I dette kapittelet beskrives grenseverdiene i retningslinjen.

• Tabell 1 brukes for støysonekart.
• Tabell 2 gir grenseverdier for støyfølsom bebyggelse
• Tabell 3 gir grenseverdier for stille områder.

Under tabellene er det veiledning om hvordan grenseverdiene skal brukes og forstås. 

Beregninger av lydnivå og lydutbredelse kan gi informasjon om forventede lydnivåer over store arealer og for mange bygninger. Beregninger kan også estimere lydnivåer for en fremtidig situasjon for et planlagt tiltak. Beregningsresultater kan sammenlignes med anbefalte grenseverdier.

Støyberegninger etter T-1442 gjøres med anerkjente metoder.  Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av andre som har spesialisert seg på beregning av støy. Fagkyndige som gjennomfører utredningen skal ha erfaring med den spesifikke kildetypen.

Utfyllende veiledning om beregningstekniske forhold finnes kapittel 9 og 10.

Se kapittel 3.1 og 3.2 for mer informasjon om krav til innhold i støyutredninger for ulike plannivåer.

Bakgrunn for støygrensene i støyretningslinjen

Bakgrunnen for støygrensene er forskning på støy og helse. Grenseverdiene for utendørs lydnivå er satt på bakgrunn av kunnskapen vi har om hvor mye støy folk tåler å bli utsatt for uten at de føler seg plaget av støyen. Støygrensene for ulike støykilder er ulike. Bakgrunnen for dette er at forskning viser at folk har ulik tålegrad for ulik type støy. Folk opplever for eksempel flystøy som mer plagsomt enn støy fra vegtrafikk. Støygrensen for flystøy er derfor satt lavere enn grensen for vegtrafikkstøy.

Det er gjort mange forskningsarbeider på dette, både i Norge og i Europa. Støygrensene er lagt på et nivå der vi vet at de aller fleste ikke vil være plaget av støy. Likevel er det slik at noen fortsatt vil være plaget av støy selv om støygrensen overholdes. Figurer om støyplage i kapittel 1.2.1 viser for eksempel at andel personer som rapporterer sterk støyplage fra vegtrafikk er 10-20 % ved grenseverdi (L_den 55 dB).

Grenseverdiene kan sånn sett sies å være et minstekrav til kvalitet. Grenseverdiene for støy i Norge er godt i samsvar med støygrenser i andre europeiske land.

FHI skriver i folkehelserapporten at det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy, og virkningene av støy på helse og trivsel vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer.

Intensjonen med støysonekartene etter tabell 1 er å avdekke hvor støy skal utredes nærmere i forbindelse med planlegging av ny støyfølsom bebyggelse eller ny støyende virksomhet. Kriterier for å vurdere hvilke områder som er egnet som nye utbyggingsområder er omtalt nærmere under kapittel 3.1.2 om avklaring av arealbruk i gul og rød støysone

Støysonekart etter tabell 1 gir en visualisering og en oversikt til utbyggere og planleggere om støyutbredelse. Gul sone er en vurderingssone, hvor det må planlegges godt for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. Rød sone er i utgangspunktet ikke egnet for støyfølsom bebyggelse. Se også punkt 3.1.3 om utbygging i rød støysone.

Støysonene etter tabell 1 gir ikke en nøyaktig dokumentasjon av støyforholdene, men viser omtrentlig avgrensning på hvilke områder som ligger innenfor en støysone og hvor det dermed er nødvendig å vurdere støyforhold i videre planlegging. Støysonekart (etter tabell 1) som utarbeides av anleggseier og følger med kommune­planer, skal vise lydnivå i 4 meters høyde. Prognoser og fremskrivning er beskrevet grundigere i kapittel 3.1.3.

Siden støysoner beregnet etter tabell 1 skal legges til grunn for å avdekke hvor det er behov for videre utredning, er det imidlertid mest vesentlig at støysonen dekker minimum aktuelle områder der grenseverdier kan overskrides i fremtidig situasjon.

Beregning av støy er videre omtalt under kapittel xxx om støysonekart og støyberegninger.

Tabell 1

Det er ikke nødvendig å vise maksimallydnivå i støysonekart dersom ekvivalent lydnivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. For kilder som har jevn, vedvarende aktivitet vil ekvivalentnivåene vanligvis være dimensjonerende for støysonene. Dette gjelder for eksempel for vegtrafikk ved store trafikkmengder.

