5. Kommuneplanens arealdel (KPA)

I dette kapitlet beskrives hvordan vannmiljø kan ivaretas i kommuneplanens arealdel.

Kommuneplanen kan brukes både for å legge til rette for utbygging og til å ivareta naturområder og vannforekomster. I dette kapitlet beskrives hvordan vannmiljø kan ivaretas i kommuneplanens arealdel.

Vannmiljø bør være tema allerede i planprogrammet og ved en eventuell arealstrategi. For å ivareta vannmiljøet og unngå forringelse er det avgjørende at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag.

Hvis kommunen åpner opp for utbygging innenfor et område, skal vannmiljøet beskyttes slik at forringelse unngås, jf. vannforskriften §§ 4 til 7.

Hvordan ivareta vannmiljøet i KPA?

Ifølge plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav i, skal planer "legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur". Arealdelen bør benyttes som planleggingsverktøy for å beskytte vannmiljøet, slik at den kan bidra til at miljømålene om god miljøtilstand i alle vannforekomster oppnås.

I kapittel 1 i denne veilederen kan du lese mer om hva som menes med vannmiljø og hvordan det påvirkes av arealbruk.

Vannforskriften fastsetter miljømål som skal legges til grunn i arealplanleggingen. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2 i denne veilederen.

Et av de viktigste grepene kommunen kan gjøre på overordet nivå for vannmiljøet, er å sørge for at lokalisering av nye byggeformål ikke forringer vannforekomster.

Ifølge plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd, skal man ta særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser langs vassdrag. I motsetning til strandsonen langs sjø, har ikke plan- og bygningsloven § 1-8 et generelt forbud mot å bygge i strandsonen langs vassdrag. Kommunene skal likevel vurdere om det i områder langs vassdrag som har betydning for naturmiljø-, kulturmiljø- og friluftslivsinteresser skal fastsettes grense på inntil 100 meter langs vassdrag, der bestemte angitte bygge- og anleggstiltak ikke skal være tillatt.

Slik kan vannmiljøet ivaretas i kommuneplanens arealdel

Planprosessen benyttes slik at forringelse av vannmiljøet unngås ved at:

overordnede føringer som legger rammer for beskyttelse av vannmiljøet følges
planprogrammet og/eller arealstrategien omtaler behov for utredning og lokaliseringskriterier for å sikre at vannmiljøet beskyttes og hvilke alternativer som skal vurderes
eldre planer vurderes slik at arealbruken blir i tråd med oppdatert kunnskap

Dette kan du lese mer om i kapittel 5.1:

Arealbruk planlegges slik at forringelse av vannmiljøet unngås eller minimeres ved at:

vurderinger gjøres med utgangspunkt i et godt kunnskapsgrunnlag
bruk av byggegrenser langs vassdrag vurderes
alternative lokaliseringer vurderes
utbyggingsformål trekkes bort fra vannforekomster
hensynet til vannmiljø ivaretas gjennom bruk av arealformål, hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer

Dette kan du lese mer om i kapittel 5.2 og 5.3:

5.1 Ivareta vannmiljøet gjennom planprosessen

5.1.1 Følg opp overordnede føringer som legger rammer for beskyttelse av vannmiljøet

Kommunale arealplaner skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Det en rekke nasjonale og regionale føringer og retningslinjer som skal legges til grunn i kommunal planlegging. I de fleste regionale vannforvaltningsplanene er det utarbeidet retningslinjer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det er forventet at retningslinjene følges opp og innarbeides i kommunenes arealplanlegging.

Les mer om overordnede føringer og retningslinjer for å ivareta vannmiljøet i arealplanleggingen i kapittel 3 i denne veilederen:

Vannmiljø bør være synliggjort i kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategi

Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealstrategien skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valgene kommunen tar.

Det bør fastsettes tydelige mål og satsningsområder for å sikre at vannmiljøet beskyttes. Dette kan for eksempel være å styrke sammenhengende blågrønne strukturer, å åpne elver og bekker eller å identifisere og sikre arealer for å håndtere flom og overvann.

Arealstrategien bør bidra til at det ikke legges til rette for arealbruk som innebærer uønskede konsekvenser for vannmiljø eller ikke lar seg gjennomføre etter vannforskriften § 12.

