Sur nedbør fortsatt et problem for villaksen

En ny overvåkingsrapport bekrefter at til tross for at sur nedbør er redusert, er mange vassdrag fortsatt påvirket av forsuring.

­- Etter mange års tilførsel av nitrogen og svovelholdige stoffer fra sur nedbør, er jordas evne til å holde igjen forsuring svekket. Derfor trengs fortsatt kalking av elvene, noe vi vil sørge for gjennom en ny handlingsplan som gjelder for de fem neste årene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

En viktig del av handlingsplanen er å videreføre kalking av 24 vassdrag på Sørlandet og Vestlandet. Ni av disse ligger i Agder, 10 i Rogaland og fem i Vestland.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

- Målet med handlingsplanen er å sikre gode levekår for viktige arter og hindre tap av natur. I tillegg skal planen ivareta fritidsfiske, sier Ellen Hambro.

Forsuring av vann og vassdrag er fortsatt er et stort miljøproblem i Norge, og den enkeltfaktoren som har ført til størst tap av biologisk mangfold i norske innsjøer og elver. Handlingsplanen følger kravene i vannforskriften om at alle naturlige vannforekomster minst skal ha god økologisk tilstand.

Hovedårsaken til forsuring er langtransportert sur nedbør. Det har vært størst nedgang i forsuring i perioden mellom 1990 og 2005, etter at internasjonale avtaler førte til reduksjon i utslippene av svovel til atmosfæren. Det er siden 1980-tallet utført omfattende kalking av norske innsjøer og elver for å redusere de negative effektene av forsuring på økosystemene, spesielt på fiskebestander som ble hardt rammet.

Tiltak for å berge villaksen

- Miljødirektoratet har et spesielt ansvar for å ta vare på utrydningstruede arter. For å berge villaks er det nødvendig å fortsette å kalke innsjøer og elver, sier Hambro.

Kalking har så langt ført til at laksebestandene i 15 av 25 vassdrag er sikret. I 10 elver hvor laksen var utdødd er det satt ut bestander som nå har etablert seg i disse vassdragene. Vosso er foreløpig det eneste av disse vassdragene hvor kalkingen er funnet forsvarlig å avslutte (2014), mens kalking i Otra ble startet opp i 2021.

Overvåkingsresultater brukes aktivt for å tilpasse kalkingen i takt med observerte endringer, dette for å oppnå gode gevinster både økologisk og økonomisk. Miljødirektoratet utarbeidet i 2020 en rapport om samfunnsøkonomisk nytte ved kalking i laksevassdrag.

- Den største nytten ved kalking i laksevassdrag er å hindre tap av natur, genetiske ressurser og sikre fiskemuligheter. Rapporten viser at det er sannsynlig at nytten av kalking overgår de totale kostnadene ved tiltaket, sier Hambro.

Naturlige senvirkninger som en følge av sur nedbør

Overvåking viser at problemet med sur nedbør ikke har bedret seg i Sør-Norge de siste ti årene. Hvorfor har ikke effektene på naturen blitt bedre selv om det gjennomføres tiltak?

Dette er det flere årsaker til. Den naturlige gjenhentingen tar lang tid. Norsk natur er spesielt sårbar for forsuring. Tynt jordsmonn og kalkfattig berggrunn gjør at deler av Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring. Forsuringsskadene i Norge skyldes altså en kombinasjon av sur nedbør og geologiske forhold. Jord har den egenskapen at den kan holde igjen forsuring, men den evnen er svekket etter mange års påvirkning av sur nedbør. Det tar lang tid for jorda å bygge seg opp igjen.

- Artsmangfoldet er fortsatt redusert og mange arter som er følsomme for forsuring har enda ikke kommet tilbake. Kalking i forsurede områder er fremdeles et viktig tiltak, og vil være det i lang tid fremover, sier Hambro.