Hva er et enkeltvedtak?
Et enkeltvedtak er en avgjørelse som treffes av for eksempel en kommune under utøving av offentlige myndighet, og som gjelder rettigheter eller plikter for en bestemt krets av personer, inkludert virksomheter. Dette skiller enkeltvedtak fra forskrifter, som retter seg mot en ubestemt krets, og som derfor gjelder for alle.
Eksempler på enkeltvedtak er påbud, forbud, fritak og tillatelser.
Eksempler på enkeltvedtak
Eksempler på enkeltvedtak er påbud, forbud, fritak og tillatelser.
En avgjørelse om å avvise en sak skal regnes som enkeltvedtak, jamfør forvaltningsloven § 2 tredje ledd.
Samme sted fremgår det at også bruk av tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak, for eksempel beslutninger om tvangsmulkt eller tvangsgjennomføring, skal anses for å være enkeltvedtak.
Avgjørelser som ikke er enkeltvedtak
Avgjørelser som i prinsippet kunne vært fattet av private rettssubjekter anses ikke som vedtak. For eksempel kommunens forretningsdrift, inngåelse av avtaler, kjøp og salg, og kommunens aktivitet i rollen som grunneier.
Offentlige anskaffelser er ikke enkeltvedtak. Det er heller ikke enkeltvedtak når kommunen utøver råderett over fast eiendom i kraft av å være grunneier.
Krav til saksbehandling
Bestemmelser om saksbehandlingen må følges før enkeltvedtak kan treffes. Generelle saksbehandlingsregler finner du i forvaltningsloven kapittel IV og V.
Reglene om saksforberedelse skal ivareta kravet til forsvarlig saksbehandling. Det stilles krav om å utrede saken, og til å partene i saken mulighet til å ivareta sine interesser og komme med innspill.
Feil i saksbehandlingen og brudd på bestemmelsene i forvaltningsloven kan medføre at et enkeltvedtak må anses ugyldig, og derfor ikke kan gjøres gjeldende. Det følger av forvaltningsloven § 41.