For kilder som har få hendelser med høye nivåer vil imidlertid maksimalnivå kunne være avgjørende for størrelsen på støysonene. Dette vil særlig gjelde helikopterlandingsplasser og flyplasser med militær jagerflytrafikk, men kan også gjelde en del regionale lufthavner der få flybevegelser gir et lavt ekvivalentnivå. Hensettingsområder for skinnegående trafikk er også et eksempel på en type støykilde der maksimalnivåer kan ha størst betydning for støyplagen.

Mer utfyllende veiledning om beregning og måling av støy finnes i kapittel 9.

Anleggseiers ansvar for støysonekart

Som anleggseier regnes eier av anlegg som veg, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Som anleggseier regnes også andre med bruksrett til anlegget dersom anleggseier har etablert nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker.

Anleggseieren har ansvar for å gjøre kartene tilgjengelig for kommunen gjennom egnet kartverktøy, og bør oppdatere kartene hvis det skjer merkbare endringer i støyutslippet fra kilden. Et anbefalt minimum for når kartene bør revideres er at tidsmidlet lydnivå endres med 3 dB eller mer som følge av en endring. Anleggseier bør gjennomgå kartene og beregningsforutsetningene minst hvert femte år for å vurdere oppdateringsbehovet.

Anleggseierne for veg, bane, flyplass og de største industribedriftene bør derfor også utarbeide støysonekart som viser utbredelsen av støysoner 10-20 år frem i tid, som et tillegg til støysonekartene utarbeidet etter forurensningsforskriften (link til veileder til forurensningsforskriften).

Synliggjøring av støysoner er avgjørende for å ta hensyn til støy i arealplanlegging.

Ved utarbeiding av kommuneplanen kan kommunen etterspørre støysonekart med gule og røde soner etter tabell 1 fra anleggseierne.

Det er likevel ikke et krav at anleggseiere og eiere av støyende virksomheter utarbeider og legger frem støysonekart i forbindelse med kommuneplanrevisjon. Hvis anleggseierne ikke selv legger frem kart har kommunen ansvar for å få utarbeidet kart for å få oversikt over støyutbredelsen.

Støysonekart etter EU direktivet og forurensningsforskriften

De virksomhetene som har konsesjon/utslippstillatelse etter forurensningsloven (eller konsesjon etter energiloven), har ofte fått krav om å utrede støy som en del av konsesjonsprosessen. Kommunen kan be om at disse virksomhetene oversender disse støysonekartene til kommunen, slik at kommunen kan sammenstille støysonekartene.

Kommunen kan også ta utgangspunkt i støysonekart som er utarbeidet av anleggseierne for veg, bane, flyplass og de største industribedriftene, etter forurensningsforskriften kapittel 5. Disse kartene viser imidlertid dagens situasjon og hovedsakelig de mest støyende anleggene. Støysonekart etter forskriften vil derfor ikke nødvendigvis vise fremtidige støyutsatte områder. Ved planlegging av ny arealbruk, skal kommunen ta høyde for at støysonene kan få større utstrekning som følge av økt trafikk eller økt aktivitet i fremtidig situasjon.

Hvert femte år kartlegger eiere av veg, bane, flyplass og de største industribedriftene støy fra sine anlegg og virksomheter. Disse strategiske støysonekartene viser ikke gule og røde soner, men gir informasjon om utendørs lydnivå rundt de kartlagte støykildene. Strategiske støysonekart finnes her (lenke Miljøstatus).

Strategiske støysonekart som er utarbeidet i henhold til forurensingsforskriften viser støysituasjonen på kartleggingstidspunktet. Kartene viser altså ikke fremskrevet trafikk/en prognosesituasjon, men kan likevel brukes som utgangspunkt for å avklare omtrentlig avgrensning av støysoner og avdekke hvor støy kan være et problem på et tidlig plantidspunkt.

Strategiske støysonekart kan ikke brukes til tidlig planavklaring i områder der maksimalt lydnivå er antatt å være dimensjonerende, eller der ny utbygging tilsier at lydnivået vil øke vesentlig i forhold til den situasjonen som er lagt til grunn i de strategiske støysonekartene.

De strategiske støysonekartene kan kun brukes som en erstatning for støysonekart i kommuneplanen dersom det dokumenteres at beregningsforutsetningene som ble lagt til grunn ved strategisk støykartleging ikke er endret.

