Konvensjonen om biologisk mangfold oppstod som et svar på den globale nedgang i arter og ødeleggelsen av økosystemer. Konvensjonen ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992 og trådte i kraft 29. desember 1993. Norge var et av de første landene som konvensjonen og er i dag ett av 196 land og stater som er medlemmer. På engelsk heter avtalen Convention on Biological Diversity (CBD).
Formålet med konvensjonen:
- å bevare det biologiske mangfoldet
- å sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser
- å sikre en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser.
Arbeidet med konvensjonen er organisert slik at de tre hovedformålene kan oppnås både nasjonalt og globalt. Hvert medlemsland forplikter seg til å utarbeide nasjonale mål basert på de globale, og å gjennomføre dem i sin nasjonale forvaltning. For å oppnå dette må medlemslandene utvikle nasjonale strategier og handlingsplaner, som også inkluderer andre sektorer. Videre har de rike landene gjennom miljøbistand et ansvar for å bidra til at de fattige landene kan gjennomføre konvensjonen.
Partsmøtene som arrangeres hvert andre år er konvensjonens beslutningsorgan. Der har alle medlemslandene har mulighet til å delta, sammen med en rekke observatører fra sivilsamfunn, næringsliv og forskning. Her vedtas budsjett og prioriteringer for å kunne gjennomføre målene i konvensjonen. Partsmøtet kalles Conference of the Parties (COP).
Betydning for norsk forvaltning
Norges forpliktelser under konvensjonen om biologisk mangfold har resultert i fem handlingsplaner der biomangfold står i sentrum.
Den første norske handlingsplanen for biologisk mangfold kom i 2001 (St.meld. nr. 42 (2000-2001) og har vært viktig for utviklingen av Norges miljøpolitikk. Handlingsplanen la blant annet grunnlaget for utviklingen av naturmangfoldloven og etableringen av Artsdatabanken.
Handlingsplanen for naturmangfold Natur for livet kom i 2015 og gjorde rede for hvordan vi skal ta vare på norsk natur. Planen er basert på konvensjonens prinsipper om helhetlig forvaltning og sammenknytning mellom natur og menneske.
Som følge av den nye globale naturavtalen som ble vedtatt på partsmøtet i 2022, kom det i 2024 en ny handlingsplan for naturmangfold, Bærekraftig bruk og bevaring av natur, som vil legge føringer for naturforvaltningen de kommende årene.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har en aktiv rolle i arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold.
- Vi er det nasjonale kontaktpunktet for vitenskapskomiteen (SBSTTA). Vitenskapskomiteen har ansvar for rådgiving til medlemslandene om gjennomføring av målene i konvensjonen.
- Vi er det nasjonale kontaktpunktet for Nagoya- og Cartagena-protokollene.
- Vi kommer med innspill til de norske forhandlingsmandatene og deltar i forhandlinger og møter som en del av den norske delegasjonen under Klima- og miljødepartementet. Den norske delegasjonen består i tillegg av andre direktorater, miljøorganisasjoner og stortingsrepresentanter.
- Vi deltar i ekspertgrupper og faggrupper som opprettes under konvensjonen.
- Vi kommuniserer resultater fra forhandlinger til relevante mottakere nasjonalt.
Naturavtalen
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, ofte omtalt som Naturavtalen, er en avtale mellom de 196 medlemslandene i konvensjonen som setter mål for arbeidet med stanse tap av natur fram mot 2030 og 2050. Avtalen ble vedtatt på det 15. partsmøtet i FNs Biomangfoldkonvensjon (COP15) i desember 2022. Naturavtalen inneholder 4 langsiktige hovedmål knyttet til 2050-visjonen for naturmangfold og 23 mer konkrete mål fram mot 2030.
De fire hovedmålene i naturavtalen handler om:
- Å øke arealene med naturlige økosystemer, hindre menneskeskapt utryddelse av arter og opprettholde artenes genetiske mangfold
- Å bruke og forvalte naturmangfold på en bærekraftig måte
- Å dele de økonomiske og ikke-økonomiske fordelene fra bruken av genetiske ressurser og digital sekvensinformasjon på en rettferdig måte
- At virkemidler for gjennomføring er sikret og likeverdig tilgjengelig for alle parter
Deloppdrag 1: Sammenstilling om tilstanden til norske økosystem
En enkel og oppdatert sammenstilling om tilstanden til norske økosystem, med bl.a. naturtyper og arter, ut fra eksisterende kunnskap. Kunnskapsgrunnlag for skog er gitt i et eget oppdrag.
Les sammenstillingen her:
Deloppdrag 2: En oversikt over sammenheng med andre mål
En kortfattet og skjematisk oversikt over sammenhengene mellom Aichi-målene, våre nasjonale klima- og miljømål, andre relevante samfunnsmål, og de nye globale målene for naturmangfold.
Les oversikten her:
Deloppdrag 4: En vurdering av norske miljøindikatorer og bærekraftindikatorer
Vurderinger av hvilke av våre nasjonale indikatorer som kan benyttes under de ulike målene, og av om det er noen mål hvor vi per i dag ikke har tilstrekkelige nasjonale indikatorer.
Les vurderingen her:
Deloppdrag 3, 5 og 6 henger tett sammen og besvarelsen er levert samlet.
Deloppdrag 3: Status for Norges bidrag i dag
En oversikt over status for Norges bidrag i dag til hvert av de 23 nye handlingsmålene.
Deloppdrag 5: Aktuelle tiltak og virkemidler for å nå målene
En gjennomgang av aktuelle tiltak og virkemidler, inkludert forslag til nye, for nasjonale bidrag til å nå de globale målene i Kunming-Montreal-rammeverket.
Deloppdrag 6: Norges potensial for å bidra til den nye naturavtalen
En vurdering av hvor Norge har potensial til å bidra mye, versus områder hvor vi har mindre potensiale eller særlige problemstillinger som gjør norske bidrag mer utfordrende.
Oppsummering av deloppdrag 3, 5 og 6
Til besvarelsen av deloppdrag 3, 5 og 6 ble det nedsatt en tverrsektoriell direktoratsgruppe som bidro med vurderinger av og innspill til gjennomføring av alle de 23 målene. Et notat trekker ut noen hovedfunn og overordnede elementer. Det beskriver også metodene brukt for å besvare oppdraget og de nødvendige avgrensningene Miljødirektoratet gjorde i arbeidet.
Her finner du notatet som oppsummerer deloppdragene 3, 5 og 6:
Vurderinger fra direktoratsgruppa
Vurderingene fra direktoratsgruppa inneholder svært mye nyttig og god informasjon om naturforvaltning fra de mest sentrale aktørene på området. Institusjonene gjorde sine vurderinger hver for seg for hvert av de 23 målene.
Alle innspillene i sin helhet fra alle deltakende direktorater og institusjoner ligger under. Vurderingene er gruppert på forskjellige måter, ettersom ulike målgrupper interesserer seg for ulike ting.
Nagoya- og Cartagena-protokollene
Cartagena-protokollen er en protokoll under konvensjonen. Den skal bidra til å beskytte det biologiske mangfoldet fra potensielle trusler fra genmodifiserte organismer. Ratifiseringen av Cartagena-protokollen er behandlet i Stortingsproposisjon nr 34 (2000-2001).
Nagoya-protokollen er en annen protokoll under konvensjonen. Protokollen gjelder rettferdig fordeling av fordeler ved bruk av arvemateriale i flora og fauna (genressurser). Den bekrefter at genressurser er underlagt statens suverenitet. Den øker rettssikkerheten for både brukere og tilbydere av genressurser, og den inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap.