Tverrgående

For å videreutvikle klima- og miljøpolitikken trengs et samspill mellom en rekke ulike tiltak, gjennomføring av virkemidler og bidrag fra alle sektorer. Det er avgjørende med god koordinering på tvers. Vi prioriterer tverrgående faglig innsats høyt, både internt og i samarbeid med andre sektorer.

Vi har bidratt til å kommunisere sammenhengen mellom klimaendringer og naturmangfold i ulike medier, arenaer og plattformer. Vi ser at kunnskapen, også hos beslutningstakere, øker og at helheten i klima- og miljøpolitikken blir ivaretatt på en bedre måte. Vi ser at vi lykkes godt med å få media interessert når vi kobler klima og naturmangfold i nyhetssaker, og vi antar dette bidrar til å øke kunnskapen i befolkningen.

Arbeidet overfor kommunesektoren er særlig viktig for å bidra til den helhetlige klima- og miljøpolitikken. Vi har ikke grunnlag for å si om kommunene over tid tar økende hensyn til miljø i sin arealplanlegging. Vi ser likevel at plankapasiteten, plankompetansen og lokalpolitiske prioriteringer av arealbruk i mange kommuner gir grunn til bekymring for hvordan klima- og miljøinteresser blir ivaretatt på lokalt plan. Kommunal- og distriktsdepartementets sterke vektlegging av den kommunale selvråderetten i innsigelsessaker forsterker denne bekymringen. Vi har blant annet levert forslag til forbedret innsigelsesrundskriv med flere tema og tydeligere beskrivelser, lansert kartverktøy for enklere oversikt over de mest verdifulle naturtypene etter NiN-systemet og publisert veiledning til de reviderte støyretningslinjene T-1442. Effekten er uklar og avhenger av i hvor stor grad kommunene faktisk følger opp våre anbefalinger. Vi vil fremheve at det er en betydelig avstand til ambisjonen i styringsparameteren om at kommunene i større grad skal ta hensyn til viktige klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning. Det er nødvendig med sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene for å nå denne ambisjonen.

Mange kommuner håndterer ikke kravet til konsekvensutredninger godt nok. Veiledning om konsekvensutredninger gjør det lettere for både kommunene og statsforvalterne å vurdere konsekvensene av aktuelle planalternativer, og senker terskelen for å foreta konsekvensutredninger. Vi ser at for å sikre bedre konsekvensutredninger, er det viktig å gi tydelige signaler til kommunene, styrke planarbeidet og styrke veiledning av og dialog med kommunene. Ny veileder for konsekvensutredninger er snart ferdigstilt og vil bli mer brukervennlig og tilgjengelig.

Gode analyser på tvers er en forutsetning for å nå ambisjonene i prioriteringen. Vår vurdering er at systematisk arbeid med å integrere samfunnsøkonomiske analyser og verktøy i direktoratets utredninger har vært vellykket. Samtidig er det et kontinuerlig utviklingsbehov. For å treffe med våre samfunnsøkonomiske analyser er vi avhengig av oppfølging og løpende tilbakemeldinger fra departementet. Omfanget av nytt EØS-regelverk under EUs grønne giv er betydelig og vi må sammen med departementet se hvordan vi tilpasser arbeidet med konsekvensvurderinger til ny utredningsinstruks, når den blir vedtatt.

Politikkutviklingen på klima- og miljøområdet forutsetter at kunnskapsgrunnlaget er helhetlig og har legitimitet på tvers av sektorene. Uavhengige kunnskapssynteser er et sentralt verktøy for å sikre dette. Direktoratet må ha mer kunnskap om metodikken, forutsetninger og begrensninger ved kunnskapssynteser, og vi har arbeidet med å styrke vår bestillerkompetanse på kunnskapssynteser. Vi har konkretisert KLDs prioriterte kunnskapsbehov til et operativt nivå, der vi også har prioritert behov som skal dekkes av synteser og fått et bedre grunnlag for å bestille uavhengige kunnskapssynteser.

