Kjemikalier fra produkter havner i Mjøsa og Oslofjorden

For å fange opp nye kjemikalier med uheldige egenskaper for mennesker og miljø tidlig, har Miljødirektoratet årlige overvåkingsprogrammer der målet er å finne stoffene i miljøet, slik at vi kan jobbe for å få regulert de som kan være skadelige.

Mindre tilførsel av miljøgifter er viktig for Oslofjorden

I overvåkningsprogrammene Miljøgifter i ferskvannsnæringsnett (Milfersk) og Miljøgifter i en urban fjord undersøker vi tilførsler av en lang rekke potensielt helse- og miljøskadelige stoffer i Mjøsa og Oslofjorden.

Tiltaksplanen for en ren og rik Oslofjord anbefaler å redusere tilførsler av miljøgifter, og sier i tillegg at kunnskapsgrunnlaget om kildene til miljøgifter må styrkes, blant annet med mer overvåking. Overvåkingsprogrammene er med på å identifisere slike kilder til miljøgifter og gi argumenter for å redusere tilførslene av miljøgifter til Oslofjorden.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) samlet inn mange ulike typer prøver, fra Mjøsa og Oslofjorden, på steder der vi vet at sjansen er store for å finne stoffer som kan være miljøgifter.

Tar mange ulike typer prøver 

For eksempel har NIVA samlet inn prøver fra sediment (bunnslam/bløtbunnsediment), overflatevann (vann fra de øverste lagene), overvann (avrenning fra tette flater), avløpsvann (vann fra kloakkrenseanlegg).

NIVA har også samlet inn i biologiske prøver for å se om noen av stoffene finner veien inn i næringskjedene. I Mjøsa har de hentet prøver av fjærmygglarver, mort, hork, abbor og ørret, mens i Oslofjorden har de tatt prøver av blåskjell og torsk og fra ørret i Alnaelva.

Noen stoffgrupper dominerer

Ftalater dominerer i slam, i partikler i avløpsvannet fra renseanleggene og i overvann fra Alnaelva. Dette er stoffer som brukes som mykgjørere i plastprodukter.

I prøver av overvann som renner ut i Mjøsa dominerer kvartære ammoniumforbindelser (QAC). Dette er stoffer som brukes blant annet i desinfeksjons- og vaskemidler.

I prøvene av overvann som renner ut i Oslofjorden finner vi også relativt mye av stoffer som blant annet brukes i bildekk (benzotiazoler).

I levende organismer ser vi at noen av miljøgiftene først og fremst er påvist lavest i næringskjeden, bl.a. QAC og fenoler, mens stoffgrupper som PCB, langkjedet PFAS og siloksaner ser ut til å oppkonsentreres oppover i næringskjeden i Mjøsa. Ftalater dominerer blant stoffene vi målte i fisken hork, mens QAC dominerer i mort og måles også i torsk.

Funnet nye PFASer

For første gang målte vi også de korteste PFASene i de to programmene. Dette er PFASer som blir brukt som erstatningsstoffer for "tradisjonelle" PFASer eller er nedbrytningsprodukter. Disse dominerte i prøver av avløpsvann og overvann som renner ut i Mjøsa og Oslofjorden samt i vann fra Alnaelva.

Vi er bekymret for funn av de perfluorerte forbindelsene i miljøet. Norge, sammen med flere europeiske land, leverte 13. januar et forslag til en bred regulering av PFASer under det felles europeiske kjemikalieregelverket Reach.

Hvordan følger vi opp resultatene

Vi vil følge disse stoffgruppene over en fem-års programperiode 2021 – 2025 for å bli bedre kjent med hvordan enkeltforbindelsene oppfører seg ute i naturen. Overvåkningsresultatene våre er viktig for å kunne regulere problemstoffene bedre.

Svartjenesten