Til § 8-1 Formål og virkeområde
Svovel danner svoveldioksid ved forbrenning. Høyt innhold av svoveldioksid i luften kan forekomme i enkelte byer og tettsteder, og kan medføre luftveisplager. Når svoveldioksid reagerer med vann dannes det syre. Høyt innhold av svoveldioksid i luften kan derfor medføre korrosjon og forvitring av konstruksjoner. Når svoveldioksid reagerer med vannet i atmosfæren dannes det sur nedbør. Gjennom siste års begrensning av utslippene av svoveldioksid er problemene med sur nedbør kraftig redusert, men fortsatt er forsuring et problem i store deler av landet. Utslipp av sot og støv fra forbrenning av olje reduseres ved bruk av olje med lavt svovelinnhold.
Kravene i forurensningsforskriften kapittel 8 gjelder all forbrenning av fyringsolje og marin gassolje, fra fyring i små anlegg i private hus til forbrenning på innretninger på kontinentalsokkelen. Fordi kravene er rettet mot den faktiske forbrenningen vil for eksempel ikke olje som skal foredles videre i raffineri bli berørt. Olje som har gjennomgått en prosessering kan bli betraktet som avfall (spillolje) dersom ikke prosessen hadde til hensikt å foredle oljen. Forbrenning av spillolje er regulert i avfallsforskriften kapittel 10 c om forbrenning av spillolje og kapittel 10 om forbrenning av avfall. Kravene i forurensningsforskriften kapittel 8 gjelder ikke forbrenning av marin gassolje i sjøfartøy som krysser en grense mellom en EØS-stat og et tredjeland. Tungbunkers til skip er heller ikke omfattet av bestemmelsene, da dette reguleres gjennom den internasjonale maritime organisasjon (IMO).
Reglene i kapittel 8 om svovelinnholdet i fyringsolje og marin gassolje (avsnitt II) bygger på direktiv 1999/32/EF om svovelinnhold i visse flytende brensler. Kapittel 8 stiller også krav til hvem som må søke om tillatelse for utslipp fra forbrenning av fyringsolje (avsnitt III).
Krav til svovelinnhold i autodiesel er gitt i forskrift om begrensninger i bruk m.v. av enkelte farlige kjemikalier (begrensningsforskriften) § 3-16.
Til § 8-2 Definisjoner
Av definisjonene går det frem at det er oljens fysiske egenskaper som er avgjørende. I direktiv 1999/32/EF er oljetypene delvis definert ut fra tolltariffnummerne. Mineraloljekapittelet i tolltariffen i Norge og EU var ikke harmonisert da bestemmelsene i dette kapitlet ble fastsatt. I den norske tolltariffen er tung fyringsolje oppført under 2710 00 91, -93 og -99 og gassolje under tolltariffnummer 2710 00 22, -26 og -27. I EU omfattes tung fyringsolje av tolltariffnummerne (CN-koder) fra og med 2710 00 71 til og med -78 og gassolje under tolltariffnummerne (CN-koder) 2710 00 67 og -68.
Til § 8-3 Svovelinnhold i tung fyringsolje
Dersom en ønsker å forbrenne tung fyringsolje med mer svovel enn grenseverdien, må det søkes om utslippstillatelse. Se kommentarene til § 8-6.
Til § 8-4 Svovelinnhold i gassolje
Dersom en ønsker å forbrenne gassolje med mer svovel enn grenseverdien, må det søkes om utslippstillatelse. Se kommentarene til § 8-6.
Til § 8-5 Særregler for Oslo og Drammen
Forbudet mot forbrenning av tung fyringsolje er satt for å begrense utslippene av svoveldioksid, sot og partikler. Dette er nødvendig fordi luftkvaliteten i sentrale byområder i Oslo og Drammen er utilfredstillende. Ved søknader om forbrenning av tung fyringsolje vil det bli lagt vekt på anleggets størrelse, lokalisering, skorsteinshøyde og spredningsberegninger, samt muligheter for begrensning av utslippene i perioder med ugunstige forurensningsforhold, for eksempel ved bruk av alternativ energikilde. Plikten til å søke gjelder også virksomhet som allerede har tillatelse etter forurensningslovens § 11, men som ikke har forbrenning av tung fyringsolje som et av vilkårene.
