er det den delen av tillatelsen som gjelder utslipp fra fotovirksomheten som oppheves. For eksempel fortsetter krav fastsatt i medhold av § 4 i forskrift om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri, og § 14-4 i tidligere kapittel om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri å gjelde.