Denne håndboka beskriver den anerkjente metoden for utredning av kulturmiljø ved konsekvensutredning av reguleringsplan- eller tiltaksnivå.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelsen av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innholdet i en konsekvensutredning. Konsekvensutredningene for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlaget for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres, og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metode og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og her må en derfor benytte krav som er avtalt i oppstartsmøtet med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referatet fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon.

Veiledningen i dette kapittelet er utarbeidet av Riksantikvaren.

Fagkompetanse

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaringer, registeringer og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å utrede kulturmiljø.

Beskriv innledningsvis i utredningen

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt
• når ble befaring gjennomført, hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute
• hvilke faktorer eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette

Kulturmiljø er et sammensatt tema som krever oversikt over flere fagtema og kompetanseområder. Beskriv hvordan samarbeid/samspill mellom ulike fag har blitt gjennomført, slik som for eksempel felles befaring, medvirkningsopplegg, prosjektmøter med utveksling og diskusjon av innhold i kulturmiljøet.

10.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

10.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

10.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram der dette fins. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette fins. Se kapittel om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

I noen tilfeller fins det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere, og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 10.5.10).

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på kulturmiljø, skal dette begrunnes.

10.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart. Med utredningsområdet mener vi plan-/tiltaksområdet og influensområdet.

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet for kulturmiljø er det området hvor:

• tiltaket vil være synlig fra kulturmiljøet, både nær- og fjernvirkning skal behandles
• der berørte kulturmiljø også strekker seg ut over plan-/tiltaksområdet

For områder hvor omfanget av potensiell synlighet gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes.

10.1.5 Avgrensning av fagområdet

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Dette inkluderer lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Fagområdet kulturmiljø grenser mot landskap og friluftsliv. Kulturmiljøet tilfører ofte friluftslivsopplevelser en ekstra dimensjon. Alle kulturminner er plassert i et landskap. Det samme gjelder for kulturmiljø. Kulturmiljø skiller seg fra landskap for eksempel gjennom skala. Et kulturmiljø er som regel mindre i utstrekning enn et landskap.

Det er vanlig å identifisere og avgrense kulturmiljøer innenfor planområdet og influensområdet som ledd i en konsekvensutredning. Kulturmiljøene som blir avgrensa, bør ha vesentlige kulturmiljøverdier som kan være sårbare for planen eller tiltaket.

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av kulturmiljø innebærer å:

• søke i eksisterende databaser og innhente kunnskap om kulturmiljø. Se under for oversikt over relevante databaser
• bli kjent med tiltakets formål og omfang
• analysere utredningsområdet for å oppnå egnet grunnlag for befaring
• befare området som skal utredes 
• der det er nødvendig ha samtaler med kommunen, bygdelag eller interessegrupper

10.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette fins. For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metode.

Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt. Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold.

10.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap

De viktigste kildene til kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og SEFRAK-registeret over hus eldre enn 1900 (1945 i Finnmark).

Askeladden

Askeladden er riksantikvarens offisielle database over kulturminner og kulturmiljøer i Norge som har en form for vern. Denne databasen er passordbeskyttet, men konsulenter og kommunalt ansatte kan søke Riksantikvaren om tilgang.

Data fra Askeladden er også tilgjengelig som WMS-tjeneste fra GeoNorge.

Askeladden omfatter blant annet

• registrerte, automatisk freda kulturminner (mange automatisk freda kulturminner er ennå ikke registrert)
• vedtaksfreda kulturminner og kulturmiljøer
• oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
• listeførte kirker
• kulturminner som er verna av kommunen gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven, eller ved andre politiske vedtak. Dette kan for eksempel være bygninger regulert til spesialområde bevaring, som har fått hensynssone vern, eller som er satt på kommunale lister (Askeladden er ikke fullstendig når det gjelder disse kulturminnene og kulturmiljøene)

SEFRAK - Sekretariatet for registrering av faste kulturminner

SEFRAK er et register som omfatter alle bygninger eldre enn 1900, og eldre enn 1945 i Finnmark. Her fins viktig informasjon om kulturminner. Ikke alle bygningene som er registrert i SEFRAK har en kulturminneverdi. Dette må vurderes som en del av konsekvensutredningen.

Merk: SEFRAK blir ikke oppdatert, men det er krav om at data er oppdaterte i en konsekvensutredning.

SEFRAK fins også som et eget lag i Askeladden, med lenke til BRA-arkiv for de bygningene der registreringsskjema er skannet inn og lagret der.

Du finner en oversikt over verktøy fra Riksantikvaren på denne nettsiden:

Det er også en rekke andre kilder som kan være nyttige å bruke for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag:

10.2.3  Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

• Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.
• For alle kunnskapskilder som benyttes må utreder vurdere kvaliteten på kunnskapen. Følgende forhold bør vurderes:
  • Årstall og årstid for registreringer og kartlegging
  • Har viktige forhold endret seg siden det opprinnelig ble gjennomført en kulturminneregistrering?
• Undersøkelser er alltid forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.
• Vurder om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

10.2.4 Kartlegging og befaring

Å innhente ny kunnskap er nødvendig der kunnskapsgrunnlaget er dårlig, eller der det er viktig å få avklart mest mulig om konsekvensene av en plan eller et tiltak for kulturmiljø. Det er også avgjørende for å avgrense kulturmiljø og sette verdi på kulturmiljøene.

Det bør legges størst vekt på befaring av kulturminner og kulturmiljøer som blir direkte berørt. Eventuelle nye undersøkelser bør ikke legges opp for omfattende, men skreddersys for å gi beslutningsrelevant kunnskap for den aktuelle konsekvensutredningen.

Det er viktig at det foreligger nok kunnskap til å vurdere konsekvensene av arealbruken for kulturminner og kulturmiljøer. Til dette trengs det oppdatert kunnskap. Kulturmiljøer som blir direkte eller indirekte berørt av planlagte arealbruksendringer eller tiltak må befares, og fotografier må inngå i statusbeskrivelsen. Det må oppgis hvor mange dager som har vært brukt i felt, og når på året befaringer har vært gjennomført.

Høringen av planprogrammet kan resultere i at kommunen eller forslagsstiller blir oppmerksom på for eksempel private registreringer en ikke kjente til, eller at en får en bredere kunnskap om et kulturminne eller kulturmiljø enn det som var kjent på forhånd. Da er det viktig å supplere kunnskapsgrunnlaget fra planprogrammet/meldingen med mer detaljerte undersøkelser i de områdene som berøres av planen/tiltaket som skal vurderes.

Bruk det du har funnet i kartleggingene til å dele inn utredningsområdet i delområder i de planene eller tiltakene hvor dette er relevant. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart.

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger.

Start med et kart der utredningsområdet for kulturmiljø er tegnet inn. Med utredningsområdet mener vi planområdet og influensområdet. Delområdene innenfor utredningsområdet for dette temaet, kalles kulturmiljøer. Utreder kan bruke kulturmiljø som en analyseenhet, der kulturminner som har en innbyrdes kulturhistorisk sammenheng defineres som kulturmiljøer.

10.3.1 Kulturmiljøer

Å avgrense kulturmiljøer er en metode for å vise hvilke områder og kulturhistoriske sammenhenger som er så viktige at en enten bør unngå inngrep, eller la verdiene i miljøet være styrende for utformingen av prosjektet. Kulturmiljøene som du identifiserer og avgrenser, bør inneholde kulturmiljøverdier som kan være sårbare for tiltaket eller planen.

Når utreder vurderer behovet for å identifisere og avgrense kulturmiljøer, tar du utgangspunkt i de kulturhistoriske verdiene i området, tiltakets art og hvordan det vil virke inn på miljøet. Det innebærer også at tidligere avgrensete verneverdige områder i noen tilfeller kan få en endret avgrensing i denne sammenhengen.