Eksempler på arealstrategier som omhandler vann:

Eksempel fra Bergen

Eksempel på arealstrategier fra Bergen kommunes samfunnsdel «Bergen 2030» (2015) av kommuneplanen som omhandler vann:

Hovedmål	Delmål/satsningsområder
Gåbyen	Bergen skal styrke den blågrønne strukturen som del av rekreasjonstilbudet. Turveier rundt større og mindre vann i byggesonen, og møtet med bekker og elver er positivt for rekreasjonsområder i hverdagen.
Fremtidsrettet	Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur - Bergen skal ha et fremtidsrettet vann og avløpssystem der man tar hensyn til befolkningsøkning og endringer i klimatiske forhold ved utbygging og oppgradering.
Trygg	Alle innbyggere skal sikres luft og vann av god kvalitet og tilgang til stille soner. Vannbehandlingsanleggene i Bergen bruker overflatevann som vannkilde og det er viktig at vi verner om våre drikkevannskilder slik at de forblir trygge.

Eksempler fra Melhus

Eksempel fra Langsiktig arealbruk i Melhus kommune 2023-2043.

For boligbygging er noen av strategiene som følger (side 4):

Det skal settes av store nok sammenhengende areal i nye utbyggingsområder til at overvannet fra ekstrem nedbør kan ledes bort på overflata i framtida. Dette må også ivaretas når man setter i gang med ny utbygning i tilknytning til eksisterende bebyggelse, slik at man sikrer eksisterende flomveger. Flomvegene må være sammenhengende og lede overvannet trygt gjennom boligområder og byggeområder, helt frem til en resipient med tilstrekkelig kapasitet. Arealdelen bør også legge til rette for å gjenåpne lukka bekker, spesielt der disse er en del av en viktig flomvei. Nye utbyggingsområder skal planlegges slik at de fordrøyer minst like mye som det arealet som erstattes. Det etableres ikke nye byggeområder eller annen arealbruk som kan representere fare for forurensing i nedslagsfeltet til drikkevann.

For natur og friluftsliv er det en egen strategi for å ivareta vassdraget Gaula (side 5):

Gaulas kvaliteter må ivaretas. Den økologiske funksjonen til kantskog langs vassdrag sikres gjennom tiltaksfri sikringssone. De økologiske kvalitetene innebærer blant annet flomdemping, vannrensing erosjonssikring og skjul, skygge og mat for dyrelivet.

5.1.2 Planprogrammet bør ha tydelige rammer og mål som sikrer beskyttelse av vannmiljøet

Planprogrammet handler om hvordan arbeidet med kommuneplanens arealdel er tenkt gjennomført. Planprogrammet skal omtale de rammene som er satt for planarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel og kommunens langsiktige arealstrategi.

Eksempler på ivaretakelse av vannmiljø fra Oslo kommunes planprogram:

Eksempel 1

I den nye arealdelen skal den blågrønne strukturen videreføres og styrkes, både ut fra hensynet til rekreasjon og folkehelse, naturmangfold, klimatilpasning og karbonlagring. Sammenhengende grønnstruktur, elve-og bekkeåpninger og vassdragenes kapasitet for overvannshåndtering blir sentrale temaer for revisjonen. En ny dekningsanalyse skal gi en oppdatert oversikt over områder som har behov for park.

Eksempel 2

Ivaretakelse av Akerselva, Alna miljøpark og Østensjøvannet

Akerselva med store natur- og kulturverdier renner gjennom noen av de tettest befolkede bydelene i Oslo. Alna miljøpark har tilsvarende kvaliteter. Det skal utredes om det langsiktige vernet av Akerselva og Alna miljøpark bør styrkes ytterligere. I planarbeidet skal det også utredes behov for å styrke vernet av Østensjøvannet og tilliggende våtmarksområder. Det kan for eksempel være aktuelt å utvide hensynssoner for området.

Byggefrie belter langs vassdrag

Det er et mål å sikre byggefrie belter langs eksisterende elver, slik at det ikke tillates nye bygg innenfor 20 meter langs hovedvassdrag og 12 meter langs sidevassdrag. I arbeidet med arealdelen skal det vurderes å gi bestemmelser som sikrer vassdragene.