Arbeidet med miljødata krever en koordinert satsing for å etablere nasjonale infrastrukturer som sikrer rask, effektiv og sikker tilgang til miljødata av høy kvalitet. En slik satsing ble utredet av oss i samarbeid med andre etater, forskningsinstitutt og andre aktører. Dette er et langsiktig og komplekst arbeid som krever at KLD bidrar til å sette tydelig retning og ambisjon for arbeidet. Dette er grunnleggende for å sikre den videre utviklingen av et miljødatasystem som gir et relevant og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag, som gjør det mulig å ta gode beslutninger om klima og miljø på tvers av sektorer. Grunnlagsarbeidet som er gjort, har bidratt til at miljødata er satt på dagsorden som en viktig del i kunnskapsarbeidet i utviklingen mot et mer datadrevet samfunn. Det er betydelig avstand til å oppnå de ambisiøse målene som ligger i prosjektet framtidens miljødata. Det vil kreve økte ressurser for å komme i mål med prosjektet.

Vi tar i bruk ny teknologi og kunstig intelligens for å automatisere overvåking og kartlegging. Det kan forbedre datainnhentingen vår og gi grunnlag for mer treffsikre tiltak og en mer effektiv forvaltning. Dette arbeidet vil kreve betydelige ressurser og en tydelig satsing, blant annet på å videreutvikle infrastruktur for å kartfeste og tilgjengeliggjøre data. I 2022 har vi lagt grunnlaget for å starte utviklingen av et heldekkende økosystemkart som kan styrke kunnskapen om naturarealenes utbredelse inn i arbeidet med økosystemregnskap, handlingsplaner og indikatorberegninger.

De årlige jordbruksforhandlingene påvirker flere fagområder i direktoratet. Vi har hatt god kontakt underveis i forhandlingsprosessen, og forhandlingene i 2022 resulterte i en betydelig økning i miljøtilskudd over jordbruksavtalen. Forhandlingsgrunnlaget ble styrket av vår leveranse til KLD med faggrunnlag og forslag til virkemiddelbruk.

Vi prioriterer høyt arbeidet med å tilpasse tiltak, virkemidler og kunnskapsgrunnlag til EUs ambisiøse arbeid med den grønne given. For å sikre korrekt og rettidig gjennomføring av regelverk må vi jobbe målrettet og aktivt følge opp arbeidet på områder som er viktig for Norge. Vi er på riktig vei, men ressurssituasjonen har vært svært krevende i 2022. Økte ressurser i statsbudsjettet for 2023 vil bedre denne situasjonen fremover. Gjennomføring av regelverkene i Norge bidrar til at vi oppnår nasjonale miljømål, og for at norsk næringsliv får samme konkurransevilkår som europeiske aktører. Samtidig utfordrer regelverkene vår organisering med sektoransvar. For å kunne gjennomføre sentrale regelverk er det avgjørende å få på plass lovhjemler for regelverk begrunnet i ressurseffektivitet.

Vi bidrar til at offentlige anskaffelser brukes som et strategisk virkemiddel for å nå klima- og miljømålene. Vi støtter kommuner, som jobber systematisk med klimakrav i offentlige anskaffelser, gjennom Klimasats, veiledning og utvikling av kunnskapsgrunnlag i samarbeid med DFØ. Vi vurderer offentlige anskaffelser som mulig virkemiddel, når vi gjennomfører utredninger som grunnlag for politikkutvikling på klima- og miljøområdet. Internt jobber vi med å videreutvikle vårt digitale anskaffelsesverktøy til å gi enda bedre støtte og veiledning til klima- og miljøkrav i våre egne anskaffelser.

Oppsummert

For å nå målene i klima- og miljøpolitikken er det nødvendig med sterkere politiske signaler til kommunene om å ivareta viktige klima- og miljøinteresser i arealforvaltningen. Det er behov for å styrke planarbeid og veiledning overfor kommunene, i tillegg til bruken av konsekvensutredninger. For å gjennomføre prioriteringen er det avgjørende å styrke det helhetlige kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med kunnskapssynteser. Vi har kommet godt på vei med å innpasse samfunnsøkonomiske analyser i våre utredninger, men ser et behov for kontinuerlig oppfølging og tett samarbeid med departementet. Det er en omfattende oppgave å sikre gjennomføring av EUs klima- og miljøregelverk og flere virkemidler må utvikles. Operasjonalisering av KLDs kunnskapsstrategi vil kreve fortsatt innsats fremover, og det blir viktig å videreutvikle et miljødatasystem som gir tilstrekkelig kunnskapsunderlag på tvers av sektorer.

Styringsparametere under prioritering 1:

• 1.1 Kommunene tar i større grad hensyn til viktige klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning
• 1.2 Utredninger blir gjennomført i henhold til regelverket om konsekvensutredninger
• 1.3 Bruk av samfunnsøkonomiske analyser er godt integrert i direktoratets utrednings- og analysearbeid på alle områder
• 1.4 Et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag basert på utvikling og økt bruk av uavhengige kunnskapssynteser
• 1.5 Miljødata blir forvaltet mer koordinert og effektivt, i tråd med prosjektet Fremtidens miljødata 
• 1.6 Økt integrering av ny teknologi, metoder og innovasjon i innhenting av data og kunnskap
• 1.7 Forsterket faglig grunnlag i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene
• 1.8 Miljøforvaltningens tiltak, virkemidler og kunnskapsgrunnlag er bedre tilpasset en mer sirkulær økonomi
• 1.9 Offentlige anskaffelser er utnyttet mer aktivt av miljøforvaltningen som et strategisk virkemiddel for å fremme målene i klima- og miljøpolitikken

Miljødirektoratet jobber kontinuerlig med å sikre effektive prosesser, digitale verktøy og en robust bemanning. Endrede rammebetingelser, som svak kronekurs sammen med en sterk prisstigning, er krevende og påvirker farten i digitaliseringsarbeidet vårt. Oppgavemengden vår øker, blant annet som følge av EUs grønne giv. En økende digital portefølje som må forvaltes, sammen med tilførsel av stadig nye oppgaver, er krevende når bemanningsrammen ikke øker. Selv om vi kontinuerlig jobber for å forbedre våre arbeidsprosesser, kan vi ikke digitalisere oss ut av ressursknipen, som EUs grønne giv og økningen i oppgaveporteføljen medfører.

I 2022 har vi kartlagt og strømlinjeformet arbeidsprosesser for å optimalisere og effektivisere måten vi gjennomfører våre oppgaver på. Vi har videreutviklet både kompetanse og metoder som bidrar til effektiv samhandling og oppgaveløsing i direktoratet i 2022. Vi har gjort tiltak for å effektivisere møter og oppgaver som krever koordinering av flere bidragsytere. Vi fatter en betydelig mengde enkeltvedtak i løpet av et år og vi bruker mye tid på saksbehandling. Vi har derfor prioritert å utvikle maler for enkeltvedtak for å standardisere og effektivisere saksbehandlingen. Vi har systematisert arbeid for å utvikle bedre og enklere språk i direktoratet. Vi mottar årlig svært mange telefoner og e-poster fra næringsliv og innbyggere, og vi har derfor prioritert å utvikle en digital løsning som skal gi effektiv håndtering av brukerhenvendelser. Dette vil frigjøre tid for ansatte og eksterne brukere, i tillegg til å øke tilgjengelighet og bedre brukeropplevelsen.

Vi bruker mer ressurser til IT-utvikling enn tidligere. Føringene om å utvikle digitale tjenester med bruker i sentrum innebærer både økt behov for IT-ansatte og mer involvering av miljøfagansatte i utviklingsarbeidet. Arbeidsmetodikken "smidig utvikling" og kontinuerlig tjenesteutvikling innebærer at vi jobber tverrfaglig og dermed har større behov for ressurser enn tidligere.