Støysonekart fra næring, industri, skytebaner og motorsportbaner

Mindre nærings- og industrivirksomheter, samt skytebaner og motorsportbaner som kan drive uten tillatelse etter forurensningsloven, har ikke alltid utarbeidet støysonekart. Kommunen bør oppmuntre eierne av disse anleggene til å utarbeide støysonekart, men har ikke automatisk hjemmel i verken plan- og bygningsloven eller forurensningsloven til å kreve at anleggseier utarbeider støysonekart. Dersom det er grunn til å tro at skytebaner og motorsportbaner gir støy over grenseverdiene (at det forekommer forurensning) kan kommunen vurdere å bruke forurensningslovens bestemmelser om opplysningsplikt og undersøkelser (forurensningsloven kapittel 7) til å få fremlagt støydokumentasjon.

Støysonekartene er et viktig grunnlag for kommunens arealplanlegging. For at kommunen skal kunne ta hensyn til eksisterende virksomhet ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse bør kommunen ha støysonekart for virksomhetene. Det er en fare for at kommunen tillater ny støyfølsom bebyggelse for nært støyende virksomhet dersom det mangler konkret informasjon om støyutbredelse fra eksisterende virksomhet. Dette kan føre til konflikter mellom nye beboere og eksisterende virksomhet. Dette er uheldig både for beboerne og for virksomheten. For anleggseierne kan derfor de langsiktige gevinstene ved å utarbeide denne typen kart være større enn kostnadene ved utarbeidelse. Anbefalte grenseverdier ved nye tiltak er angitt i T-1442/2021 tabell 2.

Ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse eller støyende anlegg og virksomhet legges grenseverdiene i tabell 2 til grunn. Støyfaglig utredning (etter tabell 2) som følger med reguleringsplaner eller i byggesaker, bør vise lydnivå på 1,5 meters høyde (uteoppholdsareal) og lydnivå for fasadepunkter i relevante høyder når dette er nødvendig for detaljplanleggingen.

Støysonekart (etter tabell 1) er ikke tilstrekkelig som støyfaglig utredning i reguleringsplaner for støyfølsom bebyggelse i støyutsatte områder.

Grenseverdiene i retningslinjen angir lydnivå på fasade (utendørs) og på uteoppholdsarealer (uteoppholdsareal og stille områder). Grenseverdiene gjelder innfallende lydnivå. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Grenseverdier kan gjøres juridisk bindende ved å angi disse i planbestemmelser.

Tabell 2

Beregning av lydnivå på fasade

Lydnivået skal beregnes utenfor vinduer rom til støyfølsomt bruksformål. Beregningshøyde er normalt 2/3 opp på vindu. For å ivareta intensjonen om at det skal være mulig å lufte gjennom vinduer og at de skal kunne åpnes for å oppleve kvalitet på utsiden, som beskrevet i kapittel 1.2, bør lydnivå beregnes på åpningsbare vinduer/verandadører.

Grenseverdien gjelder i utgangspunktet for alle fasader, men grenseverdien må ikke tilfredsstilles utenfor vindu på alle fasader. Det er tilstrekkelig å tilfredsstille grenseverdien på stille side og dempet fasade for å tilfredsstille kvalitetskriteriene

I en støyfaglig utreding skal beregninger i hovedsak legges til grunn for vurdering av støysituasjonen. Alle lydnivåer skal beregnes som innfallende lydtrykknivå uten refleksjoner fra bygningen som vurderes (som beregningspunktet ligger på/ved). Refleksjoner fra andre bygninger/flater skal imidlertid inkluderes.

Støyberegninger fanger ikke opp alle forhold

Støyberegninger etter tabell 2 fanger ikke alltid opp alle forhold som er relevant for å belyse støybildet. Eksempelvis bør strukturlyder, impulslyder og kortvarig aktivitet som ikke blir fanget opp ved beregning av de ekvivalente lydnivåene belyses og beskrives i situasjoner hvor dette er relevant, slik at det kan fanges opp i videre planlegging og hvis mulig forebygge støyplage. Eksempler er lyd fra lasting og lossing om natten, aggregater på tunge kjøretøy (på hvile-plasser), ryggealarmer, snømåking, søppeltømming, skinneskrik, tuting, etc. Se også beregning av maksnivåer i kapittel 9. 

2.2.1 Håndtering av spesielle støyforhold

Klikk på titlene under for å lese mer om håndtering av spesielle støyforhold:

2.2.2 Grenseverdier for kilder og forhold som er omtalt i tabellen

Klikk på titlene under for å lese mer om grenseverdier for kilder og forhold som er omtalt i tabell 2.

2.2.3 Grenseverdier for støykilder som ikke er omtalt i tabell 2

Grenseverdiene dekker ikke direkte alle situasjoner. Bruk de grenseverdiene som er best tilpasset situasjonen for å beregne støy.