Eksempel fra Trondheim kommunes planprogram:

Eksempel fra planprogram til KPA Trondheim kommune, hvor «blå og grønne kvaliteter i byområdene» er satt opp som en hovedoppgave ved revisjon av KPA. Kommunen synliggjør hvilke nye utredninger som kreves samtidig som de opplyser om at pågående arbeid med flere kommunedelplaner vil oppdatere kunnskapen blå og grønne kvaliteter.

Blå og grønne kvaliteter i byområdene

5.6.1 Rekreasjon og biologisk mangfold

Blå og grønne kvaliteter, som parker, hager, friområder/grøntdrag, bekker, elver og vannflater, er viktige for et godt bolig- og bymiljø. De gir muligheter for rekreasjon og friluftsliv, og er viktig for folkehelsa. I tillegg bidrar grønne områder og åpne vannflater i bebygde strøk til å opprettholde det biologiske mangfoldet i byen.

Når byen skal fortsette å vokse innover og bli tettere kommer de blågrønne kvalitetene under press. Eksisterende parker og større friområder er som regel sikret i vedtatte planer, men mange grønne arealer inngår som en del av byggeområdene og har ingen vern mot nedbygging. Eplehagefortetting gjør byen mindre grønn.

Stadig flere funksjoner ønskes løst innenfor de regulerte blågrønne arealene. Økende antall brukere og økende krav om tilrettelegging kan gå på bekostning av områdenes økologiske funksjon, naturmangfold og evnen til å dempe ulempene av klimaendringene. Samtidig gir det grunnlag for økt konfliktnivå mellom ulike brukergrupper og omgivelsene rundt, for eksempel friområder og tilliggende boliger.

Pågående arbeid med flere kommunedelplaner (KDP) vil oppdatere kunnskapen om blå og grønne kvaliteter og hovedsak dekke behovet for utredning for arealdelen. Dette gjelder KDP for vann, KDP for naturmangfold og KDP for friluftsliv og grønne områder.

I arbeidet med arealdelen skal vi

utrede hvordan vi kan integrere mer blågrønt i byggeområdene, i form av vegetasjon og vann, både på bakken og på bygninger og andre anlegg, blant annet ved å vurdere implementering av “blågrønn faktor”
vurdere behovet for å avsette mer areal til grønnstruktur (arealformål) for å sikre variasjon, sammenhenger og jevn fordeling i bystrukturen
vurdere åpning av flere lukkede bekker

5.1.3 Planprogrammet skal redegjøre for utredningskrav

Utredningskravene og hvilke utredningstema som skal belyses nærmere i konsekvensutredningen skal fremgå av planprogrammet. Krav til kunnskapsgrunnlag for å ivareta hensynet til vannmiljøet i arealplaner er nærmere beskrevet i denne veilederen, i kapittel 4.

Kommunen kan også ha vedtatt tematiske kommunedelplaner eller temaplaner som har betydning for vannmiljøet. Se bl.a. eksempel fra planprogram i Trondheim kommune over. Vanlige eksempler er vann- og avløpsplaner og kommunedelplaner for naturmangfold.

Ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel bør slike tematiske kommunedelplaner legges til grunn.

Eksempel på tematiske kommunedelplaner som omhandler vann:

5.1.4 Gjennomgang av eldre planer for å ivareta vannmiljøet

Gjennomgang av allerede avsatte utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel

I gjeldende arealdel til kommuneplanen kan det være satt av arealer til bebyggelse som ikke er utbygd. Ved revisjon av arealdelen bør kommunen vurdere avsatte områder til fremtidig utbygging på nytt, for å sikre at arealbruken er i samsvar med gjeldende rammebetingelser for vannmiljø.

Gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner

Ved revisjon av kommuneplanens arealdel bør kommunen gå gjennom eksisterende reguleringsplaner og vurdere om tidligere vedtatt arealbruk skal endres av hensyn til blant annet vannmiljø.

5.2 Planlegg slik at arealbruk ikke forringer vannmiljø

Kommunen skal så langt som mulig styre arealbruken slik at ny utbygging i områder som kan forringe vannmiljøet unngås.

I punkt 59 og 60 i de "Nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging 2023 – 2027" er det en forventing at bruks- og verneverdiene i vassdragene skal sikres i planleggingen, og at nedbygging av vassdragsnatur og utfylling i vassdrag reduseres. Det er også en forventing at planleggingen bidrar til å sikre naturverdier og god miljøtilstand i vann, blant annet ved å unngå byggetiltak i våtmark når det finnes gode alternativer.

5.2.1 Byggegrenser langs vassdrag

Plan- og bygningsloven § 1-8 fastsetter at det i et belte inntil 100-meter langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Dette innebærer at områder langs elver, innsjøer og andre vassdrag skal forvaltes på en måte som ivaretar både miljømessige og samfunnsmessige verdier. For å sikre dette, må kommunene vurdere innføring av en byggegrense på inntil 100 meter i kommuneplanens arealdel.

Sårbare områder bør avsettes til arealformål som ikke åpner for ny utbygging, som blågrønn struktur, bruk og vern av sjø og vassdrag eller LNFR-områder. Når det legges ut areal til utbygging som kan berøre vassdrag, bør det samtidig settes byggegrenser mot vassdraget.

5.2.2 Alternativ lokalisering

Vurdering av alternative lokaliseringer av utbyggingsformål bør skje på kommuneplannivå. De ulike alternativene skal konsekvensutredes og lokaliseringene skal vurderes opp mot hverandre. For å ivareta vannmiljøet er det særlig viktig at alternativet som velges ikke forringer eller påvirker måloppnåelsen for en vannforekomst.

Det må hentes inn nok kunnskap til å avklare om arealbruken kan føre til forringelse av vannmiljøet. Hvor mye kunnskap det er behov for, vil variere fra område til område. Kravet til kunnskapsinnhenting må også tilpasses detaljeringsnivået i planen. Krav til kunnskapsgrunnlaget er nærmere omtalt i dette kapittelet:

5.2.3 Utbyggingsformål bør trekkes bort fra vannforekomster

Unngå bebyggelse og infrastruktur i eller i nærheten av vassdrag, eller områder som kan få konsekvenser for grunnvann. Justering eller forskyving av byggeområdet slik at arealet nærmest vannforekomsten ikke avsettes til utbygging kan også redusere den negative påvirkningen på en vannforekomst.

5.2.4 Kapasiteten på infrastrukturen må stå i forhold til planlagt arealbruk

Klimaendringer, arealendringer og befolkningsvekst fører til økt belastning på avløpsinfrastrukturen. Kommunen må derfor vurdere om kvaliteten og kapasiteten på infrastrukturen står i forhold til planlagt arealbruk og om det kan åpnes for utbygging som vil gi større belastning på avløpsnett og renseanlegg før disse er ferdig bygd eller oppgradert.

Det er en forventning i punkt 61 i "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2024" at samfunns- og arealplanleggingen samordnes med planlegging av vannforsyning og avløp, herunder overvannshåndtering og vurdering av naturbaserte løsninger.

Du kan lese mer om de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging her:

5.3 Virkemidler i kommuneplanens arealdel

Plan- og bygningsloven gir mulighet til å sikre og fremstille arealbruk og ulike hensyn på flere måter i kommuneplanens arealdel. Dette kan gjøres gjennom:

Arealformål
Hensynssoner
Planbestemmelser

Kommunen må vurdere hvilken kombinasjon av arealformål, hensynssoner og bestemmelser som best kan ivareta vannmiljø.

5.3.1 Arealformål

Arealformålene for kommuneplanens arealdel fremgår av plan- og bygningsloven § 11-7 og er nærmere utdypet i kart- og planforskriftens vedlegg. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål.

I veilederen om kommuneplanens arealdel på regjeringen.no finnes det informasjon om de ulike arealformålene og bestemmelseshjemlene.

Vann og vassdrag kan ligge innenfor alle arealformålene i kommuneplanens arealdel. En del vassdrag ligger innenfor LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift), uten at de er skilt ut med egne arealformål.

I tillegg til LNFR er det i hovedsak følgende arealformål som kan brukes for å hensynta vannmiljø:

Formålet kan brukes for å planlegge både sjø og vassdragsareal og overgangen mot land. Arealformålet kan brukes innover på land, så lenge arealbruken har direkte sammenheng med arealbruken langs vassdrag.

For mange vassdrag vil det ofte ikke være samme behov for å underspesifisere arealbruken som i sjø, men særlig i større innsjøer og elver, kan det være aktuelt å angi nærmere forskjellige former for arealbruk, for eksempel til vern (sikring av bunn, bredder og kantvegetasjon) eller om ferdsel og ferdselsforbud.