Vi moderniserer virksomhetskritiske IT-løsninger og har i 2022 lagt ned betydelig innsats på å utvikle Tilde. Tilde skal brukes av næringslivet, statsforvalterne og oss. Løsningen er utviklet med sterk brukerinvolvering for å gi best mulig prosesstøtte til myndighetsutøvelse etter forurensingsloven, klimaloven, produktkontrolloven mv. Arbeidsprosessene som Tilde understøtter, er komplekse og krever derfor tverrfaglig samarbeid. Tilde skal sørge for at næringslivet effektivt kan sende inn søknader og rapportere. Tilde tilrettelegger også for effektiv planlegging og gjennomføring av tilsyn. Tilde vil frigjøre tid for alle parter, samtidig som prosessene blir mer sømløse og brukervennlige.

Vi har i 2022 utviklet et nytt digitalt verktøy som skal forenkle innmelding av tiltak som må gjøres for forvaltningsmyndighetene, og gi en bedre oversikt over oppdrag for naturoppsynet. Vi har kalt verktøyet Naturoppdrag. Brukertesting og brukerens behov har stått sentralt i utviklingen av denne løsningen. Det er tilrettelagt for at påloggede brukerne enkelt skal kunne gi respons på hvordan de oppfatter verktøyet og hva de ønsker skulle vært annerledes.

Vi setter brukeren i sentrum når vi utvikler tjenester. I tråd med digitaliseringsrundskrivet følger vi opp krav om universell utforming og bruker tjenestedesign som metodikk for å ivareta brukers perspektiv og behov. Dette øker imidlertid vår ressursbruk og kostnader til kjøp av konsulenttjenester på kapasitet og kompetanse, som direktoratet ikke har selv.

Vi legger om driften til skytjenester for å legge til rette for økt innovasjon, bedre sikkerhet og mer effektive IT-driftsprosesser. Overgangen krever store investeringer og innebærer en vesentlig økning i faste, løpende driftskostnader. Ansatte i IT-seksjonene er i gang med et omfattende kompetanseløft for å mestre nye oppgaver. Men det er svært ressurskrevende å sørge for stabil drift samtidig som mange ansatte er på kurs og opplæring.

En viktig målsetting i vårt digitale målbilde er å gå over til å bli et datadrevet direktorat. Vi er godt i gang med å etablere en datastrategi og et veikart som beskriver hva vi skal gjøre fremover

for å nå målene. For å kunne tilby åpne data til andre aktører, må det gjennomføres et betydelig arbeid for å beskrive og tilgjengeliggjøre datasett. Automatisering av datastrømmer, som vil bidra til å effektivisere rapporteringsarbeid, innebærer store investeringer i dataplattform og tilhørende infrastruktur.

Samordningen av administrative funksjoner i sektoren har bidratt til mer effektiv ressursbruk for staten. Samtidig har vi fått på plass et mer robust driftsmiljø, som har fokus på standardisering og forenkling, økt fokus på IT-sikkerhet og en tidsmessig oppdatert arkivfunksjon med bedre driftsavtaler. Etableringen av en strategisk innkjøpsenhet har ført til bedre kvalitet i anskaffelsesprosessene og økt innkjøpsmakt for sektoren som helhet. Men vi bruker mer ressurser på å sørge for robuste tjenester og samtidig kontinuerlig standardisere og forbedre, enn det som ble tilført gjennom samordningsprosjektet.

Trusselrapport "Risiko" fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og nasjonal trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste påpeker at omfanget av cyberkriminalitet vokser. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet har blitt mer krevende, og krigen i Ukraina har gitt oss et nytt nasjonalt trusselbilde. Sikkerhetsloven legger opp til en risikobasert tilnærming, og i vårt eget sikkerhetsarbeid jobber vi hele tiden med kontinuerlig forbedring i fokus. Vi har løpende dialog med våre samarbeidspartnere, og overvåker og responderer på hendelser fortløpende. Vi iverksetter anbefalte tiltak fra NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet og har et generelt godt sikkerhetsnivå i direktoratet. Samtidig har vi mange sikkerhetsrelaterte aktiviteter som pågår for at vi skal bli enda bedre. En endret sikkerhetssituasjon, både globalt og i Europa, har bidratt til at sikkerhet og beredskap står høyere på dagsorden. Dette bidrar både til at det er høyt tempo og press på de ansatte, og til at vårt sikkerhets- og beredskapsarbeid nå styrkes gjennom opprettelse av en dedikert seksjon med ansvar for sikkerhet og beredskap. 

