O02 Forsert utskifting av vedovner

Vedfyring gir utslipp av klimagassene metan og lystgass, i tillegg til blant annet helseskadelige partikler (fint svevestøv). Vedfyring gir utslipp av CO₂, men siden utslippene kommer fra ved, som er biologisk materiale, regnes de som nøytrale i klimagassregnskapet. Det er primært reduksjon i metanutslipp som gjør dette til et klimatiltak.  Metan er en sterk klimagass, og mindre utslipp kan bidra til å redusere oppvarmingshastigheten både på kort og lang sikt.

Tiltaket omfatter forsert utskifting av eldre vedovner til enten elvarme eller nye vedovner tilsvarende 1,25 TWh. Vi legger til grunn at husholdninger som bytter vedovn i perioden 2025–2030 anskaffer nye vedovner, og ikke brukte, eldre vedovner.

Siden 1998 må nye vedovner som selges i Norge være rentbrennende og det stilles krav til utslipp og energieffektivitet. Å skifte en gammel vedovn med en ny vil gi både bedre varmeeffekt av veden som brennes, og mindre utslipp av klimagasser, helseskadelige partikler og NOx.

Tiltaket innebærer merkostnader fordi eldre vedovner byttes til nye vedovner før endt levetid. Det er også merkostnader knyttet til overgang fra vedfyring til panelovner eller varmepumpe. Investeringskostnaden er betydelig høyere for overgang til varmepumpe enn panelovner.

Dagens virkemidler

Dagens virkemidler for utskifting av vedovner er hovedsakelig iverksatt for å bedre luftkvaliteten. Utslipp av fint svevestøv fra vedfyring er en betydelig kilde til luftforurensning, og over halvparten av Norges befolkning er eksponert for konsentrasjoner over det som regnes som trygt for de fleste.¹ I Norge stiller forurensningsforskriften krav til hvor mye svevestøv som kan være i uteluft.. Det er kommunene som har ansvar for at grensene overholdes. Strengere grenseverdier for partikler som følge av revidert luftkvalitetsdirektiv (2024) kan gjøre at flere kommuner må innføre tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring, særlig på dager med mye luftforurensning.

Dersom det er fare for brudd på forurensningsforskriftens grenseverdier for fint svevestøv kan kommunen regulere vedfyring, for eksempel ved et forbud. Denne muligheten er i liten grad benyttet av kommunen, også fordi det sjelden har vært fare for brudd på grenseverdiene for fint svevestøv.

Enkelte kommuner har støtteordninger for energieffektivisering, installering av varmepumpe og/eller bytte av gammel vedovn. Enova støtter en rekke energieffektiviseringstiltak og overgang til alternative oppvarmingskilder i husholdninger, men ikke utskiftning av vedovner. Enkelte strøm- og nettselskaper tilbyr finansierings- og avbetalingsordning for rentbrennende ovner og luft-til-luft-varmepumper, med avbetaling over strømregningen eller nettleieregningen.

Nye vedovner som selges i Norge må tilfredsstille krav til utslipp av partikler, nitrogenoksider, hydrokarboner og karbonmonoksid etter økodesignforskriften². Det stilles ikke krav til utslipp av klimagasser for nye vedovner i dagens regelverk.

Riktig fyringsteknikk er et viktig tiltakene for å redusere utslippene. En rekke aktører tilbyr informasjon på nett om riktig fyringsteknikk og andre forhold rundt vedfyring, som for eksempel bruk av tørr ved. I en del tilfeller gis praktisk opplæring i fyringsteknikk av feiervesenet ved tilsyn og feiing. Tørrhetsgraden i veden som brennes spiller inn på utslippene. Ved som omsettes skal ha en viss tørrhetsgrad som reguleres i standard NS4414.

Kommunene kan regulere vedfyring med hjemmel i forurensningsforskriften, men hjemmelen er begrenset. Klima og miljødepartementet vurderte i 2021 at kommunen bare har hjemmel i tilfeller der det er fare for overskridelser av grenseverdiene. Vedfyring er den viktigste lokale kilden til fint svevestøv (PM2,5) i Norge, men fordi nivåene i norske byer og tettsteder stort sett har ligget under grenseverdiene i forurensningsforskriften, har de fleste kommuner ikke hjemmel til å forby vedfyring. Mer informasjon og veiledning til kommunene om blant annet hvordan lokale forskrifter kan utformes, kan bidra til å redusere denne barrieren. Gjennom videre utvikling av tjenestene under Luftsamarbeidet¹ kan det også legges til rette for at kommunene lettere kan kartlegge den lokale forurensningssituasjonen, og dermed treffe riktige valg av virkemidler.

En annen barriere kan være at kommunene ikke kan gi restriksjoner knyttet til vedfyring som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes. Her kan altså både reguleringen og strømnettets kapasitet være til hinder.

Husholdningene er en sentral aktør for å utløse tiltaket. Her er det flere barrierer som kan hindre at tiltaket blir gjennomført. For det første er det en merkostnad for husholdningene å kjøpe ny vedovn, varmepumpe eller panelovner før endt levetid på sin nåværende vedovn. Tilskudd til ny vedovn eller varmepumpe eller pant for innlevering av gammel vedovn er mulige virkemidler som kan redusere denne barrieren, men det vil fortsatt være en restinvesteringskostnad for husholdningene. Dette kan være en viktig barriere, selv når tiltaket er lønnsomt på sikt.

For husholdninger som leier bolig vil denne barrieren være enda større. I dag finnes det få virkemidler for å utløse tiltak hvor eier ikke selv bor i boligen. Enkelte nettselskaper tilbyr imidlertid avbetalingsordning for rentbrennende ovner og luft-til-luft-varmepumper. Dette kan bidra til å redusere barrieren knyttet til investeringskostnad for leie-husholdningene, fordi avbetaling over nettleie knyttes til strømmålepunktet. Dermed blir rest-nedbetaling overført til ny beboer ved flytting, og virkemiddelet mer interessant for leietakere og andre boligforhold med kort tidshorisont. 

For det andre kan husstander installere varmepumpe eller elvarme som et tillegg, og ikke som erstatning for vedovn. Dette kan skyldes usikkerhet knyttet til strømpriser, men også at vedfyring tradisjonelt har vært en populær oppvarmingsmetode. Husholdningene kan foretrekke vedfyring framfor andre oppvarmingsalternativer på grunn av tilgjengelighet og kostnader, eller fordi vedfyring gir en behagelig oppvarming og koselig atmosfære. For å få til endringer i atferd og vaner må man ha en sammensatt tilnærming, blant annet tiltak som fremmer sosial normendring mot mer miljøvennlige oppvarmingsmetoder.

Den tredje barrieren som kan hindre at husholdningene bytter ut en eldre vedovn, er at gevinsten ved reduserte utslipp fra vedfyring ikke først og fremst tilfaller dem. Overgang fra vedfyring til panelovner eller varmepumper kan føre til besparelser knyttet til redusert energiforbruk, spesielt ved overgang fra eldre vedovner til varmepumpe. Samtidig kan husholdningene velge høyere innetemperatur ved overgang til varmepumpe, som har motsatt effekt på energibruk. Det kan også være ikke-prissatte driftskostnader knyttet til håndtering av ved, som vil kunne øke besparelsen for husholdningen.

Mer informasjon om mulige fordeler og besparelser knyttet til å redusere vedfyring til husholdningene kan bidra til å redusere barrierene. Oppmerksomhet rundt vedfyringens bidrag til luftforurensning og klimaendringer kan motivere til å bytte ut eldre vedovner. Sannsynligvis er det ukjent for mange hvor høye helsekostnadene ved vedfyring er, og vedfyringens klimapåvirkning. Bedre merkeordninger for nye vedovner som gir tydelig informasjon om utslipp fra bruk av ovnen kan også bidra. Det kan også vurderes om kompetansen i kommunalt feiervesen kan benyttes i enda større grad for å gi veiledning i god fyringsteknikk, vedlikehold av vedovn og pipe og råd om valg av eventuell ny vedovn.

