Formålet med Konvensjonen om biologisk mangfold er tredelt:
- å bevare det biologiske mangfoldet
- sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser
- sikre en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser.
Arbeidet er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt og nasjonalt.
Naturavtalen
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, ofte omtalt som naturavtalen, er en avtale mellom de 196 medlemslandene i konvensjonen som setter mål for arbeidet med stanse tap av natur fram mot 2030 og 2050. Avtalen inneholder 4 langsiktige hovedmål knyttet til 2050-visjonen for naturmangfold og 23 mer konkrete mål fram mot 2030.
Les mer om naturavtalen og den norske oversettelsen på Klima- og miljødepartementets nettsider.
Hvert land skal følge opp avtalen med en nasjonal handlingsplan. Regjeringen har varslet at den norske handlingsplanen legges fram som en Stortingsmelding i løpet av 2024.
I forbindelse med dette arbeidet fikk Miljødirektoratet våren 2023 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å vurdere norsk naturmangfoldpolitikk opp mot de nye globale målene, og status for gjennomføring av gjeldende handlingsplan Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold Meld. St. 14 (2015–2016).
Miljødirektoratet leverte oppdraget med alle de seks delene i oktober 2023. I forbindelse med arbeidet har vi også hentet inn innspill fra andre relevante direktorat og institusjoner
Deloppdrag 1: Sammenstilling om tilstanden til norske økosystem
En enkel og oppdatert sammenstilling om tilstanden til norske økosystem, med bl.a. naturtyper og arter, ut fra eksisterende kunnskap. Kunnskapsgrunnlag for skog er gitt i et eget oppdrag.
Les sammenstillingen her:
Deloppdrag 2: En oversikt over sammenheng med andre mål
En kortfattet og skjematisk oversikt over sammenhengene mellom Aichi-målene, våre nasjonale klima- og miljømål, andre relevante samfunnsmål, og de nye globale målene for naturmangfold.
Les oversikten her:
Deloppdrag 4: En vurdering av norske miljøindikatorer og bærekraftindikatorer
Vurderinger av hvilke av våre nasjonale indikatorer som kan benyttes under de ulike målene, og av om det er noen mål hvor vi per i dag ikke har tilstrekkelige nasjonale indikatorer.
Les vurderingen her:
Deloppdrag 3, 5 og 6 henger tett sammen og besvarelsen er levert samlet.
Deloppdrag 3: Status for Norges bidrag i dag
En oversikt over status for Norges bidrag i dag til hvert av de 23 nye handlingsmålene.
Deloppdrag 5: Aktuelle tiltak og virkemidler for å nå målene
En gjennomgang av aktuelle tiltak og virkemidler, inkludert forslag til nye, for nasjonale bidrag til å nå de globale målene i Kunming-Montreal-rammeverket.
Deloppdrag 6: Norges potensial for å bidra til den nye naturavtalen
En vurdering av hvor Norge har potensial til å bidra mye, versus områder hvor vi har mindre potensiale eller særlige problemstillinger som gjør norske bidrag mer utfordrende.
Oppsummering av deloppdrag 3, 5 og 6
Til besvarelsen av deloppdrag 3, 5 og 6 ble det nedsatt en tverrsektoriell direktoratsgruppe som bidro med vurderinger av og innspill til gjennomføring av alle de 23 målene. Et notat trekker ut noen hovedfunn og overordnede elementer. Det beskriver også metodene brukt for å besvare oppdraget og de nødvendige avgrensningene Miljødirektoratet gjorde i arbeidet.
Her finner du notatet som oppsummerer deloppdragene 3, 5 og 6:
Vurderinger fra direktoratsgruppa
Vurderingene fra direktoratsgruppa inneholder svært mye nyttig og god informasjon om naturforvaltning fra de mest sentrale aktørene på området. Institusjonene gjorde sine vurderinger hver for seg for hvert av de 23 målene.
Alle innspillene i sin helhet fra alle deltakende direktorater og institusjoner ligger under. Vurderingene er gruppert på forskjellige måter, ettersom ulike målgrupper interesserer seg for ulike ting.
Nagoya- og Cartagena-protokollene
Cartagena-protokollen er en protokoll under konvensjonen. Den skal bidra til å beskytte det biologiske mangfoldet fra potensielle trusler fra genmodifiserte organismer. Ratifiseringen av Cartagena-protokollen er behandlet i Stortingsproposisjon nr 34 (2000-2001).
Nagoya-protokollen er en annen protokoll under konvensjonen. Protokollen gjelder rettferdig fordeling av fordeler ved bruk av arvemateriale i flora og fauna (genressurser). Den bekrefter at genressurser er underlagt statens suverenitet. Den øker rettssikkerheten for både brukere og tilbydere av genressurser, og den inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap.