Vesentlighetsanalyse
Informasjon om hva en vesentlighetsanalyse er, og hvordan selskapet kan vurdere klima- og naturrisiko.
Kravene om bærekraftsrapportering etter regnskapsloven tar utgangspunkt i at selskapene gjør en dobbelt-vesentlighetsanalyse i tråd med rapporteringsstandard ESRS 1 og 2. Standardene har forklaringer på hvordan påvirkning, risiko og muligheter (IRO) skal vurderes ut fra hva som er vesentlig. Veiledningen under følger ikke direkte av kravene, men gir en innføring i hvordan selskapene kan jobbe med vesentlighetsvurderinger innenfor klima- og miljøtemaene.
Hva er en vesentlighetsanalyse?
En vesentlighetsanalyse er en systematisk prosess for å vurdere hvilke bærekraftstemaer som er viktigst for en virksomhet. Selskapene skal rapportere etter dobbelt vesentlighets-prinsippet. Det betyr at selskapene skal identifisere hvordan de påvirker omgivelsene vesentlig (påvirkningsvesentlighet/impact materiality) og hvordan de selv blir vesentlig påvirket finansielt av klima- og miljøendringer (finansiell vesentlighet/financial materiality).
Hensikten med en vesentlighetsanalyse
En vesentlighetsanalyse skal sikre at virksomheten rapporterer på de mest relevante bærekraftstemaene. Dette bidrar til økt transparens og ansvarlighet, og hjelper virksomheten med å prioritere ressurser og tiltak som har størst betydning for både interne og eksterne interessenter.
Det skal bare rapporteres på det som vurderes som vesentlig for selskapet. For standarden om klimaendringer (ESRS E1) plikter imidlertid selskapet å forklare hvorfor klimautslipp og klimaendringer eventuelt ikke er vesentlig for selskapet. Selskapet skal også gi en analyse av hvordan klimautslipp eller klimaendringer kan bli vesentlig for foretaket i fremtiden.
Miljødirektoratet er rådgivende og utøvende fagorgan innen naturmangfold, friluftsliv, forurensning, klima og polarområdene. Bærekraftsrapportering treffer mange av Norges nasjonale miljømål, der Miljødirektoratet skal bidra til måloppnåelse.
Miljødirektoratet mener at alle selskaper som omfattes av bærekraftsdirektivet (CSRD) og andre relevante regelverk bør gjennomføre grundig og transparent bærekraftsrapportering. Dette er avgjørende for å kunne vurdere og arbeide for å redusere virksomhetens påvirkning på miljø og klima, og vil bidra til oppnåelse av klima- og miljømålene.
Bærekraftsrapportering kan være et godt verktøy for å finne ut hvordan hvert enkelt selskap kan bidra. Det viktigste er ikke å måle eller rapportere, men å forbedre. Å lykkes med bærekraftsarbeidet vil for mange selskaper kreve ny miljøfaglig kompetanse og økt behov for samhandling på tvers av relevante fagområder.
Hvordan gjennomføre en vesentlighetsanalyse
Naturrisiko
Naturrisiko er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold.
Begrepet naturrisiko er utviklet for å analysere og håndtere virkninger av naturtap i finansielle og økonomiske sammenhenger. Utgangspunktet for en analyse av naturrisiko er perspektivet til den aktøren som vurderer sin risiko. Risiko handler primært om negative konsekvenser, men for aktørene ligger det også muligheter i en omstilling.
Naturrisikobegrepet inkluderer to hovedkategorier:
- Fysisk naturrisiko er knyttet til konsekvensene av tap og forringelse av natur.
- Overgangsrisiko oppstår som følge av endringer i reguleringer, rammebetingelser, politikk, teknologi eller forbrukerpreferanser.
Et norsk offentlig utvalg - Naturrisikoutvalget - anbefalte fem metodiske hovedtrinn i arbeidet med naturrisiko, som er nærmere beskrevet i NOU 2024:2. Der kan du også finne en vurdering av overordnet naturrisiko for spesifikke næringer og sektorer i Norge som kan være til nytte for å starte vurderinger for eget selskap.
Metodiske hovedtrinn
Metodiske hovedtrinn omtales nærmere i NOU 2024:2 I samspill med naturen.
Taskforce on Nature-related Financial Disclosures
Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) har utviklet et rammeverk og et sett med anbefalinger for analyse og rapportering av naturrisiko. TNFD er ikke en rapporteringsstandard, men er konsistent med internasjonale rapporteringsstandarder, inkludert Europeisk standard for bærekraftsrapportering (ESRS). TNFD er i tråd med de globale målene i naturavtalen. På samme måte som standardene i ESRS, er TNFD strukturert rundt de fire pilarene virksomhetsstyring, strategi, risiko- og påvirkningsstyring, og mål og metoder. TNFD er i første rekke innrettet mot finansielle beslutningstakere. Derfor legges det stor vekt på selskapsrapportering som er nyttig i investeringsbeslutninger, men tilnærmingen kan brukes i flere sammenhenger.
For å hjelpe selskaper i gang, og samtidig sikre konsistent og sammenlignbar informasjon for de som skal bruke rapportene, har TNFD også utviklet et sett med indikatorer og beregninger som kan brukes når selskapene skal rapportere om naturrisiko. Det er også utviklet forskjellig veiledningsmateriale inkluder veiledning for sektorer og økosystemtyper, gjennomføring av scenarioanalyser og involvering av interessenter.
Klimarisiko
Klimarisiko refererer til de potensielle økonomiske og operasjonelle konsekvensene av klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn.
For å sikre bærekraftig drift og langsiktig verdiskaping, er det viktig at selskaper vurderer og håndterer klimarisiko på en systematisk måte.
Klimarisiko kan deles inn i to hovedkategorier:
- Fysisk risiko er direkte konsekvenser av klimaendringer som ekstremvær, høyere havnivå og temperaturendringer.
- Overgangsrisiko er knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn, inkludert endringer i lover og reguleringer, teknologiske skifter, markedsendringer og omdømmerisiko.
Start med å kartlegge hvordan klimarisiko kan påvirke din virksomhet:
Klimarisiko bør integreres i selskapets strategiske planlegging og beslutningsprosesser. Dette kan gjøre gjennom å lage konkrete planer for å håndtere identifiserte risikoer, inkludert tiltak for å redusere sårbarhet og øke motstandsdyktighet og ved etablere systemer for kontinuerlig overvåking av klimarisiko og sikre rapportering til ledelse og interessenter.
Klimatilpasning
Det vil være viktig for selskapene å gjøre sine sårbarhetsanalyser ut fra best mulig kunnskapsgrunnlag. Her finner selskapene informasjon om sentrale data og informasjonskilder.
Klimaet i nær framtid
De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.
Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.
Klimaet fram mot år 2100
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Rapporten «Klima i Norge 2100», gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Videre er denne grunnlag for Klimaprofilene som oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.
Norsk klimaservicesenter viser også en rekke klimaframskrivninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid.
Havnivåstigning og stormflo
Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
Kartverket har laget en kartløsning - «Se havnivå i kart» for å visualisere stormflo og fremtidig havnivå. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.
Vurdere naturfare
Mange av klimautfordringene som selskapene må vurdere er de samme som det en kommune må legge til grunn for sin planlegging. Det meste av det som er beskrevet i kommuneveiledningen til Miljødirektoratet om vurdering av naturfare er derfor også relevant for selskap. Her vises det bl.a til NVE's fare- og aktsomhetskart for flom og skred.