Til § 8-6 Virksomhet som skal søke om utslippstillatelse
For forbrenningsanlegg med kapasitet til å forbrenne mer olje enn 500 kg/time, vil forurensningsmyndigheten stille krav om overvåkning og eventuelle utslippsreduserende tiltak, gjennom en utslippstillatelse.
Ønsker en å forbrenne olje med et høyere innhold av svovel enn det som er gitt i avsnitt II, må det foreligge en utslippstillatelse. Før nye tillatelser til forbrenning av olje med et høyere innhold av svovel kan gis, må virksomheten dokumentere at fyringsanlegget ligger i et område som er lite forurenset, og at utslippet ikke medfører at grenseverdiene for luftkvalitet eller andre internasjonalt avtalte grenseverdier overskrides i tilgrensende områder, eller i en annen stat i EØS-området. Eventuell slik tillatelse må meldes til EFTA/ESA senest 12 måneder før tillatelsen trer i kraft.
Kriteriene i § 8-6 gjelder bare ved forbrenning av produkttyper nevnt i denne forskriften, for andre typer olje eller annet brensel kan det gjelde andre regler.
Til § 8-7 Meldeplikt
På bakgrunn av meldingen vil Fylkesmannen eventuelt pålegge bedriften å søke om utslippstillatelse ut fra en forurensningsmessig vurdering. Meldingen bør minst inneholde opplysninger om følgende:
- Opplysninger om virksomheten, tilsvarende en firmaattest
- Kjelens maksimale nominelle termiske effekt
- Svovelinnholdet i oljen
- Planlagt skorsteinshøyde og spredningsberegninger
- Kartskisse, med beskrivelse av lokaltopografi
- Opplysninger om nærliggende bebyggelse
Til § 8-8 Virksomhet som har utslippstillatelse
Med mindre annet fremgår av vilkår i utslippstillatelsen, gjelder kravene i avsnitt II i dette kapittelet. Virksomheten må likevel være oppmerksom på meldeplikten som er gitt i § 8-7.
Til § 8-9 Ansvar
Eier av virksomheten plikter å bidra til at forurensningsmyndigheten lett kan utføre tilsyn, og vedkommende må kunne dokumentere at anlegget drives i henhold til kravene i forurensningsforskriften kapittel 8 (jf. § 49 i forurensningsloven). Tekniske spesifikasjoner for anleggets dimensjonering og annen aktuell dokumentasjon bør kunne fremvises ved kontroll, og faktura eller annen dokumentasjon av innkjøpte kvanta, oljetype og svovelinnhold bør oppbevares i 3 år.
Til § 8-11 Forurensningsmyndighet/tilsyn
Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet gir myndiget har ansvaret for å føre kontroll med at bestemmelsene i kapittel 8 blir fulgt for små og mellomstore fyringsanlegg, mens Klima- og forurensningsdirektoratet fører tilsynet med de største anleggene. I enkelte tilfeller kan Miljøverndepartementet gi Fylkesmannen fullmakt til å overlate til andre instanser å utføre kontrollen, for eksempel lokal helsemyndighet.
Til § 41-4 Unntak
Eventuelle unntak fra kravene som er gitt i dette kapitlet skal normalt gis som vilkår til en utslippstillatelse. Forurensningsmyndigheten kan likevel i enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene om utslippstillatelse og melding, dersom utslipp fra virksomheten ikke medfører nevneverdig forurensning. For bruk av olje med høyere svovelinnhold enn det som følger av kapittel 8 kreves det alltid utslippstillatelse.
Virksomheter med lavere utslipp av svoveldioksid enn det svovelinnholdet i oljeproduktet skulle tilsi, kan få refundert deler av innbetalt mineraloljeavgift i henhold til særskilt forskrift. Virksomheten må i så fall registrere seg hos Toll- og avgiftsdirektoratet.
Forurensningsmyndigheten kan be om at det sendes inn søknad om utslippstillatelse også i andre tilfeller enn det som følger av § 8-6 og § 8-7.