Kulturminner og kulturmiljøer har tilknytning til landskapet gjennom sammenhenger som speiler ressursutnytting, viktige landskapstrekk eller andre stedlige sammenhenger, som for eksempel dyrkbar jord eller vann, eller høyder og utsiktspunkter.

Utgangspunktet for å identifisere og avgrense et kulturmiljø er å definere den kulturhistoriske sammenhengen som gjør at et kulturmiljø oppfattes som en enhet eller helhet. Der kulturminner utgjør deler av en større sammenheng, er det viktig å synliggjøre denne sammenhengen. Enkeltvis kan de vurderes å ha lav kulturhistorisk verdi, men samlet sett, som kulturmiljø, ha høy kulturhistorisk verdi. Utstrekningen av kulturmiljøet avhenger av når denne sammenhengen brytes eller går over i noe annet. Eksempel: Et jordbruksområde omfatter gjerne bebyggelse, dyrka mark, utmark og infrastruktur som samlet gjør dette til et kulturmiljø. I urban sammenheng kan dette dreie seg om et byområde eller en hel bykjerne.

10.3.2  Tiltak og kulturmiljøer

Hvilke typer tiltak og inngrep som blir planlagt kan virke inn på hvordan kulturmiljøer bør avgrenses.

Eksempler:

• En ny trasé for veg eller jernbane gjennom et åpent landskap kan gripe inn i de store landskapstrekkene og dermed endre hvordan landskapet oppfattes. Den kan også bryte vesentlige kulturhistoriske sammenhenger. Her er det viktig å vise sammenhenger mellom flere kulturmiljøer, og hvordan disse ligger i forhold til det planlagte samferdselsanlegget.
• Ta stilling til hvordan tiltaket forholder seg til bylandskapet. Tenkt på hvordan tiltaket påvirker den kulturhistoriske sammenhengen mellom kulturmiljøet og det omkringliggende bylandskapet, som for eksempel kan bestå av karakteristiske bystrukturer, grønnstruktur, enkeltbygg, freda og verneverdige bygninger.
• Innenfor selve kulturmiljøet er det viktig å tenke på hvordan det nye tiltaket kan bygge videre på kulturmiljøverdiene i byrommene, hvordan skala, form, materialbruk og farge på nye tiltak forholder seg til det øvrige kulturmiljøet og bylandskapet.

10.3.3  Prosessen fram til å avgrense et kulturmiljø

Prosessen består av disse stegene:

1. Identifisere, definere og beskrive type kulturmiljø.
2. Velge og definere skala – geografisk, tematisk, andre?
3. Definere ett sett med kriterier for å avgrense. Det gjelder også hvilke kilder som kan benyttes for å bygge opp under den valgte avgrensingen
4. Hvordan visualisere og kartfeste avgrensningen for å utnytte den som forvaltningsverktøy i den videre konsekvensutredningen?

10.3.4  Definere type kulturmiljø

Type kulturmiljø har betydning for hvordan kulturmiljøer skal avgrenses. De vanligste typene kulturmiljøer, med eksempler, finner du i denne oversikten. Listen er ikke uttømmende:

10.3.5  Definer skala

Skalaer kan beskrives på ulike nivåer, og her ser du eksempler på ulike skalaer:

En geografisk skala eller flyhøyde kan brukes for å avgrense et kulturmiljø romlig fra overordnet landskapsnivå til ønsket detaljnivå. Fordeler med å bruke geografisk skala er at avgrensingen kan kartfestes. Den gir dermed et anvendbart analyseverktøy for å vurdere og sette verdi.

En tematisk skala kan brukes for å avgrense en funksjonell sammenheng som er viktig for hvordan en forstår kulturmiljøet.

• Et jernbanespor eller et veisystem er primært en funksjonell sammenheng som forbinder steder snarere enn hvordan traseen er plassert geografisk.
• Et industrianlegg kan forstås ut fra hvordan produksjonslinjen har fungert og hvordan verdikjeden er bygd opp (råvare, transport, kraft, foredling og distribusjon).

En tematisk skala kan være anvendbar for å forstå slike sammenhenger og for å holde ulike typer kulturmiljøer fra hverandre der flere typer kulturmiljøer er samlokalisert (for eksempel jordbruksmiljø, industrisamfunn og arkeologi).

10.3.6  Geografisk skala i byer og tettsteder

En by eller et tettsted inneholder ofte mange verdifulle bygningsmiljøer og enkeltbygninger. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å vurdere byen eller tettstedet som bylandskap på flere romlige nivåer, for å få med seg verdifulle kulturhistoriske sammenhenger, og for å vurdere hvordan planen/tiltaket påvirker de ulike nivåene.

Utreder må redegjøre for, og begrunne, valget av skala og nivåene i skalaen som grunnlag for hvordan kulturmiljøet beskrives og verdivurderes.

Utredningsområdet kan deles inn i inntil fire romlige nivåer. Bruk dem etter behov:

Landskapsnivå

På landskapsnivå vurderes verdien av det overordnede bylandskapet som kulturmiljø og påvirkning av tiltaket på dette overordnede nivået.

Områdenivå

Et kulturmiljø i by kan være strukturer som gater, byrom og bebyggelse. Bebyggelse kan igjen være inndelt i kvartaler og gårder. Vi har dessuten uteoppholdsarealer, mangfoldige offentlig rom og urbane bomiljøer.

Bygnings- eller anleggsnivå

På bygningsnivå eller anleggsnivå vurderes verdier knyttet til bebyggelsen som enkeltbygg og som bygningsmiljøer, for eksempel et 1800-talls murgårdskvartal, og påvirkningen som tiltaket har på disse bygningsmiljøene.

Bebyggelsen består av bygninger som kan framstå som typer av ulik størrelse, form, høyde, modellering og detaljering. Dette nivået kan også omfatte andre typer kulturhistoriske anlegg som grøntanlegg, parker, hager, torg og arkeologiske kulturminner.

Elementnivå

På elementnivå vurderes verdier knyttet til elementer som møbleringen i byrommene, og påvirkning av tiltaket på disse elementene. Møbleringen i byrommene er for eksempel gatebelegg, fastmonterte større elementer og installasjoner som industrikraner. Mindre elementer kan være skilt, fontener, trær, lykter og skulpturer. Dette nivået kan i tillegg omfatte mobile elementer. Avhengig av tiltakets art og virkning er kulturmiljøene som identifiseres og avgrenses i hovedsak på et mer overordnet eller detaljert nivå.

Dette setter de registrerte kulturmiljøverdiene inn i en kontekst som ivaretar både overordnede bystrukturer og detaljer på bygningsnivå og i byrommene.

10.3.7  Kriterier for å avgrense kulturmiljøer

• Redegjør for hvilke kriterier og prinsipper som har ligget til grunn for å identifisere og avgrense kulturmiljøer i metodedelen i en konsekvensutredning
• Synliggjør hvilke kriterier som vektlegges i beskrivelsen av hvert kulturmiljø
• Begrunn hvilke kriterier som har fått større betydning enn andre

Kriteriene for å avgrense et kulturmiljø varierer etter hva som kjennetegner kulturmiljøet. Dersom kulturminner eller kulturmiljøer allerede er freda eller verna, er dette et naturlig utgangspunkt for avgrensing. Det fins også kulturmiljøer som er regulert til spesialområde bevaring eller gitt hensynssone med formål vern.

10.3.8  Visualiser og kartfest avgrensningen

I arbeidet med å utrede er det viktig å avklare hvilke prinsipper som skal brukes til å visualisere og kartfeste kulturmiljøet. Avgrensningen må være lesbar, tydelig, og avspeile faglige valg.

