Anmelde brudd på miljølover

• Kommunen skal arbeide for å motvirke brudd på miljølovverket, og kan anmelde forhold med sikte på straff. Anmeldelse er et sterkt virkemiddel, men ved alvorlige brudd på miljøbestemmelsene plikter kommunen å vurdere om forholdet skal meldes til politiet. 
• Kommunenes plikt til å anmelde brudd på miljøregelverk er knyttet til myndigheten den er tillagt i følgende lover: plan- og bygningsloven § 1-4, forurensningsloven § 48, naturmangfoldloven § 62, kulturminneloven § 28, lakse- og innlandsfiskloven § 6, friluftsloven § 21, markaloven § 3, motorferdselloven §§ 5-7, viltloven § 4 og fjellova § 3. Brudd på miljøbestemmelser i akvakulturloven og vannressursloven anses også som miljøkriminalitet, men disse bestemmelsene er ikke omtalt her fordi de ikke hører inn under Klima- og miljødepartementet.
• Det er ordføreren som har myndighet til å anmelde saker, men myndigheten kan også være delegert til andre i kommunen.

Andre virkemidler 

Kommunen kan benytte andre virkemidler enn anmeldelse. Virkemidlene må ha hjemmel i lov.

Eksempler er tvangsmulkt, pålegg om stans eller retting. Virkemidlene kan brukes i tillegg til, eller i stedet for en anmeldelse.

Denne lista er ikke fullstendig, men her finner du noen eksempler:

• Pålegg om retting og stans, etter plan- og bygningsloven § 32-3
• Stanse eller fjerne ulovlige byggverk, tvangsmulkt, etter friluftsloven § 40
• Rette og avbøte tiltak, etter markaloven § 18
• Pålegg om opprydning, etter forurensningsloven § 37

Statsforvalteren eller Miljødirektoratet har myndigheten til å gi pålegg om retting eller stans etter naturmangfoldloven § 69. I slike saker må kommunen kontakte disse instansene ved brudd på bestemmelsen. Det samme gjelder tvangsmulkt etter naturmangfoldloven § 73.