Underformål som kan benyttes til arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone:

Naturområde omfatter alle områder der inngrep og tilrettelegging ikke tillates. Slike områder er aktuelle for forekomster av utvalgte og viktige naturtyper og prioriterte arter og/eller økologiske funksjonsområder for prioriterte arter.
Friluftsområder er områder der bruken av området til friluftsliv skal gis fortrinn.
Drikkevann kan angis som eget underformål. Kommunen kan gjennom arealplanen bestemme vannkilde for drikkevann og arealbruk i nedbørfeltet og områder med avrenning til drikkevann og grunnvannsforekomster. Vannkildene kan dessuten sikres gjennom bruk av hensynssone, se nærmere om dette i kapittel 5.4.2.

Arealformålet grønnstruktur brukes for å angi sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspregede områder som ligger innenfor eller i tilknytning til byer eller tettsteder. Vann inngår også i grønnstrukturbegrepet. Med økt oppmerksomhet om klimaendringene og økte nedbørsmengder er det blitt vanlig å bruke blågrønn struktur synonymt med grønnstruktur.

Formålet kan ivareta grøntområder langs elver og vassdrag, med forbindelser mot større naturområder. Veilederen "By- og tettstedsnær grønnstruktur i arealplanleggingen" beskriver når kommunen bør ivareta sammenhengende strukturer av naturpregede områder i byer og tettsteder.

Hvorfor er grønnstruktur viktig for vannmiljøet?

En godt fungerende grønnstruktur kan fylle mange funksjoner, og er også viktig for å ivareta vannmiljøet.

Den blågrønne strukturen er viktig for:

å ivareta naturmangfold i og langs vassdrag gjennom å være levested for arter og gi mulighet for forflytning
klimatilpasning, sammenhengende vegetasjonsbelter er en velegnet naturbasert løsning for å beskytte mot økte mengder overvann og andre virkninger av et endret klima. Det bør avsettes så store arealer med grønnstruktur at flomveger sikres. Velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker også sjansene for at planter og dyr klarer å tilpasse seg et endret klima

Underformål som kan benyttes til arealformålet grønnstruktur:

Blågrønn struktur kan benyttes for å synliggjøre vannets betydning i et område som ellers kunne vært avsatt til grønnstruktur. Arealformålet er aktuelt å bruke for å kunne møte klimaendringer med flom- og overvannsproblematikk.
Naturområde skal benyttes i områder hvor det ikke skal gjøres inngrep og kan brukes for å beskytte økologiske funksjonsområder for arter, bevare bestemte lokaliteter av naturtyper, herunder naturtyper i vann, som befinner seg i grønne områder i eller ved byer og tettsteder. Dette gjelder særlig truede naturtyper, naturtyper av nasjonal verdi og naturtyper som er gitt en særlig beskyttelse etter naturmangfoldloven § 52.
Overvannstiltak: Ekstremnedbør og flom medfører mer avrenning utenfor eksisterende vassdrag. Selv om det ikke er noe skarpt skille mellom overvann og vassdrag, vil det ved store nedbørsmengder være en del overvann, overflateavrenning og oversvømte arealer som ikke står i direkte sammenheng med vassdrag. Dette kan være hensiktsmessig å skille fra ordinær flom, da det kan være behov for ulike bestemmelser. Til formålet overvannstiltak kan det gis bestemmelser om for eksempel infiltrasjon, fordrøyning og avledning.

5.3.2 Hensynssoner

Hensynssonene kan brukes over flere arealformål, for å fremheve hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken i et område. De ulike hensynssonene er angitt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd.

Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal følges opp i reguleringsplaner og enkeltsaksbehandling, eventuelt med hjemmel i sektorregelverk. Tabell 3 viser hensynssoner som kan brukes for å ivareta vannmiljø.

Hensynssoner kombinert med bestemmelser og retningslinjer

Det kan gis bindende bestemmelser til:

sikringssoner, for eksempel drikkevann
faresoner, for eksempel flom- eller skredutsatte områder.
båndleggingssoner, for eksempel områder som er vernet etter naturmangfoldloven. En del vassdrag er omfattet av et områdevern. I båndleggingssoner kan det ikke gis bestemmelser eller retningslinjer som er i strid med vernebestemmelsene

Bevaring naturmiljø: Etter plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c) kan det kun gis retningslinjer til denne hensynssonen.