Å avgrense kulturmiljø er en kompleks prosess. Det er viktig å vise den analytiske prosessen som ligger til grunn for resultatet. På den måten blir resultatet etterprøvbart og logikken synlig.

Dette kan gjøres i sjekklisten under.

Last ned redigerbar sjekkliste i word-fil her:

10.3.9  Beskriv kulturmiljøene som er avgrenset

Når et kulturmiljø er identifisert og avgrenset må det beskrives. Denne beskrivelsen danner grunnlag for verdivurderingen i neste steg. Beskrivelsen skal være tilpasset planen eller tiltakets omfang og være beslutningsrelevant. Når konsekvensutredningen omfatter store arealer, vil beskrivelsen av kulturmiljøene måtte være noe mer overordnet.

• Start med å gi en kort, overordnet beskrivelse av kulturhistorien i utredningsområdet, hvor de viktigste kulturmiljøene trekkes fram. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kan gi et godt grunnlag for en slik beskrivelse.
• Beskriv kulturmiljøets innhold av kulturminner og de kulturhistoriske hovedtrekkene i kulturmiljøet, som setter de sporene som fins i dag inn i sin historiske sammenheng. Legg vekt på perioder som har satt sitt preg på det enkelte kulturmiljøet slik det framstår i dag.

Bruk gjerne følgende komponenter for å tolke og beskrive kulturmiljøene som er avgrenset:

• Innholdet av kulturminner
• Topografi og landskapsform
• Romlig-estetiske forhold
• De eldste landskapselementene
• Menneskeskapte strukturer og linjeelementer i landskapet, inkludert bylandskapet
• Bebyggelsesstruktur

For å skildre det historiske bylandskapet, der det er relevant, bør også følgende komponenter vurderes:

• Byromsstruktur
• Tomte eller eiendomsstruktur
• Bebyggelsesmønster
• Gate- og plasstruktur
• Grønnstruktur
• Bygningstypologier
• Volum og formspråk
• Farge og materialbruk
• Detaljering

De eldste sporene fra menneskers bruk

De eldste sporene fra menneskers bruk skal beskrive spor etter bruk av kulturmiljøet i forhistorien og middelalderen.

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer skal beskrive eiendomsstruktur og -grenser. Eksempler: gjerder, ferdselsårer eller jernbanelinjer.

Bebyggelsesstruktur

Bebyggelsesstruktur beskriver de geometriske ordningsprinsippene for bebyggelsens plassering i terrenget.

• Homogen bebyggelsesstruktur: Karré-, lamell-, lineær, punkt eller småhusstruktur.
• Heterogen bebyggelsesstruktur er sammensatt av ulike strukturer.

Bebyggelsesstrukturen avspeiler historiske endringer og brudd. Overgangssoner og retningsendringer mellom ulike strukturer kan være viktige å beskrive. Bebyggelsesstruktur kan for eksempel være kvartalsstruktur og gårdsstruktur, et boligområde eller et bygningsmiljø.

Byromsstruktur

Byromsstruktur, eller byromsnettverk, omfatter rommet mellom bygningene. Det utgjør både private og offentlige soner. Denne infrastrukturen består blant annet av gater, plasser, parker, blågrønne områder og fortauer.

10.3.10 Beskriv kulturhistorien og kulturmiljøer i by

Kunnskapsgrunnlaget etableres ved å beskrive og forstå hvordan natur- og kulturbetingede forutsetninger har formet dagens omgivelser i en by og hvilke historiske spor som gjør seg gjeldende i bybildet. På grunnlag av utredningsområdets karakter gjennomgås hovedtrekkene i byutviklingen med utgangspunkt i geografiske nivåer, tidsperioder og valg av tema. Denne gjennomgangen er grunnlaget for de neste stegene i konsekvensutredning, å sette verdi og vurdere påvirkning.

Bruk en tid-rom-matrise til å sortere, lagre og formidle informasjon om utredningsområdets historiske innhold og sammenhenger på ulike geografiske nivå, se skjemaet nedenfor. De tre sentrale parameterne i matrisen er tema, tid og rom. Disse kan organiseres på forskjellig måte ut fra hva som er beslutningsrelevant i den enkelte konsekvensutredning.

• Tema er for eksempel utviklingsmessige perioder, viktige fortellinger, næringsgrunnlag, prosesser og hendelser som har formet omgivelsene.
• Tidsinndelingen bør omfatte utviklingshistoriens hovedpunkter, milepæler og spesifikke inndelinger av stedets historiske utvikling i kronologisk rekkefølge. Langs matrisens horisontale akse beskrives utviklingen ut fra ulike undersøkelsesnivå, rom eller flyhøyder.

Du kan lese mer om temaet her:  

En tid-rom-matrise brukes til å beskrive den historiske utviklingen i en by, som ofte er kompleks.

Tabell 10-2 kan brukes for å sortere den historiske utviklingen i en by:

Last ned redigerbar matrise i word-fil her:

Beskrivelsen av dagens situasjon er en tolkning av hvordan byens historiske utvikling har hatt betydning for byens stedsidentitet og lesbarhet. Den viser hvilke kulturmiljøer og kulturhistoriske karaktertrekk som er sentrale for å forstå og oppleve bylandskapet i dag.

Verditabellen for kulturmiljø hjelper deg å angi verdier for delområdene ut fra deres egenskaper.

10.4.1 Hvordan sette verdi?

Når delområdenes kvaliteter skal vurderes må det gjøres på en helhetlig måte ved bruk av verdikategorier, som angir hvilke typer verdier som tilskrives det enkelte kulturmiljøet.

• Hvilke kategorier er mest relevante for hvert enkelt delområde?
• Skal verdivurderingen gjøres på bakgrunn av en eller flere kategorier?
• Finn fram til hvilke verdier vi tillegger kulturmiljøene vi har registrert/befart og avgrenset.
• Ranger disse verdiene.
• Finn allerede gjennomførte verdivurderinger:
  • for eksempel for bygninger som er fredet ved eget vedtak
  • kulturmiljøer som er oppført i Riksantikvarens Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
• Finn fylkeskommunale oversikter og kommunale kulturminneplaner

Mange kulturminner er ikke verdivurdert, og da må dette gjøres som en del av konsekvensutredningen.

I verdivurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn.

Det er vanlig å organisere verdiene i tre hovedgrupper:

10.4.2 Verdisetting

De ulike kategoriene for å sette verdi kalles verdikategorier. Målet med å bruke verdikategoriene er å finne fram til hvilke verdier vi gir et kulturmiljø. Disse verdiene er noe som ulike aktører setter på ulike kulturminner eller kulturmiljøer.

I tabellen for verdisetting og verdirangering står de forskjellige verdiene i den loddrette kolonnen helt til venstre. I tabellen kalles de verdikategorier.

Du finner en tabell for verdisetting og -rangering nedenfor.

For hvert enkelt kulturmiljø velger du de verdikategoriene som er mest relevante for det aktuelle kulturmiljøet. Om det er et lavt eller høyt antall kategorier som er relevant for et kulturmiljø vil ikke være avgjørende for om et kulturmiljø har liten eller stor verdi. Alle verdikategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen for verdirangering, skal kunne brukes på alle typer kulturmiljøer fra alle tidsperioder.

Trykk på overskriftene for å lese mer om vurderingskategoriene:

10.4.3 Verditabell

Bruk verditabellen (tabell 10-3) for å sette verdi.

10.4.4 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 10‑4.

Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

10.4.5 Hvordan rangere verdi?

Dette gjør du ved å:

• Identifiser verdiene knyttet til dem
• Vurder betydningen av disse verdiene
• Prioriter deres verdi for oss

Når vi rangerer verdiene brukes et felles kriteriesett. Det finner du som hjelpetekster i tabellen for verdivurdering. Vurder om et kulturmiljø oppfyller en eller flere av verdikategoriene i venstre kolonne, og på hvilket nivå. Rangeringen avgjør hvor på skalaen du plasserer verdiene du har tilskrevet kulturmiljøene. Skalaen går fra lav til høy verdi, altså fra uten betydning til svært stor verdi. Merk at du i tillegg skal vurdere plassering innenfor trinnene i skalaen. Dette gjøres ved bruk av "skyvelinjalen", som fins i del fire av håndboka. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta, som er et av de neste stegene i håndboka.

Et kulturmiljø representerer en eller flere av de verdikategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen. Det er ikke nødvendigvis slik at et kulturmiljø som representerer mange av verdikategoriene automatisk rangeres med svært stor verdi. Det kan også fins kulturmiljøer som i hovedsak omfattes av en av verdikategoriene, men der denne rangeres med svært stor verdi.

Verdikategoriene i verdisettingsskjemaet er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Rekkefølgen er derimot plassert ut fra de tre overordnede verdiene kunnskap, opplevelse og bruk, med kunnskapsverdiene øverst.

10.4.6 Eksempler på kjennetegn som kan tas med i en verdivurdering

Vurder hvilke egenskaper som kjennetegner kulturmiljøet. Egenskapene representerer mer allmenne forhold som kan knyttes til alle typer kulturmiljøer.

10.4.7 Verdivurderinger i lovverk og offentlige vedtak

For noen kulturminner og kulturmiljøer er det allerede gjort verdivurderinger som skal legges til grunn.

For andre av de kulturmiljøene som avgrenses og vurderes i en konsekvensutredning, foreligger det ikke noen verdivurdering på forhånd.

Hvis verdivurdering ikke er gjort, skal den gjennomføres som en del av konsekvensutredningen.

Dette er eksempler på vurderinger som skal brukes:

• Automatisk fredning i kulturminneloven
• Fredningsvedtak
• Listeføring (internasjonal, statlig, regional eller kommunal)
• Vedtak etter plan- og bygningsloven

I forbindelse med vurdering av plansaker for innsigelse, er det utarbeidet et rundskriv av Klima- og miljødepartementet, T-2/16, som sier noe om hvilke verdier som er av vesentlig regional eller nasjonal betydning. Verdier som kan gi grunnlag for innsigelse jf. T-2/16 inngår i kategoriene Stor eller Svært stor i verditabellen.  

Automatisk freda kulturminner

Automatisk freda kulturminner er gitt et særskilt vern som grupper, men det skal gjennomføres konkrete verdivurderinger som del av konsekvensutredningen.

Automatisk freda kulturminner er:

• alle kulturminner eldre enn år 1537
• stående bygninger erklært eldre enn år 1650, inkludert kirker
• samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
• skipsfunn eldre enn 100 år

Kulturminner freda gjennom vedtak eller forskrift

For vedtaksfreda og forskriftsfreda bygninger og anlegg er det gjennom fredningsvedtaket gjort en vurdering av at disse er av nasjonal verdi, og dermed hører med til landets viktigste kulturminner. Denne vurderingen skal følges i alle konsekvensutredninger.

Les mer om ulike typer fredning:

Listeførte og andre verdifulle kirker

Vi har rundt 300 kirker bygget i perioden 1650–1850. Disse har en særlig verneverdi som kulturminner. En del kirker bygget etter 1850 har spesiell verneverdi, og er valgt ut og listeført som særlig verdifulle av Riksantikvaren. Disse skal forvaltes på samme måte som kirkene bygget i perioden 1650-1850.

Les mer om dette her:

Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse

Riksantikvaren har en oversikt over kulturmiljø og landskap som er av nasjonal interesse. Disse skal tas med i vurderingene i konsekvensutredningen.

Verneplaner

Verdivurderinger kan fins i:

• Nasjonale verneplaner
• Regionale planer for kulturminner og andre regionale planer
• Rapporter fra:
• Samla plan for vassdrag
• Kulturmiljøanalyser
• Kulturhistoriske stedsanalyser
• Kommunedelplaner for kulturminner og andre kommunale planer, inkludert reguleringsplaner

SEFRAK-registeret

Dette registeret inneholder en registrering av alle bygninger eldre enn år 1900, og eldre enn 1945 i Finnmark.

Noen fylker har i tillegg verdivurdert de husene som er registrert i SEFRAK-registeret. De er ikke freda, men delt inn i forskjellige verdiklasser.

Hvis kulturminnene er vurdert på denne måten, skal det synliggjøres i konsekvensutredningen.

Merk at bare et lite utvalg eldre bygninger er vedtaksfreda. Det kan derfor forekomme bygninger i SEFRAK-registeret med svært høy verdi.

Beskrivelse og verdivurdering av kulturmiljøene skal brukes til å vurdere om og i hvilken grad planen eller tiltaket påvirker disse.

I forrige steg av metoden satte du verdi på de ulike kulturmiljøene. I dette steget skal du vurdere i hvilken grad hvert delområde blir påvirket av planen eller tiltaket. Påvirkningstabellen hjelper deg med å fastsette riktig påvirkningsgrad.

Det er nødvendig med god oversikt over hva tiltaket eller planen innebærer for berørte områder, for å beskrive påvirkningen på en tilfredsstillende måte. Sett deg inn i hvordan planen eller tiltaket påvirker delområdene, for så å vurdere konsekvenser for kulturmiljø som helhet. Planen eller tiltaket påvirker kulturmiljøer ulikt i de ulike delområdene.  

Vurderingen av påvirkning legger nullalternativet til grunn.

Denne veiledningen viser hvordan du vurderer ulike påvirkningsfaktorer og miljøverdier knyttet til kulturmiljø. Vurderingene skal begrunnes ut fra et faglig skjønn.

10.5.1 Påvirkning på kulturmiljø

Når vi vurderer påvirkning, legger vi et grunnlag for å vurdere konsekvensene av planen eller tiltaket.

Ta utgangspunkt i

• den aktuelle planen eller tiltaket
• hva slags påvirkning det representerer
• særpreget og verdiene til kulturmiljøet

Det samme området kan være ulikt sårbart overfor ulike tiltak:

• I hvilken grad er kulturminnene og kulturmiljøene sårbare eller robuste for det aktuelle tiltaket?
• Hvilket handlingsrom for utvikling fins uten at kulturmiljøets verdi reduseres?

Påvirkningen kan være

• direkte eller indiekte
• reversibel eller irreversibel
• kvantitativ eller kvalitativ
• positiv eller negativ

En kvantitativ beskrivelse gir uttrykk for endringer i kulturmiljøet slik de kan observeres, måles eller telles. En kvalitativ beskrivelse gir uttrykk for hva endringene faktisk betyr, altså hvilke konsekvenser de har for kulturmiljøet. Påvirkningen er graden og typen av endring som den planlagte arealbruksendringen medfører innenfor eller i nærheten av kulturmiljøet.

Påvirkningen av det som planlegges for kulturmiljøer, skal vurderes i forhold til null-alternativet. Det tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging.

Kunnskapen som trengs for å vurdere påvirkningen på kulturmiljøer av planlagte utbyggingsområder eller tiltak:

1. Opplysninger om utbyggingsområdet, for eksempel planlagt arealbruk, volumer, behov for veger og kraftlinjer
2. Kulturmiljøenes geografiske avgrensning
3. Hvilke kulturmiljøer blir direkte berørt?
4. Hvilke kulturmiljøer blir indirekte berørt?
5. Hvor blir utbyggingen synlig fra? Får den nærvirkning, for eksempel ved at et kulturminne eller kulturmiljø får utbygging tett innpå seg, eller får den fjernvirkning på innsyn og utsyn på lengre avstand?
6. Er kulturminnene eller kulturmiljøene særlig sårbare for inngrep og endringer i landskapet i en eller flere bestemte retninger?

