Bærekraftskriteriene i produktforskriften kapittel 3 gjennomfører EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler. Dette kapittelet vil gå gjennom reglene om oppfyllelse og dokumentasjon av bærekraftskriteriene.

Omsetter, som er de som omsetter og er ansvarlige for innbetaling av særavgift knyttet til drivstoff, skal kunne dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene for partier biodrivstoff og flytende biobrensel som skal rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravene.

Det er to måter å dokumentere at biodrivstoff og biobrensler oppfyller bærekraftskriteriene på:

1. sertifisering under godkjent frivillig ordning, eller
2. egen dokumentasjon.

Miljødirektoratets hovedanbefaling er at omsetter benytter godkjente frivillige ordninger for å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene.

8.1.1 Kombinasjon av frivillig ordning og egen dokumentasjon

Hvis sertifisering av en frivillig ordning kun dekker deler av forsyningskjeden, må omsetter sørge for annen dokumentasjon som viser oppfyllelse av de aktuelle bærekraftskriteriene. Et eksempel er i tilfeller der en omsetter kjøper et parti biodrivstoff av en annen omsetter som ikke er sertifisert av en EU-godkjent frivillig ordning. Alle leddene før kjøpet er imidlertid sertifisert av en godkjent frivillig ordning, og arealkriteriene og klimagassberegningene for partiet vil kunne anses som dokumentert av en frivillig ordning. Dette gjelder så lenge det ikke er endret på klimagassberegningene etter at dokumentasjonen ble utsendt av det siste sertifiserte leddet. Omsettere må sørge for egen dokumentasjon på at massebalansesystemet er overholdt for det leddet i verdikjeden som ikke er sertifisert av en frivillig ordning. Dette skal også gjennomgås i en uavhengig revisjon. Se illustrasjon av dette i Figur 8-1.

8.1.2 Klassifisering av råstoff skal også dokumenteres

Hvilket råstoff biodrivstoffet eller biobrenselet er laget av, er en del av bærekraftsopplysningene som skal rapporteres til Miljødirektoratet. Råstofftype er blant annet knyttet til hvilke bærekraftskriterier som skal oppfylles.

Eksempel på krav:

• Biodrivstoff og biobrensler produsert av avfall og rester:
  Med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester kun oppfylle kravet i § 3-6 til reduksjon av klimagassutslipp over livsløpet, jf. § 3-5 andre ledd.
• Egne regler for visse typer avfall og rester:
  Det finnes spesifikke regler for beregning av klimagassutslipp over livsløpet for visse typer avfall og rester.
• Skille mellom avansert biodrivstoff, biodrivstoff laget av B-listeråstoff og konvensjonelt biodrivstoff:
  Produktforskriften skiller mellom avansert biodrivstoff, biodrivstoff laget av B-listeråstoff og konvensjonelt biodrivstoff, basert på råstofftype. Dette skillet påvirker om biodrivstoffet kan brukes i oppfyllelsen av de ulike omsetningskravene.

For mer detaljer om råstoffklassifisering, se kapittel 10.

8.1.3 Dokumentasjonskravet gjelder hele forsyningskjeden

Kravet om dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriterier gjelder i hele forsyningskjeden. Som tidligere nevnt, kan dokumentasjonskravet oppfylles ved bruk av frivillige ordninger eller egen dokumentasjon.

Velger du å benytte deg av frivillige ordninger for å dokumentere på de aktuelle bærekraftskriteriene og massebalanse, vil dokumentasjonskravet som utgangspunkt være oppfylt for hele forsyningskjeden.

Det er imidlertid viktig å merke seg om den frivillige ordningen dekker hele forsyningskjeden eller kun deler av den. 

Hvis sertifisering under en frivillig ordning ikke er benyttet, eller sertifiseringen kun dekker deler av forsyningskjeden, må omsetter sørge for annen dokumentasjon som viser oppfyllelse av de aktuelle bærekraftskriteriene. Omsetter må videre sørge for at dokumentasjonen er tilgjengelig hos øvrige aktører i forsyningskjeden, dersom omsetter ikke selv besitter dokumentasjonen.

