Bygge- og anleggsstøy bør vurderes i reguleringsplan, særlig dersom bygge- og anleggsfasen for tiltaket forventes å være langvarig og/eller påvirke mange mennesker. Informasjon og dialog som gir forutsigbarhet er et effektivt tiltak for å forebygge støyplager.

Bygge- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 4.

Grenseverdiene for bygg- og anleggsvirksomhet i T-1442/2021 er tidsmidlede lydnivå for faste perioder gjennom døgnet (dag: 12 t, kveld: 4 t og natt: 8 t), uten ekstra tillegg for kveld og natt.

Tabell 4: Anbefalte støygrenser utendørs for bygge- og anleggsvirksomhet med varighet over 6 måneder. Alle grenseverdier gjelder innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsomt bruksformål.

Dersom bygge- og anleggsvirksomheten har varighet kortere enn 6 måneder, kan det aksepteres opp mot 5 dB høyere lydnivå på dagtid og kveld enn angitt i tabell 4.

Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er sammensatt av en rekke kilder og hendelser som kan være svært ulike med tanke på varighet, lydens karakteristikk og lydnivå. De mest støyende kildene/hendelsene vil som regel være boring, pigging, spunting og pæling. Denne typen aktiviteter omtales i en del tilfeller som “sterkt støyende arbeider” og behandles gjerne strengere enn mindre støyende bygge- og anleggsaktivitet. Massetransport, graving og tunnelvifter kan også gi vesentlige støybidrag.

Sprengninger kan føre til høye lydnivåer, men dette er sjeldne og kortvarige hendelser som også skal være varslet i forkant. I de fleste tilfeller håndteres sprengning etter annet regelverk (NS 8141-serien) som gjelder fare for skade på byggverk fra rystelser og lufttrykkstøt, ikke komfort-/helsebaserte verdier for støy. Støy fra sprenginger inngår som regel ikke i beregninger av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet.

Vibrasjoner fra anleggstrafikk kan vurderes opp mot NS 8176.

Som regel er det de mest støyende og gjerne impulspregede kildene som er årsak til støyplage. Kilder som støyer mindre, men kontinuerlig, kan imidlertid også gi betydelig støybelastning. Det gjelder spesielt dersom lyden har en eller flere rentonekomponenter for eksempel turbiner eller vifter.

Anbefalte grenseverdier gjelder alle typer bygge- og anleggsvirksomhet, medregnet riving, restaurering, reparasjon og lignende. T-1442/2021 regulerer ulempene som driften kan medføre for omgivelsene ved å angi grenseverdier for lydnivå utendørs, og i noen tilfeller også innendørs, samt anbefalinger for hvordan arbeidene kan planlegges og innrettes på en mest mulig skånsom måte med hensyn til støy.

Tidlig varsling og informasjon til naboer er av vesentlig betydning for å redusere opplevd plage. Ved å følge anbefalingene i retningslinjen skal naboene få en forutsigbar støysituasjon. Driftstid angir aktivitet pr. dag, for eksempel kl. 07-23 mandag-lørdag. Det er viktig at varslede driftstider overholdes strengt.

Overskridelser av grenseverdier

Ved sterkt støyende arbeider og korte avstander er det sannsynlig at grenseverdiene overskrides. Tillatelse til overskridelse skal kun gis under forutsetning av at punktene under er gjennomgått og vurdert. Overskridelser av grenseverdiene i nattperioden skal ikke forekomme med mindre det foreligger særlige grunner til dette, se kapittel 6.1.2 om arbeider om natten. Terskelen for å tillate overskridelser i kvelds- og i nattperioden skal være høyere enn i dagperioden.

Dersom prognosene viser overskridelse av støygrensene, skal det foretas en vurdering av følgende forhold:

• Hvilke bygningstyper som blir berørt og særskilte behov. Det skal søkes å innrette seg etter naboers behov så langt det praktisk lar seg gjøre.
• Muligheter og krav om avbøtende tiltak, for eksempel å benytte så støysvakt utstyr som mulig og tidsbegrensninger for ulike aktiviteter.
• Plan for informasjon til naboer og loggføring av klager.
• Tilbud om alternativt oppholdssted.
• Behov for målinger i anleggsperioden.

Omsorgsboliger og helsebygg har beboere/pasienter som ikke har mulighet til å innrette seg etter støybelastningen eller benytte tilbud om alternativt oppholdssted. Det skal derfor legges særlig vekt på å redusere støyen til disse. Mulige særskilte behov bør kartlegges i dialog med aktuell institusjon.

For skoler og barnehager bør man først og fremst legge vekt på et tilfredsstillende lydnivå i brukstiden. Ved overskridelse av lydnivået i dagperioden kan det være mulig å arbeide på kveldstid dersom ikke andre (boliger/helsebygg) blir forstyrret. Gjennom dialog mellom partene kan det også identifiseres spesielle behov; som for eksempel stille perioder under soveperiode midt på dagen ved barnehager og særlige behov for stillhet på dager med heldagsprøver og eksamener ved skoler og utdanningsinstitusjoner.

6.1.1 Omlegging av trafikk ved bygge- og anleggsvirksomhet

Etablering av nye veger, i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid, som fører til at omleggingen av trafikken har en varighet over to år, anses som ny veg, og ikke som et bygge- og anleggstiltak. Etablering av nye veger i bygge- og anleggsfasen bør derfor behandles etter anbefalingene beskrevet i kapittel 5.2.1 om etablering av ny veg. Dette gjelder også for eksisterende veger som brukes som omkjøringsveger i anleggsperioden.

For midlertidig omlagt trafikk med kortere varighet, for eksempel i forbindelse med stengning av tunnel, eller sesongbasert trafikk, bør tiltak vurderes på lik linje med øvrig bygge- og anleggsstøy. Dette gjelder for eksempel når en veg stenges på natten, og trafikken legges om til andre veger.

6.1.2 Arbeider om natten

Støyende arbeid og aktiviteter, samt sprengninger, bør ikke forekomme om natten.

For nattperioden bør overskridelse av grenseverdiene for støy ikke forekomme med mindre det er særlige grunner som ivaretar vesentlige samfunnsmessige interesser (for eksempel der det er vanskelig å stenge enkelte veger) eller der det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Det kan for eksempel være vanskelig å stenge en veg eller bane på dags- og kveldstid, og da må arbeid gjøres i nattperioden hvor det i utgangspunktet er mindre trafikk. Et annet eksempel er der det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.

I spesielle tilfeller, hvor det viser seg nødvendig med støyende arbeid på natt, og støygrensen i tabell 4 overskrides, bør berørte parter varsles om dette i god tid før arbeidet starter og det bør som hovedregel tilbys alternativ overnatting. Se også kapittel innledningsvis om “Overskridelse av grenseverdier” for mer informasjon om forhold som skal vurderes i slike tilfeller.

Maksimalt lydnivå, L_AFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensene for ekvivalentnivå med mer enn 15 dB.

6.1.3 Innendørs støygrenser

For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I noen situasjoner kan det likevel være aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i tabell 5, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp.  

Grenseverdier i Tabell 5 gjelder generelt og korrigeres ikke for langvarige arbeider. Grenseverdiene gjelder også i bebyggelse over tunneler.  

Tabell 5: Anbefalte innendørs støygrenser for bygge- og anleggsvirksomhet. Alle grenseverdier gjelder innfallende lydtrykknivå, i rom for støyfølsom bruksformål.  

Dersom støygrensene i tabell 5 ikke kan overholdes, gjelder anbefalingen om varsling som beskrevet i kapittel 6.3. Avvik bør bare tillates for kortvarig anleggsaktivitet inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 dB.  

Sprengning som gir lydnivå mer enn LAFmax 50 dB bør ikke gjennomføres på natt. 

Grenseverdier for innendørs lydnivå gjelder blant annet der arbeid utføres i samme bygningskropp og for tunnelanlegg. 

Ved sterkt støyende arbeider og ved korte avstander til arbeidsplasser kan det være behov for å tilby alternativt arbeidssted. Eventuelt kan arbeidene foregå i kveldsperioden dersom ikke andre (boliger/sykehus/helsebygg) blir forstyrret. Det kan også være et alternativ å ha stille perioder på dagen. 

Det kan aksepteres noe høyere lydnivå, opp mot 5 dB over grenseverdiene angitt i tabell 5, for kortere anleggsperioder/driftsfaser med varighet under 2 uker. For arbeidsplasser med krav om lavt lydnivå gis ingen lempelser. Dette gjelder for eksempel de som arbeidstilsynet beskriver som støygruppe I, der arbeidsforhold stiller store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale.  

Dersom det er aktuelt å vurdere innendørs lydnivå i skoler og barnehager, legges samme grenseverdier i tabell 5 som for boliger, sykehus, pleieinstitusjoner osv. til grunn. Det bemerkes at det viktigste er å unngå overskridelser utendørs, eller at det minimum kreves stille perioder i løpet av skoledagen/barnehagens åpningstid. 

Overnattingsbedrifter bør også sikres akseptable innendørs lydnivå i nattperioden. 

Grenseverdier for innendørs lydnivå gjelder også for strukturstøy fra driving av tunnel. Sprengningsarbeider bør som hovedregel ikke tillates i nattperioden i tettbebygde områder. Hvis det likevel er nødvendig å gjennomføre denne typen støyende arbeid på natt, er grenseverdi LAFmax ≤ 50 dB innendørs (som for eksempel sprengning i tunnel med ca. 200 m overdekning). Det bør settes krav til maksimalt tillatt lydeffektnivå for tunnelvifter med døgnkontinuerlig drift. 

6.1.4 Impulslyd og rentoner

For tunnelanlegg skal tydelig borelyd og piggelyd gi en skjerping av grensene med 5 dB.

Dersom lyden i eller ved bebyggelse med støyfølsomt bruksformål inneholder tydelige innslag av impulslyd eller rentoner, bør støygrensene i tabell 4 og 5 skjerpes med 5 dB. Støygrensene bør skjerpes i driftssituasjoner der impulslyd og/eller rentoner er et karakteristisk trekk ved driften. Skjerping er ikke nødvendig for sjeldne eller utypiske hendelser.

Støy fra piggmaskin er impulspreget (hammerlyd), og kan derfor bidra til økt plage. Støy fra boring er til dels avhengig av geologiske forhold, men høyfrekvent lyd dominerer ofte støybildet. Arbeid i tunnel som frembringer tydelig lyd fra boring eller pigging, gir derfor en skjerping av grenseverdien.

Typiske kilder med ulike impulskarakterer er angitt i NS-ISO 1996-1. Pigging, spunting og pæling med fallodd er eksempler på kilder med sterkt impulspreg.

NS-ISO 1996-2 beskriver to ulike metoder med forskjellig nøyaktighetsgrad for vurdering av hørbare toner i støy, se kapittel 2.2 (om impulslyd og rentoner).

6.1.5 Støy fra mindre arbeider med kort varighet

Ved mindre arbeider kan grenseverdiene i dette kapittelet fravikes.

Som mindre arbeider regnes anleggsaktivitet som:

• kun foregår på dagtid (07-19) på hverdager,
• har en varighet på maksimalt to uker,
• boring/spunting eller tilsvarende aktivitet drives høyst to dager

Som støyende aktivitet menes her støy utover en vanlig driftsituasjon, det vil si støy utover det som kan beskrives som vanlig hverdag i det aktuelle område. Dette kan tilsvare støy fra bygge- og anleggsarbeider ved oppføring av to eneboliger.

Det er viktig å varsle naboer om bygge- og anleggsarbeid, også ved mindre arbeider. Dette er viktig for å gi forutsigbarhet og begrense plage. Se kapittel 6.3 for mer veiledning om varsling og dialog. For turnusarbeidere kan tilbud om alternativ overnattingssted også være aktuelt for mindre arbeider med kort varighet. 

I alle prosjekter hvor det forventes at støygrensene i tabell 4 overskrides, har forslagsstiller ansvar for å utarbeide en plan for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen.

Innhold i plan for bygge- og anleggsfase

Planen for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen bør inneholde prognoser som viser lydnivå og støyutbredelse. Prognosene bør beskrive hvordan man forventer at støyforholdene vil være i perioden, herunder tidspunkt for aktivitet, lydnivå, støyutbredelse og antall berørte. For å avklare lydnivå og utbredelse vil det ofte være behov for beregninger. Beregninger må nødvendigvis begrenses til noen typiske planlagte situasjoner/perioder. Planen bør også vise aktuelle avbøtende tiltak for å redusere lydnivåene og forebygge støyplage.

Planen for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen bør inneholde prognoser som viser

• lydnivå og støyutbredelse
• tidspunkt for aktivitet
• antall berørte
• aktuelle avbøtende tiltak

Flere bygge – og anleggsprosjekter berører samme nabolag

En anleggsperiode/driftsfase regnes som hele anleggets varighet fra første spadetak til ferdigstillelse. Dersom flere bygge- og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig, eller like etter hverandre i tid, bør disse, der det er praktisk mulig, behandles som en sammenhengende anleggsperiode. Det betyr at kommunen kan vurdere å stille enda strengere krav til planlegging av avbøtende tiltak, informasjon og dialog (se kapittel 6.3) for prosjekter som berører samme nabolag. Å planlegge arbeidene på en måte som gir minst mulig støyulemper for beboerne i nabolaget er en viktig forutsetning for å kunne redusere støyplage.

6.2.1 Kommuneplan

I kommuneplanen bør det tas inn en bestemmelse som setter krav om at det ved behov skal utarbeides en plan for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen, og at planen skal sendes inn samtidig med søknad om igangsettingstillatelse.

I kommuneplanen er det som regel tilstrekkelig å ta inn en bestemmelse som sikrer at det ved behov utarbeides en plan for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen.

En slik bestemmelse i kommuneplanen gir kommunen nødvendig hjemmel til å kreve at utbygger lager en slik plan i prosjekter hvor bygge- og anleggsfase medfører støyende arbeid, krever anleggsvirksomhet utenom ordinær arbeidstid eller har lang varighet og berører støyfølsom bebyggelse.

6.2.2 Reguleringsplan

Kommunen har ansvar for å påse at bygge- og anleggsstøy er omtalt i reguleringsplanen.

Kommunen bør påse at bygge- og anleggsstøy er omtalt i reguleringsplanen når bygge og anleggsfasen

• foregår over flere år (store utbyggingsprosjekter)
• det er flere bygge- og anleggsprosjekter samtidig
• medfører særlig støyende arbeid (spunting, pæling, tunneldriving)
• krever anleggsvirksomhet utenom ordinær arbeidstid (kl. 07-17)

I større utbyggingsprosjekter hvor anleggsaktiviteten vil foregå over flere år, samt i byområder hvor det pågår flere bygge- og anleggsprosjekter samtidig, bør anleggstrafikken, når det er mulig, styres til egne anleggsveger. Dette for å bidra til å redusere støy- og støvforurensning for eksisterende bebyggelse, og for å bedre trafikksikkerheten. Målsetningen er å minimere ulempene for naboskapet til anlegget. Se også kapittel 6.1.1.

For denne typen prosjekter kan det som regel forventes overskridelser av grenseverdiene i tabell 4. Det bør derfor tas inn en bestemmelse i reguleringsplanen som setter krav om at det skal lages en plan for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen før det igangsettelsestillatelse.

Bestemmelser om plan for bygge- og anleggsfasen

Det bør settes krav i bestemmelsene om at det skal foreligge en plan for gjennomføring av anleggsperioden senest ved søknad om rammetillatelse. Reguleringsbestemmelsene kan også sette krav til innhold i en slik plan for bygge- og anleggsfasen.

En slik bestemmelse gir kommunen nødvendig hjemmel til å kreve at utbyggere lager slike planer i forbindelse med byggesaker, og det gir også kommunen mulighet til å føre tilsyn med at tiltakene i planen overholdes i bygge- og anleggsfasen.

Eksempel på bestemmelse kan være:

• Det skal utarbeides plan for anleggsfasen som beskriver håndtering av støy og vibrasjoner med tilhørende tiltak. Planen skal inneholde:
  • beskrivelse av støyende hovedaktiviteter
  • fremdriftsplan med synliggjøring av hovedaktiviteter og varighet
  • valg av arbeidsmetoder, utstyr, driftstider og støyreduserende tiltak
  • plan for kontroll og dokumentasjon av støyforhold under gjennomføringen av arbeidene
  • en konkret plan for informasjon/kommunikasjon med berørte parter
  • strategi for håndtering av støyklager og tilbud om alternativ overnatting ved nattarbeider

Andre eksempler på bestemmelser kan være

• grenseverdier i NS 8141 skal legges til grunn for sprengning i anleggsfasen
• anleggsfasen skal gjennomføres på en skånsom måte med vekt på å unngå overskridelser av grensene for støy i tabell 4 og 5 i T-1442:2021
• de mest støyende arbeidene (spunting, pigging, boring) skal bare foregå i tidsrommet XX-XX
• det skal tilbys alternativ overnatting ved nattarbeid
• det skal settes opp midlertidig støyskjerm i område XX før anleggsarbeidet starter
• naboer skal varsles i god tid før sprenging og sterkt støyende arbeider

Denne lista gir kun eksempler, og er ikke en uttømmende liste. Bestemmelser må tilpasses den enkelte plan.

Der det er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart kan det tas inn rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen som sikrer for eksempel at permanente skjermingstiltak blir etablert før anleggsperioden starte.

Det kan også legges inn bestemmelser om at kommunen (plan- og bygningsetat, eventuelt i samarbeid med kommuneoverlege/helseetat) skal godkjenne hvordan de mest støyende aktivitetene skal gjennomføres, herunder støyende arbeider på natt og sprenging, pigging, spunting og pæling:

• Det skal utarbeides plan og dokumentasjon med oversikt over støyende aktiviteter og avbøtende tiltak. Alle arbeider med støy som kan overskride grenseverdier, skal forelegges kommunen for godkjenning før arbeidene settes i gang.

Vær oppmerksom på at slike bestemmelser vil kreve noe ressurser fra kommunen, med tanke på å behandle søknader eller godkjenne arbeidsplaner.

Dersom det foreslås tiltak for å hindre eller redusere støy i bygge- og anleggsfasen må disse tiltakene tas inn i kontrakter og anbudsdokumenter for å sikre at det settes av ressurser til etablering og gjennomføring, og at entreprenørens fremdriftsplaner tar hensyn til eventuelle krav om begrensninger til tidsrom for når det tillates støyende arbeider.

Samferdselsanlegg og energianlegg

Samferdselsanlegg og energianlegg er unntatt fra krav om byggesaksbehandling. Det bør derfor lages konkrete bestemmelser om håndtering av bygge- og anleggsfasen i slike planer.

Måling av bygge- og anleggsstøy

Kommunen kan, med hjemmel i plan- og bygningsloven, pålegge måling som en del av tilsynet med bygge- og anleggsplasser. Målinger gir kunnskap om lydnivå for både utbygger/entreprenør, naboer og myndigheter. Lydnivå over grenseverdiene kan gi grunnlag for å gjøre ytterligere avbøtende tiltak, eller avdekke om det foregår aktivitet utover avtalt eller avgrenset driftstid. Det må gjøres en konkret vurdering av hvor det er hensiktsmessig å måle bygge- og anleggsstøyen. Noen ganger kan det måles utendørs ved naboer som antas å kunne bli sjenert av støyen, mens det andre ganger må måles i nærheten av anlegget, fordi det er mye bakgrunnsstøy. Dette må avgjøres i den enkelte sak.

Byggesak og tilsyn

Når støy er en utfordring skal kommunen påse at det foreligger en plan for bygge- og anleggsfasen, at det er utarbeidet støyprognoser og at det ved behov er skissert avbøtende tiltak.

Kommunen er plan- og byggesaksmyndighet og gir tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet med hjemmel i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Kommunen kan etter samme regelverk eventuelt gi dispensasjon fra bestemmelser om for eksempel støygrenser eller arbeidstid.

Kommunen kan føre tilsyn med at tiltakene i planen blir gjennomført. Ved behov kan tilsynet gjøres i samarbeid med kommunal helsemyndighet, slik at det blir bedre grunnlag for å vurdere helsekonsekvenser og tiltak.

Kommuner som har en egen forskrift om støy eller bygge- og anleggsarbeider, bør føre tilsyn i henhold til bestemmelsene i denne forskriften.

Som mindre arbeider regnes anleggsaktivitet der støyende aktivitet har varighet på maksimalt to uker. Se kapittel 6.1.5.

I spesielt omfattende og større utbyggingsprosjekter der det etter en faglig vurdering er grunn til å tro at bygge- og anleggsfasen vil medføre forurensning (eksempelvis støy over grenseverdier) kan Statsforvalteren gi tillatelse til større bygge- og anleggstiltak. Slike tillatelser blir gitt etter forurensningsloven § 11.

Å planlegge arbeidene på en måte som gir minst mulig støyulemper for beboerne i nabolaget er en viktig forutsetning for å kunne begrense støyplage. Erfaring viser at forutsigbarhet, god informasjon og åpen dialog med naboer er avgjørende for å forebygge og redusere støyplage for naboer til bygge- og anleggsområder. 

Ved større bygge- og anleggsprosjekter, bør det opprettes dialog med kommunen så tidlig som mulig. Det er en målsetning å avklare søknadsprosess, støyreduserende tiltak, informasjonsstrategi, behov for støyprognoser og annet som kan ha betydning for gjennomføring av anleggsprosjektet. Dialog med naboer bør også starte tidlig. Arbeidene må følge det som er varslet med hensyn til tider og aktiviteter.

Avbøtende tiltak

Dersom det av ulike grunner ikke er mulig å overholde grenseverdiene angitt i tabell 4 og tabell 5, vil det være nødvendig med andre tiltak. Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. Avbøtende tiltak må vurderes konkret, og fortrinnsvis i dialog med berørte parter. Avbøtende tiltak vil ikke alltid gi lydnivå under grenseverdiene, men det bør være et mål at støyplagen reduseres mest mulig.

Tiltak som kan være aktuelle å vurdere er eksempelvis:

• Det er mulig å definere reduserte driftstider. Eksempelvis kan støyende aktiviteter gjennomføres i dagperioden fremfor i kvelds- eller nattperioden. Sterkt støyende arbeider (spunting, pæling, boring, pigging) kan begrenses til en gitt periode på hverdager (kl. 08-16) og med faste pauser (kl. 11-13), selv om grenseverdi i dagperioden overskrides. Fordelen med begrenset driftstid bør veies opp mot ulempene ved forlenget anleggsperiode.
• Bruk av støy- og vibrasjonssvakt utstyr og alternative arbeidsmetoder. Eksempler på bruk av alternative metoder er wire-saging fremfor betongsaging eller "klipping" fremfor pigging. Eksempel på støysvakt utstyr er hydraulisk nedpressing av spunt fremfor tradisjonell spunting med fallodd.
• Alternativt oppholdssted er et tiltak som er spesielt aktuelt å vurdere dersom det foregår arbeider i nattperioden, ved arbeider i samme bygning eller døgnkontinuerlig tunneldriving. Det kan også være et aktuelt tiltak dersom naboer har behov for hvile på dagtid, f.eks. for turnus-/skiftarbeidere. Dette bør avklares i dialog med berørte parter.

Støymåling kan være et aktuelt tiltak. Selv om måling i seg selv ikke reduserer lydnivået, bidrar målinger til bedre kunnskap som gjør at man benytte seg av de riktige tiltakene. Det kan tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som pålegger målinger i bygge- og anleggsperioden. Kommunen kan også pålegge måling som en del av tilsynet med bygge- og anleggsplasser. Måleresultatene gir kunnskap om lydnivået for både utbygger/entreprenør, naboer og myndigheter. Lydnivå over grenseverdiene kan gi grunnlag for å gjøre ytterligere avbøtende tiltak.

Skjermingstiltak som skal være en del av situasjonen ved ferdigstillelse, kan med fordel etableres så tidlig som mulig, slik at de også skjermer i bygge- og anleggsfasen. Der det er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart kan det tas inn rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen som sikrer at permanente skjermingstiltak blir etablert før anleggsperioden starter.

Det kan også vurderes å stille krav om etablering av midlertidig skjerming. Etablering av midlertidige støyskjermer kan redusere lydnivået for omgivelsene. Eksempler på midlertidig skjerming kan være en tykk duk som henges opp i stativ eller utplassering av containere. Effekten av det midlertidige skjermingstiltaket bør vurderes opp mot kostnadene ved tiltaket og eventuelle ulemper det kan medføre for anleggsgjennomføringen. Se også kapittel 1.1.5 om forholdsmessig høye kostnader.

6.3.1 Varsling og dialog med naboer og berørte parter

Dialog og gode varslingsrutiner er konfliktdempende tiltak med god effekt, som forebygger og reduserer støyplage.

Minimumskrav til innhold i varsel

Varsling bør alltid skje som oppslag ved byggeplassen, og med direkte informasjon pr. brev, epost eller SMS til de mest berørte naboene. Det bør arrangeres informasjonsmøter og informeres gjennom relevante medier når et større antall husstander er berørt, eller ved store prosjekter, for eksempel med varighet over et halvt år, drift i nattperioden eller med spesielt støyende aktiviteter.

Varsling bør minst inneholde

• støyprognosene for prosjektet
• arbeidets art og herunder hvorfor de støyende arbeidene er nødvendige
• stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager)
• daglig arbeidstid og type aktivitet
• eventuelle vedtak av kommunelegen/Statsforvalteren
• eventuelt tilbud om overnatting
• henvisning til regelverket
• hvem som er ansvarlig (navn, telefonnummer og arbeidssted)

Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig.

I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.).

Minimumskrav til tidspunkt for varsling

Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en del av planleggingsprosessen, som omtalt i kapittel 6.2.2. Slik kan berørte naboer få mulighet til å påvirke og ta sine forholdsregler.

Når selve driften skal startes gjelder følgende:

• Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og senest 1 uke før arbeidet starter.
• Mindre arbeider bør varsles 1-2 dager før, og senest når arbeidet starter.
• Andre støyende aktivitet bør varsles senest 3 arbeidsdager før driftsstart.