Påvirkningen ved forskjellige arealbruksendringer for kulturmiljøer kan være både positiv og negativ.

Eksempler:

• En planlagt vegomlegging som reduserer trafikkbelastningen i et strøk med verneverdig bebyggelse, kan ha en positiv påvirkning.
• Et planlagt industriområde innenfor et kulturmiljø med arkeologiske kulturminner kan ha en negativ påvirkning.

Kartlegg sammenhengene i kulturmiljøet og se på hvordan disse blir endret av ulike tiltak. Det gir et utgangspunkt for å forstå påvirkning. Tiltakene innebærer endringer som kan påvirke både innhold og sammenhenger i miljøet.

Beskriv både de virkningene som følger av selve arealbeslaget og de virkningene en planlagt utbygging har for influensområdet til planen eller tiltaket. Vurder om kulturminner kan gå tapt ved en planlagt utbygging.

Mange kulturmiljøer er sårbare for endringer i sitt nærområde.

• Endres nærområdene til kulturmiljøet permanent?
• Blir kulturmiljøet utsatt for en økt belastning gjennom redusert naturlig drenering eller fuktigere forhold? Dette vil kunne forsterkes av klimaendringene.

Eksempler:

1. En ny veg gjennom et kulturmiljø kan fysisk bryte et gammelt nettverk av vegforbindelser. Vegene har vært utgangspunkt for organiseringen av arealene, funksjoner og bosetning i området. Som følge av bruddet, er det ikke lenger mulig å forstå den historiske bruken av området. Dersom en vurderer disse sidene ved kulturmiljøet som viktige, vil kulturmiljøet være sårbart når det gjelder denne typen påvirkninger.
   
   
2. Ei kraftlinje gjennom det samme området, vil påvirke først og fremst visuelt, men de fysiske sammenhengene blir i mindre grad brutt og forståelsen av den historiske bruken av området blir i mindre grad forringet. Kulturmiljøet vil, selv om det er verdifullt, altså kunne være mindre sårbart når det gjelder denne typen tiltak.

10.5.2 Kulturhistoriske sammenhenger

De kulturhistoriske sammenhengene står sentralt i vurderingen av påvirkning.

Noen kulturminner eller kulturmiljøer gir kunnskap om kulturhistoriske sammenhenger. Her kan vi studere skriftlige kilder, kart, lokale forhold, bygninger eller bygningsmiljøet og landskapet.

Målet er å forstå sammenhengene mellom de enkelte kulturminnene, kulturmiljøene og landskapet de er en del av.

Kulturmiljøer og landskapsrom

Et landskapsrom er den delen av landskapet som et menneske kan se fra et gitt ståsted i terrenget. Det endrer seg når man beveger seg gjennom landskapet og betrakter det fra ulike hold. Noen kulturminner og kulturmiljøer ligger i tydelig avgrensede landskapsrom, slik som en vik, en dal eller på ei strandflate. Andre ligger på en topp, høyde eller en åpen flate, hvor landskapsrommet blir stort.

• Sentrale vurderinger er hvordan kulturminnet eller kulturmiljøet oppleves i landskapsrommet og hvordan nye tiltak kan innvirke på opplevelsen av dette rommet.

Landskapsrom i by

Karakteristiske landskapsformasjoner og visuelle sammenhenger mellom historiske bygninger er viktig for opplevelsen av byer og for forståelsen av de historiske sammenhengene i byene.

Det samme er forholdet mellom eldre gateløp og eiendomsstrukturer og dagens bygninger. Kvalitetene i landskapsrommet, herunder sjø- og vannarealer og grøntområder, er viktige premisser for byutviklingen.

Karakteristiske bysilhuetter og topografiske trekk kan bety noe for opplevelsen og forståelsen av det historiske bylandskapet, og bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse.

Hvordan endres kulturmiljøets omgivelser?

Vurder om tiltaket føyer seg inn i allerede gjennomførte større endringer av kulturmiljøets omgivelser. Representerer tiltaket en ny type inngrep som gir en større påvirkning enn tidligere?

• Kommer det nye elementer i kulturmiljøets omgivelser? Gir de kontrast til de eksisterende elementene? Er dette en forbedring eller en forringelse av situasjonen for kulturmiljøet?
• Skrifter omgivelsene på sikt karakter ved at tiltaket medfører endret bruk av området?
• Hva slags omgivelser ønsker vi at kulturmiljøet skal inngå i for framtiden?

Bruk fotometoder for å visualisere indirekte eller visuell påvirkning, se veileder fra NVE:

10.5.3 Hvordan vurdere grad av påvirkning

Tabell 10-5 viser hvordan de ulike typene påvirkning kan brukes til å vurdere graden av påvirkning for kulturmiljøer. I tillegg til å angi påvirkning på skalaen fra forbedret til sterkt forringet, skal du vurdere plassering innenfor kategorien. Dette gjøres ved bruk av "skyvelinjalen", som fins i del fire av håndboka. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i neste steg i håndboka.

• Begrunn vurderingene i en kort og konsis tekst.
• Bruk gjerne illustrasjoner eller visualisering.
• Vurderingen skal bygge logisk opp under kriteriet som er brukt.
• En plan eller et tiltak trenger ikke å slå inn for alle virkningene som er nevnt i de enkelte feltene i tabellen, for at en gitt påvirkningsgrad kan velges for et delområde.

Det er viktig å være bevisst på om du vurderer påvirkning med eller uten avbøtende tiltak, der det er relevant. Vurder i utgangspunktet påvirkningen uten avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak skal imidlertid inkluderes i vurderingen av påvirkningsgrad dersom

1. du gjennom planleggingen har avklart at det er behov for vesentlige avbøtende tiltak, 
2. du vet kostnadene av de avbøtende tiltakene, og
3. det er tatt inn bestemmelser i planen som juridisk sikrer etablering av de avbøtende tiltakene.

Påvirkningsgraden skal altså vise påvirkningen av det du faktisk skal bygge, inkludert de nødvendige avbøtende tiltakene du har forutsatt gjennomført i planen.

Det må komme tydelig fram hvilke avbøtende tiltak du har tatt inn i planen (eksempelvis avtrapping av ny bebyggelse mot eldre bebyggelse eller vegetasjonsskjermer mellom tiltak og kulturmiljø). De avbøtende tiltakene skal være fastsatt i planbestemmelsene for å være en del av vurderingen av påvirkning.

I tabellen er typene av påvirkning delt i fem rader, som hver for seg vurderes opp mot påvirkningsskalaen, som går fra forbedret til sterkt forringet.

• Direkte inngrep og arealbeslag
• Nærvirkninger – fysiske og visuelle
• Visuell fjernvirkning
• Tiltakets formgivning
• Muligheten for tilpasset bruk av kulturmiljøet

Når du vurderer påvirkning, kan du stille følgende spørsmål:

• Hvordan blir kulturmiljøets innhold påvirket?
• I hvor stor grad blir kulturmiljøets innhold påvirket?
• Hvordan påvirkes sammenhenger i kulturmiljøet?

Når du vurderer påvirkningen av kulturmiljøer i by, beskriv hvordan påvirkningen av planen eller tiltaket er for de fire nivåene landskap, kulturmiljø, bygning og element, som er diskutert som en del av inndelingen i kulturmiljø.

10.5.4 Direkte inngrep eller arealbeslag

Noen planer og tiltak medfører direkte inngrep i et kulturmiljø ved at kulturmiljøet med kulturminner endres, transformeres, fjernes eller flyttes. Endringer av kulturminner som er en tilbakeføring til tidligere dokumentert tilstand kan vurderes som en forbedring.

