O03 Utfasing av gass til permanent oppvarming

Tiltaket innebærer å fase ut bruken av fossil gass til permanent oppvarming av bygg i husholdningene, tjenesteytende næringer og primærnæringene. Det er en liten andel av det totale oppvarmingsbehovet i bygninger som dekkes av fossil gass. Bruken av fossil gass kan erstattes med for eksempel elektrisitet, fjernvarme, biogass eller faste biobrensler.¹

Det kan være høyere investeringskostnader og driftskostnader ved overgangen fra fossil gass til alternative varmeløsninger. Med unntak av biogass og biopropan, kan ikke andre energibærere brukes direkte i eksisterende gasskjeler, og kjelene må derfor erstattes.

For noen løsninger kan det være tekniske barrierer knyttet til geografi og leveringssikkerhet. For eksempel er ikke biogass og fjernvarme tilgjengelig overalt. Tilgangen på biogass er usikker, men det er betydelig potensial for økt produksjon, særlig i områder der naturgassbruken i dag er stor.

Det kan være tekniske utfordringer for eksempel for oppvarming av driftsbygninger i landbruket som benyttes til fjørfeproduksjon, da disse aktivitetene betyr at byggene har behov for høy tilført effekt.

Noen steder er det begrensninger i regional- og distribusjonsnettet, og en overgang fra gass til elektrisitet kan utløse behov for nettinvesteringer. For å unngå at overgangen gir utfordringer for forsyningssikkerheten, bør en eventuell overgang varsles i god tid, slik at dette tas høyde for i nettplanleggingen.

Fra 2020 har det vært et forbud mot bruk av fossil olje (mineralolje) til oppvarming av bygg. Forbudet ble skjerpet i 2022 til også å omfatte byggvarme. Driftsbygninger i landbruket, og sykehusbygninger er omfattet fra 2025.

Forbud mot bruk av fossil gass til oppvarming av bygg kan innføres ved å utvide forbudet mot mineralolje. I Stortingets innstilling til statsbudsjettet for 2024 var det flertall for følgende:

Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.¹

Miljødirektoratet har utredet en utvidelse av forbudet. Det er foreløpig ikke sendt på høring. Et forbud fra 2028 vil sette en sluttdato for bruken av fossil gass til oppvarming og være det viktigste og mest styringseffektive virkemiddelet for å redusere klimagassutslippene fra oppvarming. Ved innføring av et forbud mot bruk av gass må det vurderes om det er behov for unntak eller senere ikrafttredelse enn 2028. Dette vil i så fall påvirke innfasingen av tiltaket. Et slikt forbud er også foreslått i Regjeringens klimastatus og -plan 2026.  

Forbud mot installasjon av varmeanlegg for fossilt brensel i byggteknisk forskrift (TEK) § 14-4 kan utvides. Byggteknisk forskrift forbyr installasjon av oppvarmingsløsning for fossilt brensel. Reguleringen omfatter ikke eksisterende bygninger med mindre disse gjennomgår rehabilitering. For driftsbygninger i landbruket er det fritak fra forbudet. Det kan utredes nærmere om dette fritaket skal fjernes.

Økt CO₂-avgift vil gjøre fossil gass dyrere, og kan bidra til utfasing av fossil gass avhengig av nivå på avgiften.

Ved å fjerne redusert sats for CO₂-avgift for veksthusnæringen blir kostnadene ved fossilfrie alternativer relativt billigere. Veksthusnæringen har tidligere hatt fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG, men fra 2022 ble det innført redusert sats. I 2026 er satsen på i underkant av 30 prosent av ordinær avgift. Det er planlagt at avgiften skal økes gradvis.

Økt støtte til alternativer til fossil gass vil gjøre det lettere å erstatte bruken av gass. Det finnes støtteordninger i dag, som kan utvides og økes, for eksempel i Enova og Innovasjon Norge/Bionova.

Tiltaket vil føre til endrede energikostnader for aktørene. Basert på våre beregninger har tiltaket en samfunnsøkonomisk tiltakskostnad på om lag 2000 kr/tonn.

Det kan være høyere investeringskostnader knyttet til overgangen fra fossil gass til alternative varmekilder. Dette gjelder særlig dersom det nylig er gjennomført investeringer i gassløsninger som må skiftes ut før endt levetid. Dette gjelder ikke for biogass og biopropan, hvor man kan bruke eksisterende kjeler, mens for eksempel pellets og varmepumpe krever investeringskostnad. Investeringskostnadene inngår ikke i beregningen av samfunnsøkonomisk tiltakskostnad.

I tillegg til økte energi- og investeringskostnader, vil tiltaket kunne føre til andre driftskostnader. For eksempel er det veksthus som i dag utnytter avgassen ved fossil gass til vekstfremming, som vil kunne ha behov for å kjøpe inn CO₂ eller som vil få lavere avkastning som følge av redusert plantevekst.

Tiltaket kan redusere utslipp av NOx, men dette avhenger av hva gassen erstattes med. Økt bruk av faste biobrensler kan medføre økte utslipp og påvirke luftkvalitet og helse.  

Tiltaket reduserer utslipp som inngår i innsatsfordelingsforordningen (ESR) i klimasamarbeidet med EU til 2030. Deler av forbruket av fossil gass vil være omfattet av ETS2.

Utslippsreduksjonspotensialet vi har beregnet forutsetter nye virkemidler, i hovedsak forbud. Vi har lagt til grunn en gradvis utfasing av fossil gass til permanent oppvarming av bygg med 25 prosent reduksjon i 2026, 50 prosent i 2027, og 100 prosent i 2028 basert på Stortingets vedtak om utredning av et forbud.

Det benyttes i dag fossil gass til oppvarming av bygninger i både boliger, næringsbygg og driftsbygninger i landbruket (veksthus og fjørfeoppdrett). I hovedsak er det snakk om naturgass og propan/LPG av fossil opprinnelse. Fossil gass brukes også til midlertidig byggvarme, men her er det vedtatt forbud.¹

De fossile energivarene kan erstattes med flere alternativer, for eksempel elektrisitet, fjernvarme, biogass og faste biobrensler. Hvilken energimiks som legges til grunn i tiltaket har mye å si for hvordan tiltaket påvirker behov for kraft og biomasse, og har også betydning for tiltakskostnaden.

Det er usikkerhet om hva aktørene vil erstatte dagens bruk av fossil gass med. Vi har lagt til grunn at aktørene erstatter dagens bruk av fossil gass med fornybare alternativer (henholdsvis 20 prosent elektrisitet, 20 prosent varmepumper, 20 prosent biogass, 20 prosent faste biobrensler og 20 prosent fjernvarme).

Tiltakskostnaden er beregnet ekskludert avgifter. Endringen i energikostnader for aktørene vil være lavere enn våre beregninger viser, ettersom aktørene samtidig vil få reduserte kostnader for CO₂-avgift. Besparelsen for aktørene vil motsvares av et provenytap for staten, og er dermed ikke relevant i beregning av samfunnsøkonomisk tiltakskostnad.

Usikkerheten i analysen knytter seg til referansebane og energipriser. Det er lagt til grunn en gradvis reduksjon av bruk av fossil gass både i boliger, næringsbygg og primærnæringer i referansebanen. Hvor stor reduksjonen blir er usikker. Energipriser er usikre og har historisk variert mye. Framtidige energipriser vil ha stor betydning for lønnsomheten til tiltaket.