Tabell 3: Hensynssoner som kan brukes for å ivareta vannmiljø.

Hjemmel	Eksempler på når kan hensynsonen brukes
Plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a Sikringssone med angivelse av fareårsak eller miljørisiko	Til sonen kan det gis bestemmelser. Det kan gis bestemmelser for å sikre nedslagsfelt til drikkevann og område for grunnvannsforsyning for å unngå forurensing av drikkevannet. Eksempler: Innenfor hensynssone H_110_ 1 (sikring av nedslagsfelt for drikkevann), kan det ikke oppføres anlegg for eller igangsettes produksjonsvirksomhet som kan gi fare for akutt forurensning. Innenfor hensynssone H_110_ 2 (sikring av nedslagsfelt for drikkevann), er salting av X-vegen ikke tillatt. Innenfor hensynssone H_110_#1 (sikring av nedslagsfelt for drikkevann) er det forbudt med tiltak som oppføring, endring, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Det er ikke i strid med forbudet å utføre: tiltak for å oppfylle krav som følger av drikkevannshensyn tiltak knyttet til det offentlige drikkevannsanlegget
Plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø* eller kulturmiljø, med opplysning om interesse*	Hensynsone naturmiljø kan brukes for at hensynet til vannmiljø skal vektlegges ved videre planlegging eller søknad om tiltak. Til sonen kan det gis retningslinjer. Eksempel: Ved utarbeiding av reguleringsplan i områdene FB (fritidsbebyggelse) 3 til 4 innenfor hensynssone H_560_3, skal det fastsettes byggegrense mot bekker med årssikker vannføring. Byggegrensen skal fastsettes minst 30 meter fra dypålen. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet.
Plan- og bygningsloven §11-8 tredje ledd bokstav d Båndleggingssone	Kan benyttes for å synliggjøre områder som er beskyttet etter annen lovgivning eks. naturmangfoldloven.

5.3.3 Planbestemmelser

For å ivareta vannmiljøet i kommuneplanens arealdel kan det blant annet gis planbestemmelser om fysisk utforming og krav til plassering av anlegg. Bestemmelsene kan også stille krav om å opprettholde kantvegetasjon og naturlige vannforekomster innenfor byggegrensen mot vassdrag. Det kan også gis bestemmelser som begrenser avrenning til vann og vassdrag og beskyttelse innenfor hensynssone nedslagsfelt drikkevann.

Generelle bestemmelser

Tabell 4: Generelle bestemmelser i plan og bygningsloven (§ 11-9) som kan brukes for å ivareta vannmiljø.

Hjemmel

Eksempler på når bestemmelsen kan brukes

Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3:

Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, avrenning, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. § 18-1.

Kan blant annet benyttes for å sikre flomveier, eventuelt i kombinasjon med byggegrense.

Eksempel:

Bygninger og anlegg skal plasseres og utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås.
Naturlige flomveier skal ivaretas. Flomveier skal utformes slik at vannet transporteres bort uten å gjøre skade nedstrøms. Tørrbekker skal holdes åpne, slik at de kan fungere som flomveier.
Bygninger og anlegg ved flomveier skal plasseres og utformes slik at naturlige flomveier ivaretas.

Kommunen kan stille krav om overvannshåndtering. Bestemmelsene kan dekke både mengde, hastighet og kvalitet på avrenning.

Det kan settes tak for tilførsel av overvann til ledningsnettet, og krav om at nye tette flater kompenseres gjennom fordrøyningstiltak, eller at det skal velges gjennomtrengelige dekker i visse områder.

Der hensynet til resipient tilsier det, kan det vedtas forbud mot innlegging av vann i bygninger for å unngå risiko for økt forurensning.

Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4

Rekkefølgekrav for samfunnsservice og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og gjennomføringstidspunkt og rekkefølge.

Eksempel:

Før utbygging i område X kan igangsettes skal separate avløpsanlegg i området være sanert.

Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5

Byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav, universell utforming, leke, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser og utnytting av boligmassen

Det kan gis generelle bestemmelser om byggegrense mot vassdrag.

Byggegrensen kan synliggjøres i plankartet med linjesymbol.

Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6

Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg

For å bevare miljøkvalitet kan det bestemmes at eksisterende bekkeløp skal holdes åpne, for å hindre at vandringsbarrierer for vannlevende arter oppstår.

