God miljøtilstand i store innsjøer
Mange store innsjøer i Norge hadde i 2024 svært god eller god økologisk tilstand, viser ny rapport fra miljøovervåkingen.
Miljødirektoratet får overvåket 26 av de største innsjøene i Norge i programmet Økosystemovervåkning i store innsjøer (Økostor). Innsjøene gir viktige økosystemtjenester for store befolkningsgrupper, som vannforsyning, rekreasjon, fiske, turisme, flomdemping og at de holder på næringsstoffer.
12 store innsjøer i fem økoregioner ble overvåket i 2024
- Gjende og Mjøsa på Østlandet
- Lundevatnet på Sørlandet
- Vangsvatnet, Hornindalsvatnet og Eikesdalsvatnet på Vestlandet
- Limingen, Røssvatnet, Salvatnet, Selbusjøen og Snåsavatnet i Midt-Norge
- Takvatnet i Nord-Norge
Miljøovervåkingen utføres av Norsk institutt for vannforskning (Niva), Norsk institutt for naturforskning (Nina) og Akvaplan-niva.
Resultatene viser svært god eller god økologisk tilstand
Unntaket var Snåsavatnet, hvor fisk var i moderat tilstand grunnet nedgang i røyebestanden.
I Mjøsa var det en mindre oppblomstring av cyanobakterier i strandnære områder i 2024. Dette kan være tegn på økende overgjødsling (eutrofiering), trolig knyttet til avrenning fra landbruksarealer etter episoder med styrtregn, kombinert med varmt overflatevann.
God tilstand i mange fiskebestander
Fiskebestandene ble undersøkt med ekkolodd i åtte av innsjøene, i tillegg med trål i Mjøsa, Vangsvatnet og Snåsavatnet. I Mjøsa ble det også prøvefisket med bunngarn.
Lundevatnet, Hornindalsvatnet og Eikesdalsvatnet hadde ingen fiskeundersøkelser i 2024.
Fiskesamfunnet i Vangsvatnet og Salvatnet klassifiseres til svært god tilstand, basert på miljødata fra siste seks år. Gjende, Mjøsa, Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen er i tilstandsklasse god.
Snåsavatnet har moderat økologisk tilstand på grunn av bestandsnedgang hos røye.