Råstofflisten i produktforskriften vedlegg V er delt i to deler, del A og B. Hvilke råstoff som benyttes i biodrivstoffproduksjonen har betydning for hvordan biodrivstoffet kan telles med i oppfyllelse av omsetningskravene og hvilke bærekraftskriterier som må oppfylles. I tillegg er det egne regler for beregning av klimagassutslipp over livsløpet fra visse typer avfall og rester.

Dette kapittelet forklarer reglene nærmere og viser noen eksempler.

Tre kategorier av råstoff er underlagt særlige regler i produktforskriften kapittel 3:

Kategoriene over kan være overlappende, som vil si at flere typer råstoff vil kunne inngå i alle tre kategoriene. Det kan likevel være noen typer råstoff som kun omfattes av en eller to av kategoriene over. Det kan for eksempel være mulig at et råstoff er klassifisert som rest, men ikke er inkludert i listen i vedlegg V. Råstoffet vil da ikke kunne medregnes i omsetningskravene for luftfart, sjøfart og andre formål eller delkravet i veitrafikk. Avhengig av hvor restproduktet kommer fra kan det anses å ha klimagassutslipp lik null i prosessene før innsamlingspunktet og/eller være omfattet av unntaket for arealkriterier.

Dersom en virksomhet ønsker å benytte råstoff som ikke er vurdert i dette kapittelet, anbefaler vi å ta kontakt med Miljødirektoratet for å få veiledning på om råstoffet er omfattet av vedlegg V, del A og B, er avfall eller rest i henhold til produktforskriften. Det er mulig å sende inn en forespørsel om vurdering av råstoff gjennom hele året, og Miljødirektoratet vurderer søknader fortløpende.

For at Miljødirektoratet skal kunne vurdere om råstoffet oppfyller kravene i forskriften, må vi få tilsendt informasjon om blant annet opphavet til råstoffet, eventuelle andre anvendelsesområder, pris- og markedsinformasjon og andre relevante data. Dette gjøres ved å fylle ut skjemaet som finnes i kapittel 10.4.

Det er aktøren selv som må fremskaffe den informasjonen Miljødirektoratet trenger for å vurdere om et råstoff kan oppfylle kravene i forskriften. Miljødirektoratet veileder om klassifisering av råstoffer basert på de innsendte opplysningene. Dersom Miljødirektoratet i etterkant utfører tilsyn som indikerer at klassifiseringen ikke er tilstrekkelig dokumentert, eller det finnes andre grunner til det, vil vurderingene kunne endres.

Råstoff på A-lista er mer kostbare og umodne enn råstoffene på del B, og har behov for ytterligere teknologiutvikling for å kunne brukes til produksjon av biodrivstoff. Vedlegg V ble tatt inn i produktforskriften i 2018, og er en gjennomføring av EUs ILUC-direktiv. Listen er harmonisert i EU/EØS, men hvordan ulike land innretter nasjonale reguleringer og vurderer ulike råstoff innenfor reguleringene varierer. Råstoffene som inngår i vedlegg V, del A, er i hovedsak avfall og rester, men det er også andre typer umodne råstoff som alger, lignocellulosemateriale (unntatt sag- og finértømmer) og bakterier. De fleste punktene på listen er tydelig definert enten ved at det er definert som ett spesifikt råstoff, eller ved at de viser til definisjoner gitt i EUs avfallsdirektiv (2008/98/EF). Noen av punktene på listen er mer åpne, og her må det vurderes hvilke råstoff som inngår. I neste avsnitt gjennomgår vi råstoff som er vurdert til å falle inn under enkelte av disse punktene.

10.1.1 Råstoff som er vurdert til å falle inn under listen i vedlegg V, del A

Tabell 10-1 angir en del råstoff som ikke er eksplisitt nevnt i vedlegg V, del A, men som Miljødirektoratet har vurdert at inngår i ett av punktene på listen. Tabellen gir en beskrivelse av råstoffet og hvilket punkt (bokstav) det er vurdert at råstoffet faller inn under. Biodrivstoff eller biobrensel fremstilt av disse råstoffene regnes dermed som avanserte.

Biodrivstoff og biobrensler som er produsert av råstoff på listen i produktforskriftens kapittel 3, vedlegg V, del B, regnes fra 1. januar 2025 ikke lengre som avansert. Dette omfatter brukt matolje og animalsk fett klassifisert som kategori 1 og 2.

Biodrivstoff av råstoff på B-listen kan derimot fortsatt brukes i rapportering på omsetningskravene for luftfart, sjøfart og andre formål, og kan dobbeltelles (utover delkravet) ved rapportering på omsetningskravet til veitrafikk, se kapittel 4.1.

For at råstoff skal omfattes av unntaket fra dokumentasjon av arealkriteriene og regnes å ha klimagassutslipp lik null i prosessene i livssyklusen som skjer før innsamlingen av disse råstoffene, må råstoffet klassifiseres som avfall eller visse typer rester. Figur 10-1 viser hvordan vi skiller mellom biprodukt og rest i en produksjonsprosess.