Omsettere som velger å benytte egen dokumentasjon, må kunne legge frem dokumentasjon som dekker alle ledd i biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets forsyningskjede. Dette inkluderer dokumentasjon på klassifisering av råstoff. Underliggende dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene (for eksempel kart, klimagassberegninger, regnskap for massebalanse, system for klassifisering av råstoff m.m.) kan bli værende hos den aktøren i forsyningskjeden som dokumentasjonen gjelder, og trenger ikke videresendes til de neste leddene i forsyningskjeden. Omsetter må likevel sørge for at dokumentasjonen gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. Dette gjelder både dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene og på klassifisering av råstoff.

Omsetter må sørge for at aktørene i forsyningskjeden videresender alle nøkkelopplysninger til neste ledd, slik at omsetter får tilstrekkelige opplysninger til å rapportere til Miljødirektoratet. Forsyningskjeden går fra aktørene som dyrker eller genererer råstoff til rapporteringspliktig omsetter.  Ved bruk av egen dokumentasjon må omsetter også forsikre seg om at alle aktørene i forsyningskjeden oppbevarer relevant dokumentasjon i minst fem år etter hver transaksjon av råstoffet, drivstoffet eller brenselet, og at dokumentasjonen gjøres tilgjengelig ved behov i forbindelse med revisjon. Dette følger av produktforskriften § 3-10 åttende ledd.

Så lenge det ikke foregår noen endring av produkter eller blanding av ulike produkter under transport, vil transportleddene i forsyningskjeden ikke måtte dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Hvis ulike typer drivstoff blandes i transportleddet (for eksempel på et skip), vil det være krav om dokumentasjon av massebalanse også i dette leddet. Utslipp fra transport og distribusjon må være inkludert i beregningen av klimagassutslipp. Ved bruk av aggregert standardverdi er dette inkludert.

For å kunne fremlegge pålitelige opplysninger om bærekraftskriterier i rapporten til Miljødirektoratet, bør omsetter etablere effektive systemer for å innhente og oppbevare tilstrekkelig og relevant informasjon. Det anbefales at den rapporteringspliktige virksomheten oppnevner en kontaktperson med ansvar for rapportering på biodrivstoff og flytende biobrensel.

Alle aktører i forsyningskjeden bør etablere et dokumentasjonssystem, det vil si et kontrollerbart system for å dokumentere opplysninger som videresendes i forsyningskjeden og sikre overholdelse av kravet om bruk av massebalansesystem. Omsetter skal kunne fremskaffe dokumentasjon om blant annet overholdelse av aktuelle bærekraftskriterier og klassifisering av råstoff, og denne dokumentasjonen skal fremlegges for Miljødirektoratet på forespørsel, jf. produktforskriften § 3-10 syvende og åttende ledd. Omsetter må sørge for at alle aktørene i forsyningskjeden oppbevarer dokumentasjonen i minst fem år etter den enkelte transaksjonen av råstoffet, drivstoffet eller brenselet. Dokumentasjonen skal stilles til rådighet ved kontroll eller revisjon.

Det er god praksis å:

• Holde løpende kontakt med aktører i forsyningskjeden for å sikre bevissthet om behovet for samarbeid og kontrollerbar dokumentasjon om overholdelse av kravene.
• Presentere data på en tydelig måte og så konsekvent som mulig i løpet av årene (men med rom for forbedring av metoden).
• Fjerne unødvendig kompleksitet fra opplysninger.
• Ha gode rutiner for internkontroll.
• Dokumentere eget system (hvem gjør hva, når, etc.).
• Minimere manuell overføring av data.
• Sikre sporbarhet av data over tid for lettere å identifisere eventuelle feil.

Se for øvrig kapittel 9 om massebalanse for nærmere beskrivelse av kravet til massebalansesystem og retningslinjer for praktisering av dette.

8.3.1 Minstekrav til reduksjon av klimagassutslipp

Omsetter må sørge for at alle partier biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av bærekraftskriteriene, overholder minstekravet til reduksjon av klimagassutslipp. Utslippene fra hele livsløpet til biodrivstoffet eller biobrenselet sammenlignes med utslipp fra tilsvarende energimengde fossilt brensel. Referanseverdien for det fossile brenselet er 83,8 gram CO₂-ekvivalenter per MJ.

Minstekravet i produktforskriften for reduksjon av klimagassutslipp over livsløpet er:

• Biodrivstoff og flytende biobrensel skal ha en reduksjon av klimagassutslipp på minst 50 prosent sammenlignet med den fossile referanseverdien. Dette tilsvarer et utslipp på maksimalt 41,9 gram CO₂-ekvivalenter per MJ.
• For biodrivstoff og flytende biobrensel som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere, skal reduksjonen av klimagassutslipp utgjøre minst 60 prosent. Dette tilsvarer et utslipp på maksimalt 33,5 gram CO₂-ekvivalenter per MJ.

