Tilbake

Semi-naturlig myr

Bilde av Semi-naturlig myr.
Semi-naturlig myr i Nord-Aurdal kommune i Innlandet. Lokaliteten er av høy kvalitet. | Foto: Tanaquil Enzensberger på oppdrag av Miljødirektoratet.

Beskrivelse av naturtype

Semi-naturlig myr omfatter den underordnede naturtypen Slåttemyr. Slåttemyr omfatter igjen Sørlig slåttemyr. Semi-naturlig myr er jordvannsmyr som er preget av langvarig bruk gjennom slått eller beite. Ei semi-naturlig myr i gjengroing vil regnes som semi-naturlig så lenge endringene skyldes opphør av bruk og ikke andre naturlige prosesser (eks. forsumping, torvakkumulasjon som ikke kan relateres til gjengroingsprosessen) eller påvirkning fra annen bruk eller inngrep (drenering, torvtekt, m.m.). Semi-naturlig myr har større grasdominans enn annen jordvannsmyr. Slåttepreget semi-naturlig myr fremstår med relativt jevn overflate uten, eller med svake, myrstrukturer, og artene er relativt jevnt fordelt. Beitepreget semi-naturlig myr har innslag av arter som favoriseres av moderat forstyrrelse fra dyretråkk og svak nitrogengjødsling. Beitepreget semi-naturlig myr kan også ha en noe ujevn overflate med tilløp til lave tuer på myrflata med påfølgende innslag av busker og kratt ved gjengroing etter skader fra dyretråkk, men disse danner ikke naturlig vekslende strukturer slik som på myr uten beitepåvirkning.

Utvalgskriterium

Semi-naturlig myr er vurdert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for naturtyper (2018) på grunn av reduksjon av arealet, samt tap eller skade av naturtypen grunnet biotiske faktorer. Forekomsten av seminaturlig myr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange av de lavereliggende forekomstene i Sør-Norge er forsvunnet. Det er fremdeles store forekomster av slåttemyr i midtre og høgereliggende deler av landet, men den samlede reduksjonen er betydelig. I tillegg fører opphør av hevd til gjengroing, og endringer knyttet til dette påvirker de aller fleste forekomstene av semi-naturlig myr.

Påvirkninger

Opphør av bruk er den viktigste påvirkningsfaktoren, og spesielt myrkantene gror til med kratt og skog. Grøfting for oppdyrking, nedbygging til veger, boliger (hyttebygging) og annen infrastruktur er også viktige påvirkningsfaktorer.

Kartlagte lokaliteter

Kartet viser naturtypen der den er kartlagt i Norge. Hele landet er ikke kartlagt enda. Kartet oppdateres dersom det kommer ny informasjon.

Kart