Oslofjorden gror igjen

Oppvekstområder for fisk og smådyr i Oslofjorden blir borte, viser ny kartlegging. Kraftige miljøtiltak må til for å få ålegras og sukkertare tilbake.

Publisert 15.06.2021

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (Niva) kartlagt viktige naturtyper i Oslofjorden. Noen eksempler på slike marine samfunn er ålegrasenger og sukkertareskog.

– Den nye kartleggingen er urovekkende. Resultatene viser en tydelig negativ utvikling i Oslofjorden. Det er derfor viktig med nye tiltak, slik at fjorden ikke gror igjen sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Oppvekstområdene blir borte

Sjøgress og alger danner tette enger og skoger på sjøbunnen. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og matfat for en rekke marine dyr og planter.

Undersøkelsene viser en ytterligere forverring i Oslofjorden. Når sukkertareskogen forsvinner, blir også oppvekst- og leveområdet for mange andre arter borte. Dette kan være en viktig årsak til at det blir færre kysttorsk i Oslofjorden.

På lengre sikt er det fare for at ytterligere økte temperaturer og økt avrenning fra land, som igjen øker nivået av næringssalter og mengde partikler i sjøen, forsterker den negative utviklingen.

– Kartlegging av marin natur hjelper oss å forstå sammenhengen mellom arter, naturtyper og miljøforholdene langs kysten. Og til å velge de riktige tiltakene for å gjøre miljøtilstanden i Oslofjorden bedre, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ålegrasenger nedgros av “lurv”

Ålegras danner tette undervannsenger på områder med myk mudder- og sandbunn nære land. Ålegrasengene er viktige hjem for mange marine arter, de lagrer store mengder karbon og beskytter strandkanten mot erosjon fra bølger.

Niva undersøkte 99 ålegrasenger – som dekker 1265 mål - i indre og midtre del av Oslofjorden i august i fjor.

Ålegrasenger ble også kartlagt i regi av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet fra 2007 til 2010. 75 av engene som ble undersøkt i 2020, har sammenlignbare data.

De nye resultatene ti år etter viser at 67 prosent av engene med ålegras har redusert nedre voksegrense. 66 prosent av engene var mer overgrodd og tildekt av trådalger (lurv).

Dette samsvarer med globale trender for ålegrasenger med redusert utbredelse og dårligere tilstand. Tapet er relatert til økt forekomst av trådalger på grunn av overgjødsling og overfiske.

Sukkertareskogen forsvinner fra Oslofjorden

Sukkertare danner store skoger under vann og huser et mangfold av dyr og planter. De finnes langs hele norskekysten. Sukkertaren kan bli flere år gammel og beholder tarebladet gjennom vinteren.

På nesten 800 stasjoner spredt utover Ytre Oslofjord kartla forskerne i september i fjor nedslående forhold for sukkertaren. Rødalger hadde inntatt deres leveområder. Disse algene var dekket med trådalger, i noen tilfeller også av sedimenter.

Sukkertareskog, det vil si tett vekst av sukkertareplanter, ble bare funnet på 20 av de nesten 800 undersøkte stedene.

I Sør-Norge er det observert at når sukkertaren forsvinner, blir den erstattet av ettårige trådformede alger. Disse dør om vinteren, og da er det bare øde sjøbunn tilbake. Skjule- og levesteder for andre arter blir dermed borte deler av året.

Hvor dypt sukkertaren klarer å vokse, avtar innover fjorden. Dette kan knyttes til at vannet blir mindre klart og sollyset når kortere ned i vannet lengre inn i fjorden. Det skyldes forhøyede nivåer av næringssaltene fosfor og nitrogen og partikler i vannet, som i all hovedsak kommer fra landbruksavrenning og kommunalt avløp.