Eksempel:

Eksisterende bekkeløp skal holdes åpne.
Lukking av vassdrag er ikke tillatt. Eksisterende bekker og vassdrag skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig.

Veiledning:

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker (2023)
Statens vegvesen sin rapport Frie fiskeveger, 2024

Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 8

Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.

Kan benyttes når det fastsettes krav om reguleringsplan.

Når nye utbyggingstiltak skal gjennomføres, bør man samtidig benytte anledningen til å forbedre miljøtilstanden i vannforekomster. Gjenåpning av lukkede bekker er eksempel på vellykkede tiltak som har medført forbedring av vannmiljø.

Bekkeåpning er også viktig for klimatilpasning. Det finnes flere eksempler på reguleringsplaner som har bidratt til at lukkede bekker har blitt gjenåpnet i forbindelse med regulering av nye boligområder. Du kan for eksempel lese mer om åpning av Hovinbekken i Oslo her.

Eksempel:

Ved utarbeiding av reguleringsplan skal gjenåpning av lukkede bekkeløp vurderes.
Det skal avsettes areal for nye flomveier i reguleringsplan og søknad om tiltak som berører eksisterende flomveier. Ved etablering av flomveier skal omkringliggende arealer, som bygninger og annen infrastruktur, sikres mot flomskader.
Ved utarbeiding av reguleringsplaner skal det kartlegges og sikres arealer for håndtering av overvann i henhold til treleddsstrategien, med beregningsgrunnlag 20- årsnedbør og 200-årsnedbør. Kartleggingen skal inkludere en redegjørelse av grunnforhold og infiltrasjonskapasitet.
Ved utarbeiding av reguleringsplan som berører lukkede eller sterkt påvirkede vassdrag skal man alltid vurdere om vassdraget kan gjenåpnes og restaureres.

Bestemmelser til arealformålene LNFR-område og bruk og vern av sjø og vassdrag

Arealformålene LNFR-område og bruk og vern av sjø og vassdrag kan suppleres med bestemmelser, retningslinjer og/eller hensynssoner for å ivareta vannmiljøet. Rammene for hvilke bestemmelser som kan gis til arealformålet fremgår av § 11-11.

Der kun hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, er angitt, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene. Hovedhensikten er å sikre en mest mulig helhetlig og integrert planlegging av sjø-/vassdragsareal og landarealene gjennom bestemmelser om plankrav, miljø- og funksjonskrav, tilgjengelighet til strandsonen, krav til eventuelle bygninger og anlegg m.m.

Tabell 5: Bestemmelser til arealformålene i § 11-7 nr. 5. LNFR-område og nr. 6 bruk og vern av sjø og vassdrag i plan og bygningsloven (§ 11-11) som kan brukes for å ivareta vannmiljø.

Hjemmel

Eksempler på når bestemmelsen kan brukes

Plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 1

Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift, som nevnt i (§ 11-7 andre ledd nr. 5)

Kan benyttes for å regulere oppføring av nye bygg innenfor LNFR-områder.

I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel bør det stilles krav om plassering og utforming av nye landbruksbygg eller andre former for bebyggelse eller anlegg innenfor LNFR-områder, slik at vannforekomster ikke blir forringet av tiltaket, enten direkte gjennom fysiske inngrep eller indirekte ved at tiltaket medfører fare for avrenning.

Plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 3

Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn,

Kan benyttes for å fastsette ulike former for bruk på overflaten, i vannsøylen og på bunnen både i sjø og vassdrag for å sikre vannmiljøet. Det kan også omfatte grunnvannet, for eksempel for å sikre drikkevannskilder.

Det kan ikke fastsettes bestemmelser om vannføring eller vannstand.

Eksempel:

I naturområde i sjø VN3, skal det i vannflaten, vannsøylen eller på bunnen ikke gjøres inngrep eller bruk som kan forringe, skade eller ødelegge forekomsten av ålegressenga og bløtbunnsområdet, jf. plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 3.

Plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5

For områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.

Kan benyttes for å gi forbud mot bygging og fradeling i 100–metersbeltet langs vassdrag, ved å fastsette byggegrenser eller bredde på kantvegetasjon.

Byggegrensen kan også synliggjøres i plankartet med linjesymbol.