Oppsummert:

Endrede rammebetingelser er krevende for direktoratet og påvirker farten i digitaliseringsarbeidet vårt. Selv om vi kontinuerlig jobber for å styre ressursene effektivt, er det ikke mulig å digitalisere og effektivisere bort ressursutfordringen som EUs grønne giv og økt oppgavemengde gir. Vi har gjort tiltak for å effektivisere møter og oppgaver som krever koordinering av flere bidragsytere, og vi har utviklet maler for å effektivisere enkeltvedtak. Vi bruker digitalisering som et virkemiddel der nytten overstiger kostnaden. Arbeidet gir flere viktige effekter, men er også ressurskrevende. Vi bruker flere ressurser på fellesadministrative tjenester i miljøforvaltningen enn vi fikk tildelt. Krigen i Ukraina og økt omfang av cyberkriminalitet påvirker også Miljødirektoratet, og vi har forsterket sikkerhetsarbeidet, og opprettet en dedikert seksjon for sikkerhet og beredskap.

Styringsparametere under prioritering 2

• 2.1 Effektiviteten i etaten er økt
• 2.2 Etatens tjenester til forvaltningen og befolkningen er mer brukervennlige og fremtidsrettede
• 2.3 Miljødirektoratets tjenesteleveranser til miljøforvaltningen er i tråd med digitaliseringsstrategien for miljøsektoren
• 2.4 Som et resultat av etatens samfunnssikkerhetsarbeid er risikoen for at det inntreffer uønskede hendelser redusert, og beredskapen ved uønskede hendelser styrket
• 2.5 Nasjonale sikkerhetsinteresser er ivaretatt i etatens arbeid med forebyggende sikkerhet

I 2022 har vi styrket innsatsen mot miljøkriminalitet i tråd med miljøkrimmeldingen. Vi arbeider kontinuerlig med kontroll og sanksjonering for å oppnå god etterlevelse av regelverket. Informasjon om regelverket, og visshet om at myndighetene fører tilsyn og håndhever regelverket, virker allmennpreventivt for å forebygge lovbrudd.

Tydeliggjøring og forbedring av regelverket, og økt kjennskap til CITES-regelverket gjennom formidling og tilsynsaktivitet, vises blant annet ved at antallet innførselstillatelser øker. Strategisk bruk av media og sosiale medier, ikke minst på naturmangfoldområdet, har hatt effekt på kjennskapen til regelverket og på forståelsen av risikoen for å bli oppdaget ved lovbrudd.

Regelverket for håndtering, inkludert eksport, av elektrisk og elektronisk avfall, er skjerpet og tydeliggjort. Kontrollaktivitet er styrket hos oss og Tolletaten på flere områder. Digitalisering har ført til bedre registrering og mer deling av data på tvers av forvaltningen i Norge og med EU, noe som øker mulighetene for å avdekke lovbrudd. Bruk av reaksjoner og offentliggjøring av virkemiddelbruken forventes å virke preventivt. Innsatsen mot miljøkriminalitet er styrket gjennom disse grepene.

Vi bruker teknologi for å håndtere en stadig økende netthandel, spesielt hvor de ansvarlige virksomhetene ikke er fysisk i Norge og i begrenset grad er underlagt norske regler. Søkeroboten vi har utviklet og tatt i bruk, bidrar til mer overvåking av nettet og gir grunnlag for å plukke ut tilsynsobjekter. Vi har landet felles retningslinjer med Finn.no om hvordan vi effektivt samarbeider om å fjerne ulovlige varer fra deres plattform. Det har dessverre ikke hittil vært mulig å få til tilsvarende dialog med Facebook Marked. Implementering av den nye markedstilsynsforordningen 2019/1020 vil gi tilsynsmyndighetene hjemmel til å stenge nettsider. Dette nye virkemiddelet er et viktig signal i bekjempelsen av miljøkriminalitet på nettet. Regulering av netthandel på europeisk og internasjonalt nivå må imidlertid styrkes for bedre etterlevelse av miljøregelverket på nett.

