Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt i 1972, etter økende press på kulturminner og naturområder i form av krig, naturkatastrofer, forurensing, turisme eller bare ganske enkelt forfall.

Med verdensarv menes kultur- og/eller naturarv som er av fremstående universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. 

Konvensjonen er en global avtale som forplikter partslandene til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre kultur- og naturarv på eget territorium. Den oppfordrer til å fremme vern på generelt grunnlag for fremtidige generasjoner. Fremste mål er likevel å sikre arv av universell verdi.

Partslandene er ansvarlig for å identifisere, dokumentere og nominere potensiell verdensarv til innskrivning på Verdensarvlisten. Verdensarvkomiteen beslutter om området oppfyller kravene til framstående, universell verdi, og til sikring og forvaltning.

Offisielt navn på norsk og engelsk: 
Konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv
The World Heritage Convention

Hverdagsnavn:  
Verdensarvkonvensjonen