Eksempelvis kan det våre aktuelt å bruke grenseverdiene for øvrig industri i tillegg til grenseverdier for vegtrafikk, for å beregne støy fra reguleringsområder for kollektivtrafikk, hvileplasser for tunge kjøretøy og tilsvarende. Dette for å fange opp støy fra vifter, ventilasjon og lignende.

Dette kan også være aktuelt i nærings- og industriområder hvor det er flere støyende aktiviteter. Trafikkstøy fra vare- og nyttetransport innenfor planområdet, lossing og lasting av lastebiler eller båt og andre støyende aktiviteter skal inngå i støyberegninger. I slike situasjoner kan det brukes en kombinasjon av flere grenseverdier.

Klikk på titlene under for å lese mer om grenseverdier for støykilder som ikke er omtalt i tabell 2:

Tilgang til stille områder er viktig for å redusere støyplage og forebygge negativ helsekonsekvens.

Stille områder bør synliggjøres og gis vern gjennom kommuneplanen. Ambisjonsnivået bør være at lydnivået i stille områder tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 3. Hvilket lydnivå som kan aksepteres vil imidlertid variere ut fra bruken av og karakteren på området.

Stille områder må vurderes ut ifra hva som oppleves som et godt lydmiljø og et godt lydbilde. Med lydbilde menes her den helhetlige opplevelsen av ulike lyder på en lokalitet.  Lydbilde kan beskrives som det samlede lydinntrykket mennesket får av lydene i landskapet/omgivelser. Begrepet er synonymt med begrepet lydlandskap. Et lydbilde kan oppleves både positivt og negativt. Et godt lydmiljø skal imidlertid oppleves som behagelig for mennesket, og ikke oppleves plagsomt, uønsket eller helseskadelig.

Støysonekart for referansesituasjonen kan innhentes som et grunnlag for vurdering av lydmiljøet i stilleområder. Fordi lydbildet og lydmiljøet handler om mer enn lydnivået er det imidlertid også viktig å befare utvalgte områder for å få et inntrykk og fange opp lydkilder som ikke beregnes i støysonekart.

I byer og tettsteder kan parkområder i byen oppfattes som stille områder med godt lydmiljø, selv om lydnivået i området er over de anbefalte grenseverdiene i tabell 3 i T-1442/2021.

Stille områder er viktig for å redusere støyplage

Dersom man bor i et bysentrum, med avstand til naturområder, er tilgang til parker, plasser, løkker og lignende viktig for hvile og rekreasjon. I byene er slike felles uteoppholdsarealer med gode støyforhold svært viktige, da mange bor i støyutsatte områder og mangler tilgang til private uteoppholdsareal.

Den viktigste aktiviteten i de stille områdene i Norge er friluftsliv. Ulike former for friluftsliv er viktig for så godt som hele den norske befolkningen. Omtrent 90 % av befolkningen utøver friluftsliv en eller flere ganger i året og stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv. Dette er dokumentert blant annet gjennom spørreundersøkelser der rundt 90 % av de spurte svarer at det å "oppleve naturens stillhet og fred" og å "komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning" er en viktig grunn for å gå tur. Tilgang til stille områder er altså viktig for å redusere støyplage og forebygge negativ helsekonsekvens, og det er derfor viktig å unngå at støyen øker i disse områdene.

2.3.1 Områder der stillhet er viktig

For flere typer arealbruk er stillhet særlig viktig: byparker, kirkegårder og gravlunder, bymarker og naturområder. Det er viktig å ivareta og beskytte disse områdene, slik at arealene ikke bygges ned, og sikre at lydnivået i disse områdene ikke øker.

Støyberegninger gjøres med anerkjente metoder. Inngangsdata, beregningsforutsetninger og anerkjente støyberegningsmetoder er angitt under. Målinger kan brukes for å supplere beregninger. Ved utarbeiding av støysonekart og støyfaglige utredninger bør det tas høyde for at det kan være store variasjoner i lydnivå i løpet av døgnet eller året og at lydnivåene kan endres over tid.

Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt.

Støyrapporten skal inneholde en vurdering av lydnivåer, en situasjonsbeskrivelse og en helhetsvurdering av kvaliteten, inkludert kvalitetskriteriene i kapittel 2.

Se kapittel 3.1 og 3.2 for mer informasjon om krav til innhold i støyutredninger.

Kartene som anleggseierne utarbeider over gul og rød sone bør gjøres offentlig tilgjengelig gjennom Geonorges kartkatalog for norske offentlige kartdata.

Se kapittel 9 for mer veiledning om grenseverdier og støyberegninger.