Vedfyring er en viktig beredskap i husholdningene ved strømbrudd, både for oppvarming og matlaging. Det er derfor ikke et mål at alle skal skifte ut vedovn med elvarme.  

Det er en investeringskostnad for forbruker å bytte ovn. Noen kommuner har eller har hatt pante- eller tilskuddsordninger for å forsere utskiftningen. Her er det per i dag ingen statlige insentiver, men det kan være et mulig nytt virkemiddel.

Miljødirektoratet anbefalte i 2025 utrede eller innføre flere nye virkemidler og forsterke eksisterende virkemidler for å redusere utslippene fra vedfyring. Miljødirektoratet har i etterkant fått oppdrag å utrede nye virkemidler, og vil jobbe med dette i 2025 og 2026.

Krav til at eldre vedovner byttes ut når en bolig skifter eier er et virkemiddel som er i bruk i Danmark i dag¹. Miljødirektoratet vurderer å utrede dette for Norge, i tillegg til støtteordninger rettet mot utskifting av eldrevedovner.

Forurensningsforskriften kapittel 7 gir i dag begrenset handlingsrom for å stille krav til vedfyring som forurensningskilde i kommuner som har nivåer av svevestøv under grenseverdiene. Det kan vurderes om kommunens hjemmel i forskriften til å regulere vedfyring bør utvides.

Ikke-rentbrennende ovner kan ikke lovlig reinstalleres i dag.² Man kan vurdere å utvide forbudet med et omsetningsforbud, og/eller mer oppfølging av etterlevelse.

Det er usikkert i hvor stor grad kravene om blant annet tørrhetsgrad i ved som omsettes følges opp i dag. Økt tilsyn/kontroll her vil kunne øke effekten av virkemiddelet.  

Fyringsteknikk har noe å si for utslippene. Det samme har tilstanden til vedovnen og pipeløpet. Her er det ulik praksis hos kommunen/feiervesenet, og varierende grad av informasjon til husholdningene. En styrking av dette arbeidet kan føre til reduserte utslipp. 

De samfunnsøkonomiske virkningene er ikke kvantifisert.

Tiltaket vil medføre investeringskostnader for husholdninger som bytter ut gamle vedovner til nyere, eller el-oppvarming.

På den andre siden vil tiltaket gi helsegevinst av redusert luftforurensning (NOx og partikler). Tiltaket reduserer i tillegg til klimagasser, utslipp av partikler (PM), flyktige organiske forbindelser (nmVOC), nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO), PAH og små mengder SO₂. Ozonforløperne metan, NMVOC, NOx og CO bidrar til dannelse av ozon nær bakken, som har negative effekter på helse, avlinger og økosystemer. SO₂-utslippene danner, med marginal effekt, avkjølende sulfatpartikler i atmosfæren. Helse, miljø- og klimavirkningene av ozon, SO₂ og PAH fra vedfyring i Norge er ikke kvantifisert, men antas å ha en svært liten effekt.

EUs utslippstakdirektiv (direktiv 2001/81/EC) og Gøteborgprotokollen setter bindende krav om at Norge må redusere utslipp av PM_2,5 med 30 prosent i 2020 sammenliknet med 2005-nivå. Norge har oppfylt denne forpliktelsen for 2020. Dersom også EUs reviderte takdirektiv tas inn i EØS-avtalen, vil det kunne gi skjerpede reduksjonskrav for PM_2,5 mot 2030. Direktivet er per høsten 2025 under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

I Arktisk råd har landene et kollektivt, ikke-bindende mål om å redusere svart karbon med 25–33 prosent innen 2025 fra 2013-nivå. Svart karbon er en del av PM_2.5, og målet kan derfor bidra til å redusere partikkelutslipp.