TilbakeKalk- og lågurtfuruskog
Beskrivelse av naturtype
Kalk- og lågurtfuruskog omfatter tørre barskoger med innslag av lågurter, i hovedsak tørr, furudominert skog. Tørr, grandominert skog kan finnes, hovedsakelig på sterkt kalkrik mark og middels uttørkingsfare. I tillegg kommer sesongfuktige utforminger. Kalk- og lågurtfuruskog er en overordnet naturtype og omfatter Lågurtfuruskog, Kalkfuruskog og Tørkeutsatt kalkgranskog.
Utvalgskriterium
Kalk- og lågurtfuruskog er vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper (2018). Forekomstene av naturtypen ligger i hovedsak i lavlandet, gjerne kyst- og tettstednært, noe som medfører et stort arealpress knyttet til utbygging av boliger, næringsarealer og ulik infrastruktur. I tillegg ligger typen lett tilgjengelig for skogsdrift. Naturtypen har også sentral økosystemfunksjon. De mest kalkrike utformingene, både de som er furu- og grandominerte, er hotspothabitat for truede og nær truede arter og huser en rekke habitatspesifikke, truede kalkbarskogsarter. De litt mindre kalkrike utformingene (lågurt-skogene) huser de samme artene, men i mindre omfang enn kalkskogene. Flere arter kan trekkes frem, blant annet orkideene rødflangre, marisko (NT), flueblom (NT) og rød skogfrue (EN).
Påvirkninger
Nedbygging (boliger, veger, m.m.) og kalkbrudd har forårsaket betydelige arealtap, særlig omkring Oslofjorden. Følgende faktorer bidrar til tilstandsreduksjon: åpen hogst/flatehogst med tette foryngelsesfaser, kjørespor/ferdsel med tunge kjøretøy, tråkkslitasje fra stor ferdsel eller overbeite, spredning av fremmede arter, samt tilgroing/fortetting i busk- og feltsjikt.
Kartlagte lokaliteter
Kartet viser naturtypen der den er kartlagt i Norge. Hele landet er ikke kartlagt enda. Kartet oppdateres dersom det kommer ny informasjon.