Et enkeltvedtak skal begrunnes. Det går frem av forvaltningsloven § 24.

Begrunnelsen skal hjelpe partene med å forstå og sette seg inn i vedtaket, slik at de forstår hvorfor vedtaket er som det er.

Det er viktig å vise til de faktiske forholdene vedtaket bygger på i begrunnelsen.

Hovedhensynene som har vært avgjørende i kommunenes vurderinger i saken bør nevnes. Det følger av forvaltningsloven § 25. 

Begrunnelsen gir partene og andre med rettslig klageinteresse et viktig grunnlag for å vurdere om de vil klage på vedtaket.

Alle enkeltvedtak må ha hjemmel i lov eller forskrift. I vedtaket skal hjemmelsgrunnlaget alltid oppgis, jf. forvaltningsloven § 25.

I vedtak som treffes av organer som har fått delegert myndighet, vil det ofte være hensiktsmessig at det fremgår at myndigheten er delegert. Slik kan de som vedtaket retter seg mot se at organet har kompetanse og hjemmel til å fatte vedtaket.

Partene skal gjøres kjent med retten til å se sakens dokumenter,  jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd. 

I vedtaket skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og klageinstans. Det følger av forvaltningsloven § 27 tredje ledd. Det skal opplyses om fremgangsmåte ved klage, for eksempel hvor i kommunen klagen skal sendes.

Noen vedtak kan føre til irreversible tiltak, for eksempel tillatelse til å gjøre inngrep i terrenget eller rive bygninger.

I slike vedtak skal kommunen opplyse om at klager kan be om vedtaket ikke gjennomføres før klagen er ferdigbehandlet. Dette kalles oppsettende virkning, og kommunen avgjør om det skal gis etter reglene om dette i forvaltningsloven § 42.