10.5.5 Nærvirkninger – fysiske og visuelle

En plan eller et tiltak kan føre til endringer innenfor eller i nærheten av et kulturmiljø. Planen eller tiltaket er ikke et direkte inngrep, men kan likevel påvirke de kulturhistoriske verdiene.

Disse påvirkningene er samlet i kolonnen nærvirkninger – fysiske og visuelle. Det kan være tiltak som bryter opp et kulturmiljø og skaper barrierer, eller som endrer den visuelle kontakten mellom viktige kulturminner innad i kulturmiljøet, eller innsynet til kulturmiljøet fra viktige standpunkter. Påvirkning fra støy og støv er tatt med her.

Det er tatt med virkninger som er en følge av tiltaket eller planen, og som vil kunne forsterkes av klimaendringene. Dette gjelder virkninger som redusert naturlig drenering som en følge av tiltaket eller planen, økt eller endret erosjon og fuktigere forhold og seinere opptørking innenfor kulturmiljøet.

10.5.6 Visuell fjernvirkning

Den tredje raden i tabellen omhandler visuell fjernvirkning. Den tar for seg påvirkning av utsynet fra kulturhistorisk viktige utsynspunkter i kulturmiljøet. Det gjelder påvirkningen av innsynet til kulturmiljøet, og om enkeltkulturminner som er laget for å være svært synlige mister, eller får sterkt endret utsyn eller innsyn. Dette kan for eksempel være kirker, store gravhauger eller bygdeborger.

Vurder om kulturhistorisk viktige sammenhenger svekkes.

• Eksempel: Utsyn fra en bygdeborg mot skipsleia.
• Eksempel: Viktige siktakser i en by.

Sjekkliste for å vurdere visuell fjernvirkning:

1. Visuell dominans: Domineres synsfeltet fra kulturminnet eller kulturmiljø av tiltaket? Konkurrerer tiltaket med godt synlige og markante kulturminner?
2. Skala: Har tiltakets skala, høyde og utforming betydning for virkningen?
3. Topografi og vegetasjon: Er tiltaket plassert slik i forhold til topografi og vegetasjon at de visuelle virkningene av tiltaket reduseres eller forsterkes?
4. Visuelle og funksjonelle sammenhenger: Bryter tiltaket slike sammenhenger? Påvirker tiltaket sammenhengenes lesbarhet?
5. Utsikt og siktlinjer: Bryter tiltaket viktige utsyn eller siktlinjer fra et kulturminne eller kulturmiljø?
6. Forventning: Hvilken historie ønsker vi at stedet skal formidle?
7. Antall berørte: I spesielle tilfeller er det nyttig å antyde hvor mange personer som opplever at kulturminnet eller kulturmiljøet blir visuelt berørt.
8. Årstidsvariasjon: Værforhold, sikt og mørketid kan påvirke det visuelle omfanget av et tiltak.
9. Skyggevirkning: I hvor stor grad blir kulturmiljøet påvirket av skyggevirkning fra det planlagte tiltaket?
10. Reversibelt tiltak: Er tiltaket reversibelt og hvilke muligheter er det for å gjenskape tidligere landskap eller kulturmiljø på et seinere tidspunkt?

På hvilken måte påvirker tiltaket kulturmiljøets synlighet og sammenheng med omgivelsene? Dette gjelder også for kulturminner som ikke er synlige over markoverflaten. Relevante spørsmål å stille i vurderingen er:

• Ble kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig plassert for å synes? Og i så fall hvordan, for eksempel innsyn, utsyn, plassering ved ferdselsårer?
• Endrer tiltaket dagens synlighet til kulturminnet eller kulturmiljøet eller sammenhengen med omgivelsene?

10.5.7 Tiltakets formgivning

Den fjerde raden omhandler en vurdering av formgivningen av selve tiltaket.

• Dette vurderes i den grad planforslaget eller tiltaket konkretiserer dette.
• Formgivningen vurderes opp mot berørte kulturmiljøer.
• I kulturmiljøer hvor bebyggelsesstrukturen og/eller byplanen er en viktig del av kulturmiljøet, bør tiltakets utforming vurderes opp mot denne.
• Det bør beskrives om formgivningen av tiltaket er tilpasset kulturmiljøene det påvirker, eller om formgivningen av tiltaket er et brudd med kulturmiljøenes egen utforming og struktur.
• Tiltakets formgivning bør ses i sammenheng med både landskap, topografi, kulturmiljø og bebyggelsesstruktur.

Utfordringer ved denne påvirkningskategorien er hva en sammenligner nåsituasjonen med. Detaljgrad, kvalitet og type framstilling av illustrasjoner og visualiseringer er et kritisk punkt. Både fagutreder og høringsparter må se på illustrasjoner og visualiseringer med et kritisk blikk og vurdere detaljeringsgrad og kunstnerisk tolkning.

Utreder må fri seg fra bruk av effekter, men forholde seg til volumer, dimensjoner, silhuettlinjer, eksponerte flater, og eventuell materialbruk og fargebruk. Utreder må så langt det er mulig gjøre seg kjent med, og tolke i hvilken grad innholdet i framstillingene er utslag av bevisste og grunngitte valg, og hva som er tolkning og kunstnerisk framstilling.

I en reguleringsplan skal illustrasjonene vise det som er det maksimale planen vil tillate av høyder, volumer, tetthet mellom bygg, osv. Det må altså være samsvar mellom det som illustreres og vurderes i utredningen og det som tillates gjennom vilkår/bestemmelser i konsesjon eller planvedtaket.

Gjør rede for om det fins planbestemmelser og/eller føringer som er bestemmende for utformingen av tiltaket. Bestemmelser kan styre eksempelvis fargebruk, dimensjoner, volum, terrengtilpasning, vegetasjonsbruk med mer. Det kan også være bestemmelser som omhandler hva som ikke er tillatt.

Utredningen skal gi grunnlag for bestemmelser, og det er viktig at forutsetningene fra utredningen videreføres i bestemmelsene. Det er bare tiltak/formgivning som er tatt inn i planen eller søknaden som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Det må gå fram av utredningen hvor stor betydning formgivning har for vurdering av påvirkning, og hvordan påvirkning og konsekvens vil bli dersom formgivningen ikke gjennomføres som forutsatt i utredningen.

10.5.8 Bruk

For mange kulturmiljøer med kulturminner er det helt avgjørende at det er mulig å opprettholde en tilpasset og hensiktsmessig bruk av kulturminnene. For eksempel må eldre bygninger sikres en bruk som gjør det regningssvarende å vedlikeholde dem over tid. Det at en plan eller et tiltak påvirker muligheten til bruk, bør derfor vurderes i de tilfellene der dette er relevant. Bruk og opplevelse av kulturminner og kulturmiljøer fordrer også tilgang til kulturmiljøet. Redusert tilgang kan gjøre det vanskeligere å bevare kulturminnet eller kulturmiljøet på sikt.

10.5.9 Virkninger som følge av klimaendringer

Klimaendringene kan påvirke kulturminner og kulturmiljø på flere måter. Dette bør være en del av vurderingen av påvirkning der det er fare for at det planlagte tiltaket kan ha påvirkninger som vil kunne forsterkes ved for eksempel økt nedbør, flere stormer eller økende havnivå. Dette vil ikke kunne bli eksakte angivelser, ettersom en i dag ikke vet for eksempel hvor mye mer nedbør det blir i framtida. Målet er å påpeke om påvirkninger som planen eller tiltaket vil ha i dagens situasjon, også er påvirkninger som vil kunne forsterkes ved for eksempel økt nedbør.