Økt omfang av felleskontroller med politi, kystvakta og Fiskeridirektoratet har, i tillegg til SNO sitt løpende oppsyn, totalt sett bidratt til å dempe det ulovlige fisket i 2022 sammenlignet med tidligere år. Nedgangen gjelder både inndragninger og anmeldelser, og omfatter mesteparten av landet. Antall anmeldelser på motorferdsel ligger på omtrent samme nivå som i 2021, men økningen i overtredelsesgebyr (OTG) gjør at samlet antall overtredelser likevel ligger noe høyere i 2022.

Vi har i 2022 økt omfanget av ileggelse av OTG som administrativ sanksjon, særlig ved brudd på naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven. Forskrifter om overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven er fortsatt ikke fastsatt. Det forventes at disse fastsettes i løpet av våren 2023, men det avhenger av prosesser i KLD. Vi utarbeider rutiner for å kunne ta virkemidlet i bruk straks forskriftene er fastsatt. Tabellen under viser oversikt over antall vedtak om overtredelsesgebyr for perioden 2017-2022 pr. lovverk. 

Tabell 2: Oversikt over antall vedtak om overtredelsesgebyr for perioden 2017-2022

På kommunikasjonsområdet har vi oppnådd større eksponering enn før gjennom veiledere på nett, nyhetsmeldinger og filmer i sosiale medier. Vi vurderer at dette har ført til økt kjennskap om deler av miljøregelverket, som igjen kan ha bidratt til færre overtredelser.

Oppsummert

Innsatsen mot miljøkriminalitet er styrket i 2022, som følge av skjerpet regelverk, styrket kontrollaktivitet og mer deling av data på tvers av forvaltningen i Norge og EU. Samtidig er det fremdeles utfordringer både på kontroll- og sanksjonssiden. Det samme gjelder utvikling av nye verktøy og digitale løsninger. Det er derfor avgjørende at oppsyns- og tilsynsarbeidet videreføres og styrkes ytterligere innenfor områder med store utfordringer, og at utviklingen av regelverk- og sanksjonsregime videreføres, sammen med nye verktøy og digitale løsninger.

Styringsparametere under prioritering 3

• 3.1 Økt forebygging av miljøkriminalitet og redusert antall overtredelser som skyldes uvitenhet og/eller manglende respekt for regelverket
• 3.2 Tilsynspraksisen er justert i tråd med stortingsmeldingen
• 3.3 Sanksjonsregime som virker mer preventivt på overtredere er utviklet

Taksonomiregelverket er bærebjelken i EUs arbeid med bærekraftig finans, og vi ser at regelverket vil kunne ha stor betydning for oppnåelse av miljø- og klimamål. Regelverket stiller opp seks miljømål, som treffer alle våre hovedansvarsområder. Siden taksonomiregelverket på overordnet nivå ikke er vårt ansvarsområde, har vi ikke gitt det høy prioritet. Vi har imidlertid bidratt til utvikling av norske posisjoner ved å vurdere de foreslåtte kriteriene for hva som er miljømessig bærekraftig i henhold til regelverket, og kriterienes relevans for norsk kontekst.

Vi har gitt råd og hatt dialog med KLD for å bidra til at miljøintegriteten ivaretas i norske innspill til regelverk under EUs bærekraftsdirektiv, CSRD.

EUs bærekraftsdirektiv, CSRD, som er de nye reglene for bærekraftsrapportering, ble vedtatt i EU i november 2022. Direktivet har regler om hvem som blir rapporteringspliktige, når rapporteringsplikten inntreffer og hvem som kan attestere på bærekraftsinformasjonen.

Styringsparametere under prioritering 4

• 4.1 Relevante faglige leveranser til departementet om klassifiseringskriterier for bærekraftig økonomisk aktivitet.