Et planområde kan være berørt av støy fra ulike kilder, som for eksempel trafikk på veg og bane. Den samlede belastningen fra flere ulike kilder fører til økt støyplage sammenlignet med belastningen fra hver kilde for seg. Når det er flere støykilder i området, kan det føre til at det ikke er mulig å få til stille side. Disse forholdene er det viktig å være oppmerksom på i planleggingen, ettersom stille side er viktig for opplevd støyplage og søvnforstyrrelser.

I tilfeller der støyvarselkart eller støyutredning viser overlappende støysoner fra ulike kilder, eller der planområdet/bebyggelsen blir liggende i gul/rød støysone fra én type kilde og det samtidig er andre støykilder i nærheten, er det ikke tilstrekkelig å vurdere de ulike kildetypene hver for seg. I slike tilfeller skal samlet støybelastning vurderes, og ved behov beregnes. I vurderingene skal alle aktuelle kilder angitt i tabell 2 i T-1442 inngå.

Som vist i kapittel 1.2, er stille side en vesentlig kvalitet. Når det er flere støykilder innenfor et område, er det spesielt viktig at å oppnå stille side også når bidrag fra alle relevante støykilder tas med i vurderingen. Ved prosjektering av skjermingstiltak skal lyd fra alle relevante kilder hensyntas, slik at tiltakenes støyreduserende effekt optimaliseres, ut fra de gjeldende forutsetningene.

Lydnivå fra én type kilde beregnes med den beregningsmetoden som er utviklet for denne kilden, og bidrag fra alle nærliggende kilder av samme type kan inkluderes i beregningen. Nivåer fra ulike typer støykilder beregnes med ulike beregningsmetoder, og de ulike kildene kan ha ulike grenseverdier. Det foreligger ikke en egen grenseverdi for samlet støybelastning utendørs i T-1442 (se utdyping nedenfor). Det er derfor ikke obligatorisk å beregne samlet støybelastning for vurdering opp mot utendørs grenseverdi for alle typer kilder.

Det kan være hensiktsmessig å kartlegge samlet støybelastning og visualisere dette som støysoner for samlet støybelastning i overordnede planer. For å synliggjøre samlet støybelastning, kan kommunen alternativt også sette sammen støysonekart fra flere anleggseiere. Overlappende støysoner fra ulike kilder viser områder hvor det er aktuelt med grundigere vurdering og eventuelt kartlegging og beregning som må inngå i planarbeidet.

SINTEF har utviklet en metode for beregning av samlet støybelastning for kildene veg, bane, fly og industri. Prinsippet for metoden er at støybidraget fra den enkelte kilde erstattes av bidraget fra en like plagsom referansekilde. Bidragene fra de ulike kildene kan så summeres til et samlet vurderingsnivå. Vurderingsnivået kan deretter sammenlignes med grenseverdi for referansekilden. 

Metode for å beregne samlet støybelastning

Det er ikke fastsatt egen grenseverdi for samlet støybelastning. Metoden for å beregne samlet støybelastning er egnet til å visualisere og dokumentere påvirkningen fra flere ulike type kilder i samme område, og deretter sammenligne med grenseverdi for vegtrafikk. Beregnet samlet støybelastning kan legges til grunn for å vurdere om et område er egnet for videre utbygging eller ikke, og om det er nødvendig å gjøre avbøtende tiltak som hensyntar flere kilder.

Metoden gjelder ikke for støyende hendelser på natt og maksimalnivåer. Dette bør derfor vurderes i tillegg dersom det er relevant.

Metoden inkluderer støy fra samferdsel, men det er en rekke andre kilder som omfattes av støyretningslinjen som ikke omfattes av metoden. Det betyr at det foreløpig ikke mulig å beregne samlet støybelastning for til eksempel støy fra skytebane eller nærmiljøanlegg. Støy fra denne typen kilder må likevel vurderes som en del av samlet støybelastning, vurdering av tilgang til stille side av bebyggelsen, og om avbøtende tiltak har tilfredsstillende effekt når samtlige relevante støykilder vurderes.

Grenseverdi for innendørs lydnivå fra utendørs kilder er gitt ved en parameter som er uavhengig av type kilde, og innendørs bidrag fra de ulike kildene kan summeres direkte. Prosjektering og dimensjonering av fasade for å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå omtales ikke videre i denne veiledningen. Se f.eks. Sintef Byggforskdetaljer, Håndbok 47 o.l. for mer informasjon.

Planlegging av støyende virksomhet og samlet støybelastning

Ved planlegging av støyende virksomhet, se også kapittel 5.3.4 om flere støyende virksomheter og samlet støybelastning.