Eksempler på påvirkninger av klimaendringene som kan forsterkes ved enkelte tiltak:

• Biologisk vekst
• Frostsprengning
• Kjemisk nedbryting
• Økte snølaster på tak
• Gjengroing

Støttespørsmål for å vurdere forventede endringer

Ekstrem flo, flom og skred

• Vil planen eller tiltaket bidra til endret erosjon i områdene rundt, som kan få konsekvenser for kulturminner?
• Kan planen eller tiltaket hindre eller forsinke vannløpet i elver, bekker eller innsjøer og dermed utsette større arealer for flom?

Økt fuktighet med økt nedbør

• Vil planen eller tiltaket føre til seinere opptørking etter regn i tilstøtende områder?
• Biologisk vekst: Endrer planen eller tiltaket det lokale klimaet, slik at det bidrar til økt sopp- og algevekst eller kjemisk nedbryting?
• Endrer planen eller tiltaket det lokale klimaet, og bidrar til økt risiko for frostsprengning?

Stigende havnivå, stormflo og kysterosjon

• Vil planen eller tiltaket bidra til utbygging eller utfylling i strandsonen som øker risikoen for kysterosjon i områder med kulturmiljøverdi?

Her kan du lese mer om temaet:

• Veiledere: Klima og kulturminner, Riksantikvaren https://riksantikvaren.no/veiledere/klima/
• Fylkesvise klimaprofiler https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/om

10.5.10 Endring av planen eller prosjektet for å unngå eller begrense virkninger

Dersom konsekvensutredningen viser at prosjektet har negative virkninger for kulturmiljø, bør det vurderes avbøtende tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden. I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke avbøtende tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen/søknaden. Det er bare avbøtende tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller gjennom prosjektsøknaden, som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete avbøtende tiltak i kart og bestemmelser eller søknad. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med et vilkår eller bestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke rives eldre bebyggelse i planområdet". En slik bestemmelse sikrer ikke at verdifulle bygninger i området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en hensynssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å rive bygninger innenfor hensynssonen.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 10.8.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkninger for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette går fram av § 23 i KU-forskriften.

Figur: Presentasjon av tiltakshierarkiet. Først og fremst skal man unngå skadevirkninger på miljø og klima. Der det ikke er mulig skal man begrense skaden, deretter istandsette arealer. |Miljødirektoratet

Tiltak for å unngå negative virkninger bør vurderes først. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst er relevant i overordnede planer. For reguleringsplaner fins det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå negativ påvirkning av kulturmiljø innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes avbøtende tiltak for å begrense de negative virkningene. Slike avbøtende tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, for eksempel ved endret plassering av bebyggelse eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av et grøntareal med vegetasjon som fungerer som visuell skjerm, eller tas inn bestemmelse om kotehøyde, som begrenser høyden på ny bebyggelse.

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives. Det kan også være aktuelt å vurdere istandsetting av eldre bygninger som blir påvirket av planen eller tiltaket.

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade, kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei. Innenfor tema kulturmiljø er det ingen praksis for å sette i gang kompenserende tiltak. Hvert kulturmiljø er unikt, og det å sette i stand et annet kulturmiljø som kompensasjon vil som regel ikke være et tilfredsstillende tiltak.

10.5.11 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å hindre fjerning av kulturminner eller å etablere en ny vegetasjonsskjerm
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om utforming av ny bebyggelse vil redusere de visuelle virkningene i tilstrekkelig grad
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke fins økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere vegetasjonsskjermer
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

10.5.12 Supplerende vurderinger

En vurdering av påvirkning skal belyse positive og negative virkninger, både direkte og indirekte. Det skal framgå hvor varige påvirkningene er.

En god beskrivelse av skader på miljøet og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes.

Vurderingene bør være etterprøvbare, for å kunne vurdere avbøtende tiltak og eventuell overvåking av tiltaket.

Virkningens varighet

Alle områder som blir berørt av et tiltak eller en plan skal identifiseres, men bare områder som blir varig påvirket skal vurderes. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer hvor det vil kreve lang tid eller omfattende restaurering for å gjenskape før-situasjonen, hvis det er mulig. Varig påvirkning kan følge både av tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Langsiktige virkninger er varige miljøvirkninger av tiltaket, som kan inntreffe på lang sikt, også utover planen eller tiltakets levetid.

I enkelte tilfeller er det relevant å beskrive midlertidige påvirkninger på et område, gjerne knyttet til anleggsfasen. Beskriv slike virkninger separat fra selve påvirkningsvurderingen.

Indirekte virkninger

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. De kan utløses av tiltaket eller planen. Eksempel: Tiltak og planer som legger til rette for byspredning eller etablering av næringsområder, som i neste omgang gir økte klimagassutslipp eller påvirker friluftsområder, natur- og kulturmiljøer.

Indirekte virkninger er ofte kompliserte å dokumentere og beskrive, og kan være avhengige av mange forskjellige faktorer. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes. Det kan derfor være riktig å håndtere indirekte virkninger som tilleggsanalyser, eller omtale dem i presentasjonen for beslutningstaker.

Kulturminnelovens bestemmelser om utilbørlig skjemming

Det er forbudt å gjennomføre en rekke tiltak på eller nær automatisk freda kulturminner, som følge av kulturminneloven § 3.

Et av tiltakene er å utilbørlig skjemme automatisk freda kulturminner. Det er ikke lov å påvirke nærområdene til kulturminnene på en slik måte at det får varige konsekvenser for kulturminnene, eller den kulturhistoriske- eller landskapssammenhengen disse inngår i.

Det er kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen eller Sametinget som avgjør om et tiltak er utilbørlig skjemmende. Et unntak er for stående kirker som er automatisk freda, altså eldre enn 1650. Her er det Riksantikvaren som avgjør hva som er utilbørlig skjemmende. Det samme gjelder for automatisk freda kulturminner som står på Riksantikvarens liste, for eksempel borganlegg fra middelalderen: 

Vær oppmerksom på at vurderinger fra utredere av grad av påvirkning ikke alltid samsvarer med myndighetenes vurderinger om utilbørlig skjemming. Det kan derfor være nyttig å kontakte fylkeskommunen, Sametinget eller Riksantikvaren i arbeidet med en konsekvensutredning. De kan svare på hva de mener er utilbørlig skjemmende.

Bestemmelsen om utilbørlig skjemming i kulturminneloven slår fast at omgivelsene til automatisk freda kulturminner er viktige både i forståelsen av og vernet av disse kulturminnene.

Se veileder om skjemming av automatisk freda kulturminner fra Riksantikvaren: 

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta i kapittel 10.6.1.

For hvert enkelt delområde brukes konsekvensvifta for å finne planen eller tiltakets konsekvens. Dette er basert på vurderingene av verdi og påvirkning.

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 10.6.2. Beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

I de to foregående stegene av metoden satte du verdi på hvert delområde, og vurderte hvilken påvirkning planen eller tiltaket har på delområdet. Nå skal du kombinere verdi og påvirkning for å fastsette konsekvensen planen eller tiltaket har for hvert delområde.

Vurderingene av både verdi og påvirkning legger nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene beskriver endringer sammenliknet med nullalternativet. Det gjelder både miljøskader og miljøforbedringer. Noen ganger vil det bare være ett alternativ som vurderes mot nullalternativet.

10.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Konsekvensgraden for kulturmiljø skal først bestemmes for hvert delområde. Det gjøres ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning for hvert kulturmiljø, og plasser disse i konsekvensvifta.

Konsekvensgraden for hvert enkelt delområde eller kulturmiljø skal begrunnes av den som gjennomfører vurderingen. Den vises i tabellen for skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder, som viser konsekvensgradene som følger av ulike kombinasjoner av verdi og påvirkning. Dette danner grunnlaget for en konsekvensvurdering av samlet konsekvens for kulturmiljø for hvert alternativ som konsekvensutredes.

Konsekvensvifta er bygd opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan gis mest negativ konsekvensgrad. De kan få svært stor negativ konsekvens.