8.3.2 Alternativer for klimagassberegning 

For å beregne klimagassutslipp fra biodrivstoff eller flytende biobrensler kan du velge mellom tre metoder:

• Alternativ 1: Standardverdier aggregert.
• Alternativ 2: Standardverdier disaggregert kombinert med egne beregninger.
• Alternativ 3: Egne beregninger av klimagassutslipp.

Før du velger metode, må du avklare om det har vært en arealbruksendring på arealet der råstoffet ble produsert. Du kan ikke bruke Alternativ 1 hvis produksjonen medfører klimagassutslipp på grunn av endret arealbruk.

Hvis et parti biodrivstoff er sertifisert av en godkjent frivillig ordning som kontrollerer klimagassutslipp, er dokumentasjonskravet for klimagassreduksjon oppfylt. Dette gjelder så lenge klimagassutslipp fra hele forsyningskjeden er omfattet av sertifiseringen.

I Figur 8-2 er det vist et flytskjema til hjelp for valg av beregningsmetode. Figuren gir en oppsummering av forholdene omtalt ovenfor. Merk:

• Egen beregning (Alternativ 2 eller 3) kan være tidkrevende og stiller større krav til kompetanse, dokumentasjon og kontroll sammenliknet med Alternativ 1.
• Standardverdier for CO₂-intensitet er generelt konservative og gir vanligvis mindre utslippsreduksjoner sammenliknet med bruk av faktiske data.

Flytskjema og beskrivelse av de ulike alternativene for klimagassberegning er basert på «Communication from the Commission on the practical implementation of the EU biofuels and bioliquids sustainability scheme and on counting rules for biofuels (2010/C 160/02)».

8.3.2.1 Standarder og verktøy for klimagassberegning

Det er utarbeidet ulike standarder, metoder og verktøy for å utføre slike beregninger i samsvar med produktforskriften og fornybardirektivets krav. Slike metoder kan inneholde både beregningsmetodikk, regneverktøy og lister over relevante utslippsfaktorer for ulike råstoff og produksjonsprosesser. Bruk av slike standarder og metoder vil både forenkle og kvalitetssikre beregningen av klimagassutslipp for biodrivstoff og flytende biobrensel.

Miljødirektoratet anbefaler derfor at en anerkjent standard eller metodikk som er i samsvar med fornybardirektivet benyttes ved egne beregninger av klimagassutslipp.

Nedenfor følger en omtale av aktuelle standarder og metoder. Dette er ikke en fullstendig liste over alle standarder og metoder som finnes, men eksempler på noen av disse.

8.3.2.2 Sammenlikning med fossilt brensel

Sammenlikningsverdiene med fossilt drivstoff er:

• For biodrivstoff til transport: 83,8 gram CO₂-ekvivalenter per MJ*.
• For flytende biobrensel til elektrisitetsproduksjon: 91 gram CO₂-ekvivalenter per MJ.
• For flytende biobrensel til varmeproduksjon: 77 gram CO₂-ekvivalenter per MJ.
• For flytende biobrensel i kombinert kraft-varmeproduksjon: 85 gram CO₂-ekvivalenter per MJ.

* For biodrivstoff skal sammenlikningsfaktoren for det fossile brenselet være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF.  Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes være 83,8 gram CO₂-ekvivalenter per MJ, jf. vedlegg I til produktforskriften kapittel 3, punkt 19.

For at biodrivstoff og flytende biobrensel skal oppfylle bærekraftskriteriene, kan råstoffet ikke komme fra områder er som nevnt i produktforskriften §§ 3-7 til 3-9 (arealkriteriene). Disse kriteriene gjelder hovedsakelig områder som er viktige for biodiversitet og områder som lagrer mye karbon. 

Produktforskriften inneholder tre ulike kategorier arealkriterier:

• Arealkriterier for biodiversitet (§ 3-7)
• Arealkriterier for områder med høyt karbonlager (§ 3-8)
• Arealkriterier for torvmark (§ 3-9)

Biodrivstoff og flytende biobrensler som er produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, trenger ikke å oppfylle arealkriteriene.

8.4.1 Referansetidspunkt

Merk: Felles for alle de tre kategoriene er at januar 2008 er fastsatt som referansetidspunkt.

Dette betyr at hvilken status arealer hadde i 2008 er sentralt for kriteriene. Bruken av referanseåret er imidlertid noe ulikt regulert for de ulike arealkriteriene. For arealkriteriene for biodiversitet (§ 3-7) innebærer det at biomasse ikke kan høstes fra arealer som hadde status som listet opp i kriteriet både i og etter 2008, uavhengig av om arealet fortsatt har samme status. For kriteriene for arealer med høyt karbonlager (§ 3-8) innebærer det at biomassen ikke kan høstes fra områder som hadde status som listet opp i kriteriet i januar 2008, og hvor arealene ikke lenger har slik status. Dersom du kan dokumentere at arealene som råstoffet er høstet fra fortsatt hadde samme status og tilhørende egenskaper etter at råstoffet hadde blitt høstet, som i januar 2008, gjelder ikke arealkriteriet for høyt karbonlager. For kriteriet for torvmark (§ 3-9) gjelder kriteriet arealer som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og høsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord. Arealkriteriene for områder med høyt karbonlager og torvmark (§§ 3-8 og 3-9) ekskluderer dermed kun råstoff dersom områdets status/egenskaper er endret.

8.4.2 Dokumentasjon av arealegenskaper

Kriteriene beskriver ulike typer egenskaper ved arealet, inkludert vegetasjon (for eksempel skog), juridisk status (for eksempel område utpekt til naturvernformål) eller egenskaper ved jordbunnen (for eksempel torvmark og våtmarksområder). Et konkret område kan falle under flere av arealkriteriene samtidig. For eksempel kan et areal både være skog med over 30 prosent trekronedekning og være utpekt til naturvernområde. Dersom arealet som råstoffet er dyrket på faller under flere av arealkriteriene, må du dokumentere at alle kriteriene er oppfylt.

I noen tilfeller kan det være avvik mellom den faktiske statusen/egenskapene til et areal og den arealkategorien som er beskrevet i et lands tinglysningsbøker, offisielle arealdatabaser eller liknende dokumenter. I slike tilfeller skal du rapportere den faktiske statusen/egenskapene til arealet, forutsatt at du kan dokumentere at bruken av arealet ikke har endret seg siden januar 2008.

Et gårdsbruk eller en plantasje kan inkludere flere arealkategorier. Det er arealkategorien til det arealet som det konkrete råstoffet ble høstet på som skal innrapporteres.

Merk: Noen av arealkriteriene er ikke er gjensidig utelukkende.

I rapporteringsskjemaet skal du oppgi hvordan overholdelse av arealkriteriene er dokumentert.

Omsetter skal ved den årlige rapporteringen dokumentere at råstoffet til alle partier biodrivstoff og flytende biodrivstoff, som ikke er omfattet av unntaket for visse typer avfall og rester, ikke er produsert på områder som er i strid med arealkriteriene i §§ 3-7 til 3-9. Dette gjelder uavhengig av råstoffets opprinnelsesland.

Dersom råstoffprodusenten ikke er sertifisert av en EU-godkjent frivillig ordning, eller er sertifisert av en ordning som  ikke dekker sertifisering etter arealkriteriene i fornybardirektivet, må overholdelse av arealkriteriene dokumenteres på annen, likeverdig måte.

Dette innebærer at du må dokumentere og merke på et kart hvilket område råstoffet er produsert på, og dokumentere hvilken bruk og egenskaper området hadde i januar 2008. Hvis området i januar 2008 hadde slik status eller egenskaper som beskrives i et eller flere av kriteriene i §§ 3-8 og 3-9, må det også dokumenteres hvorvidt dette er endret.

Underliggende dokumentasjon på oppfyllelse av arealkriteriene (for eksempel fakturaer, kart, dokumentasjon på områdets tinglyste status, bekreftede utskrifter av offisielle arealdatabaser, fotografier, dokumentasjon på gjennomførte feltbefaringer av uavhengig part etc.) kan bli værende hos den aktøren i forsyningskjeden som dokumentasjonen gjelder, og trenger derfor ikke videresendes til de neste leddene i forsyningskjeden. All dokumentasjon skal imidlertid oppbevares og gjøres tilgjengelig hvis nødvendig i forbindelse med revisjon eller tilsyn. Omsetter må imidlertid sikre seg å få videresendt alle nøkkelopplysninger som skal rapporteres til myndighetene. I Tabell 8-2 oppsummeres de ulike arealkriteriene i §§ 3-7 til 3-9.