Byggegrensen kan settes inntil 100 meter. Der det er behov for en lengre avstand til vassdraget, kan dette gjøres ved å plassere bygge- og anleggsområder lengre unna i selve arealdelen eller i nye reguleringsplaner. Dette kan være aktuelt der det er gjort egne vurderinger for enkeltvassdrag.

Bestemmelser til byggegrensen må angi konkret hvilke bestemt angitte bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde.

Eksempel:

Byggegrense
Langs Kulthaugsbekken kan det ikke oppføres bygninger, herunder driftsbygninger i landbruket nærmere enn 25 m fra djupålen.

Det er også mulig å gi bestemmelser for å sikre kantvegetasjon.

Eksempel:

Kantvegetasjon
I bestemmelsesområde #4 i LNFR-område, L7 skal kantvegetasjonen bevares i en avstand på 50 meter på hver side av elvas djupål.

Plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6

Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen

Kan brukes til å regulere ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen. Ferdselsregulering og begrensninger kan bare begrunnes der særlige vernehensyn gjør seg gjeldende, og der disse har større tyngde enn utøvelsen av den frie ferdselsretten i et avgrenset område.

Det anbefales at slike ferdselsreguleringer vurderes på tvers av kommunegrenser, og samordnes med styring av ferdsel etter havne- og farvannsloven og i verneområder etter naturmangfoldloven. (KDD- veileder punkt 4.5.7.4.6)

Plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 7

Hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.

Kan benyttes for å bestemme hvilke artsgrupper/arter som kan etableres i akvakulturanlegg.

Adgangen til å regulere på artsnivå kan være hensiktsmessig der lokale forhold tilsier det, eller kommunen har gode kunnskaper om hvilke arter som egner seg til akvakultur innenfor planområdet.

5.4 Planbeskrivelsen med konsekvensutredning

Kommuneplanen skal ha en planbeskrivelse (plan- og bygningsloven § 4-2) som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. I planbeskrivelsen skal det fremgå hvilken påvirkning planen kan ha på vannmiljøet. Når det avsettes nye områder til utbyggingsformål eller åpnes for vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder, skal planbeskrivelsen inneholde en konsekvensutredning.

Kommuneplanen må være tilstrekkelig utredet til at konsekvensene for vannmiljøet kan vurderes. Utredningene skal vise virkningene av planen og hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å hindre påvirkning og forringelse av vannforekomster.

Se også:

Kommunen må sikre at den foreslåtte arealbruken er innenfor rammene i vannforskriften, det vil si at arealbruken ikke medfører forringelse, eller er til hinder for at miljømålene for de berørte vannforekomstene nås.

Dersom arealbruken kan være i strid med vannforskriften, skal planbeskrivelsen også inneholde en vurdering av vannforskriften § 12. Vurderingen av § 12 må tilpasses detaljeringsnivået i planen. Ettersom kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er mindre detaljert enn reguleringsplaner, kan arealdelen i noen tilfeller være for tidlig tidspunkt til å ta endelig stilling til om § 12 kommer til anvendelse. I så fall må § 12 vurderes også i etterfølgende planer eller etter tillatelse fra sektorlovverket.

Veiledning til vannforskriften § 12 finner du i dette kapittelet:

5.4.1 Eksempel fra planbeskrivelse

Fra planbeskrivelsen til Oslo kommunes høringsforslag til kommuneplan, med beskrivelse av tilhørende bestemmelse, om at strekninger som på temakart er angitt med potensial for gjenåpning skal søkes gjenåpnet:

Kommunen ønsker å holde vassdragene åpne, og en sone rundt dem fri for byggetiltak. For vassdragene i byggesonen er det nå gitt bestemmelse om byggefrie belter i en avstand på minimum 20 meter langs hovedvassdrag og minimum 12 meter langs sidevassdrag., jf. pkt. 17.1.

Denne bestemmelsen styrker også det langsiktige vernet av de store naturverdiene langs Akerselva, Alna og Østensjøvannet. For vassdrag i Marka opprettholdes byggeforbudssone på 100 m fra KPA 2015. Vassdrag med potensiale for gjenåpning er også angitt på temakart T4. Dette er strekninger som er vurdert aktuelle å gjenåpne, enten for å utvikle byens blågrønne struktur, som ledd i bedring av vannkvalitet, eller for å forsterke kommunen overvannshåndtering og flomsikring.