Avfall defineres som ethvert råstoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med, etter produktforskriften § 3-2 bokstav d. Dette inkluderer for eksempel husholdningsavfall. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall. Dette kan for eksempel være å blande rene fraksjoner med avfallsfraksjoner, eller bevisst lagre råstoff til etter holdbarhetsdatoen. I begge disse tilfellene har råstoffet blitt endret bevisst for å «skape» et avfall og råstoffet vil derfor ikke defineres som avfall i henhold til produktforskriften.

Rester er fremstilt i en prosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet. Med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, må biodrivstoff eller biobrensler produsert av avfall og rester ikke oppfylle arealkriteriene.

Hvis et produkt ikke er det primære produktet i en produksjonsprosess, men heller ikke kan klassifiseres som avfall eller rest i henhold til definisjonene over, regnes det som et biprodukt fra prosessen. Det vil si at biproduktet utgjør en betydelig del av sluttproduktene i prosessen og/eller at prosessen er endret for å øke mengden eller endre kvaliteten på biproduktet. Dersom en prosess bevisst kan optimaliseres til å få maksimalt utbytte av et produkt, mens det ande ganger optimaliseres for maksimalt utbytte av et annet produkt (for eksempel avhengig av aktuell markedspris) så vil begge disse produktene anses som prosessens primære formål. Biodrivstoff som er fremstilt av biprodukter er ikke omfattet av unntaksreglene og må dermed oppfylle arealkriteriene, og klimagassutslippene fra hele livsløpet skal inkluderes for å oppfylle kravet til klimagassutslipp.

Et eksempel på hvordan skillet mellom rest og biprodukt avgjøres er dersom man bevisst har benyttet et tykkere sagblad for å øke mengden sagflis som oppstår på bekostning av mengde tømmer som produseres, er sagflis klassifisert som biprodukt. Dersom sagflis oppstår som en vanlig del av prosessen, det vil si ved bruk av et normalt dimensjonert sagblad, vil det derimot bli klassifisert som rest.

Dersom de andre materialene som oppstår i prosessen i disse tilfeller er et viktig produkt i prosessen (i mengde eller økonomisk verdi), og materialene kan brukes til andre formål som vil gi en bedre ressursutnyttelse enn energiproduksjon, så bør disse klassifiseres som biprodukt.

For eksempel er fôrprotein i form av rapskake eller soyamel biprodukter fra produksjon av vegetabilsk råolje ved hjelp av pressing av oljefrø, selv om prosessen normalt er optimalisert for vegetabilsk olje.

10.3.1 Ulike typer rester

Biodrivstoff produsert av restprodukter er delt inn i to underkategorier som avgjør om restproduktet må oppfylle arealkriteriene:

• rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk
• rester fra produksjonsprosesser

Rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk er rester som oppstår under normal kultivering, høsting, tynning, hogst og lignende. Eksempler er halm og hogstrester som bark, greiner og topper. For biodrivstoff og flytende biobrensel som er fremstilt av slike råvarer, må arealkriteriene oppfylles.

Rester fra produksjonsprosesser oppstår i forbindelse med en industriell prosess etter transport av råstoffet. Bark som oppstår ved en papirmassefabrikk og avskrell i næringsmiddelindustrien er derfor rester fra en produksjonsprosess, ikke rester fra henholdsvis skogbruk og jordbruk. Det betyr at arealkriteriene for biodrivstoff fremstilt av disse restene ikke må oppfylles; mens arealkriteriene for biodrivstoff produsert av for eksempel halm må oppfylles.

10.3.2 Råstoff som er vurdert som avfall, rester og biprodukt

Tabell 10-2 til 10-4 oppsummerer Miljødirektoratets vurdering av ulike råstoff per desember 2021, og lister råstoff i de ulike kategoriene. Råstoffene er kategorisert som;

• avfall og rester fra produksjonsprosesser (Tabell 10-2),
• rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk (Tabell 10-3) eller
• biprodukt fra produksjonsprosesser (Tabell 10-4).

Inndelingen her vil endre seg over tid og noen råstoff vil kunne falle inn under flere av kategoriene, avhengig av produksjonsprosessen. Legg også merke til at listene kun gjelder dersom prosessen ikke er endret for å produsere mer av en rest eller det er gjort andre bevisste endringer for å produsere materialet (som for eksempel å blande jomfruelige oljer med brukt frityrolje).

På denne siden finner du søknadsskjema for klassifisering av råstoff som brukes til produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler. Skjemaet skal fylles ut for å få
veiledning fra Miljødirektoratet på om et bestemt råstoff faller inn under del A eller B i vedlegg V og om råstoffet er avfall eller rest i henhold til produktforskriften kapittel 3. Søknadsteksten oppgis både på norsk og engelsk.

Søknadsskjema

Husk å sjekke om råstoffet allerede er vurdert i vår veileder før du sender inn en søknad. Vennligst last ned og fyll ut skjemaet nedenfor og returner det per e-post, sammen med all relevant støttedokumentasjon.

Application for feedstock classification

The application text is provided in both Norwegian and English. The English text will be in italics below the Norwegian text in the application form.

Application form

Please check if the feedstock is already classified in our guide before submitting an application. Please download and fill out the form below and return it by email, along with all relevant supporting documentation.