Den mest positive konsekvensgraden, stor/svært stor positiv konsekvens, er forbeholdt områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.  

• Fagutreder begrunner konsekvensgraden for hvert delområde.
• Hvis det er usikkerhet knyttet til vurderingen som er relevant, skal det gjøres rede for den.

Ved en vurdering av konsekvens for kulturmiljøer i by bør du i begrunnelsen av konsekvensvurderingen for det enkelte kulturmiljø beskrive hvordan konsekvensen av planen eller tiltaket er for disse fire nivåene: Landskap, kulturmiljø, bygning og element.

Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

10.6.2 Sammenstill konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med mer negativ konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre negativ konsekvens.

For å vurdere samlet vurdering for kulturmiljø skal følgende kriterier benyttes:

Veiledning til sammenstilling

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema kulturmiljø. Den samlede konsekvensen og rangeringen for fagtema kulturmiljø er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av fagutredninger.

Når du sammenstiller konsekvens for hele tema kulturmiljø:

• Ta utgangspunkt i konsekvensgradene fra delområdene og avveiningene som er gjort over, og angi en samlet konsekvensgrad for kulturmiljø. Der det foreligger alternativer skal det angis en samlet konsekvensgrad for hvert alternativ.
• Begrunn valg av konsekvensgrad i en kort og konsis tekst. Begrunnelsen skal bygge logisk opp under vurderingene som er gjort over og det skal framgå tydelig hva som har vært utslagsgivende for den samlede konsekvensen for kulturmiljø.

Samlet konsekvensgrad for kulturmiljø skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene

Resultatene fra konsekvensviftene og tilhørende begrunnelse for konsekvensgrad for hvert enkelt delområde, brukes til en samlet vurdering av konsekvensgrad for kulturmiljø for planen eller tiltaket. Hvis det er flere alternativer gis en samlet vurdering for hvert alternativ.

I tillegg til konsekvensgradene for delområdene, er det ytterligere avveininger som bør gjøres for å lande på samlet konsekvensgrad:

Er det særlige hensyn knyttet til kulturmiljø som må vurderes ved fastsetting av konsekvensgrad?

Eksempler:

• Er det særlig verdifulle kulturmiljø som påvirkes av planen eller tiltaket ved ulike alternativer?
• Hva er den mest negative konsekvensgraden?
• Er det store negative konsekvenser for flere delområder?
• Vurder hvordan ulike delområder bør vektlegges i forhold til hverandre. Antall delområder, størrelse og konsekvensgrad for delområdene, er forhold som kan være relevante. Dette kan for eksempel gjøres ved å tydeliggjøre hvilke delområder som har vært særlig utslagsgivende i vurderingen, eksempelvis alle eller delområde A og C. Dersom det er svært stor negativ konsekvens med irreversible virkninger i noen delområder, kan dette også være grunner for å gi delområdet ytterligere vekt.
• Vurder samlede virkninger i tråd med beskrivelsen under. Er det virkninger mellom delområdene som ikke kommer fram fra de separate vurderingene av hvert enkelt delområde. Er det store negative konsekvensgrader for flere delområder?

Utreder må begrunne den samlede konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende, og hva som skiller alternativene fra hverandre og fra nullalternativet.

Ved konsekvensgrad middels, stor, svært stor eller kritisk negativ konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

10.6.3 Vurdere alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for kulturmiljø sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen bare basert på samlet konsekvensgrad.

For eksempel kan et delområde med svært høy verdi gi et alternativ en samlet høy konsekvens, selv om de andre delområdene har lave verdier. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet høy konsekvens på grunn av flere ulike delområders jevnt over høye verdier. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med høy verdi.

Ved konsekvensgrad middels, stor, svært stor eller kritisk negativ konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16)  og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Ulike alternativer vurderes mot hverandre. For hvert alternativ av planen eller tiltaket, skal samlet konsekvens vurderes.

I de forberedende arbeidene med konsekvensutredningen, kan det være pekt på ulike alternativer for planen eller tiltaket. Hvert av alternativene berører et ulikt sett av delområder.

• Nå skal du sammenstille konsekvensen for de ulike delområdene som utgjør planen eller tiltaket, inkludert eventuelle alternativer, og fastsette en samlet konsekvens for kulturmiljø.

Mal for å sammenstille konsekvens

Bruk tabell 10-10 som en mal for å sammenstille konsekvens for alle alternativer.

Bruk kriteriene i tabell 10-8 over, for å finne samlet konsekvens.

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte kulturmiljø og rangering.

Last ned tabellen i word her:

10.6.4 Vurdere samlede virkninger

Ett enkelt tiltak eller en plan har ikke alltid stor virkning på kulturminner eller kulturmiljø. Men i sammenheng med andre planer eller tiltak, kan de samlede virkningene bli for store. Der det er aktuelt skal de samlede virkningene redegjøres for.

Eventuell merbelastning for kulturmiljø, som følger av at flere faktorer virker samtidig, skal synliggjøres i den samlede vurderingen av konsekvens for kulturmiljø.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Konsekvensutredningen må fange opp slike samlede virkninger. Dette innebærer at ulike typer planer, tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. Du må derfor vurdere samlede virkninger for kulturmiljøer sett i lys av virkninger fra allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer og tiltak i influensområdet. Virkningene skal begrunnes.

Dette er særlig aktuelt der det er mange og omfattende inngrep, og hvor hele planen, tiltaket eller alternativet kan gi alvorlige konsekvenser for kulturmiljøer. En slik vurdering kan bare gjøres når en ser alle berørte delområder i sammenheng, og også vurderer allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i utredningsområdet.

 

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha for kulturmiljø.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle konsekvensutredningene).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra kulturmiljøtemaet, og må minimum inneholde

• kort beskrivelse av verdier
• kort beskrivelse av påvirkning, og eventuelt hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å begrense negativ påvirkning
• kort beskrivelse av konsekvens
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser

10.7.1 Presentere/sammenfatte verdi, påvirkning og konsekvens

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense miljøskade. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget, eller om de bare er vist som forslag til skadereduserende tiltak.

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene av tiltaket. Dersom planen eller tiltaket har negative konsekvenser for nasjonalt viktig kulturmiljø må dette komme fram i oppsummeringen.

10.7.2 Rangere alternativer

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens for kulturmiljø. Rangeringen må begrunnes.

10.7.3 Vurder usikkerhet

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser.

I henhold til forskriftens § 22 skal det gis en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

10.7.4 Avbøtende tiltak som ikke er tatt inn i planen/søknaden

Beskriv eventuelle avbøtende tiltak som er vurdert i utredningsprosessen, men som ikke er tatt inn i planen/søknaden. Dette kan være tiltak som kan begrense, istandsette eller kompensere for negative virkninger, men som forslagsstiller ikke ønsker å fremme som en del av prosjektforslaget.

Slike tiltak kan likevel være viktige å synliggjøre, slik at høringsparter og myndigheter kan se hvilke tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på kulturmiljø.

Beskrivelse av tiltak som ikke er tatt inn i planen/søknaden er bare en tilleggsvurdering. Tiltakene kan ikke legges til grunn for vurdering av konsekvens. Det er bare tiltak som er sikret gjennom planen/søknaden som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

10.7.5 Andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til

Beskriv avslutningsvis hvilke andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til, men som ikke har kommet fram i de øvrige kapitlene i utredningen.

I utredningen av kulturmiljø skal det komme fram om det i influensområdet er særlige hensyn som bør synliggjøres for beslutningstaker, og som kan ha innvirkning på valg av alternativ. Dette gjelder blant annet verdier som berører aktuelle nasjonale mål eller gjeldende politiske føringer.

Følgende tema er relevante å vurdere: