Tap og fragmentering av leveområder er en av de største truslene mot naturmangfoldet på jorda. Det er ikke lenger nok å beskytte naturen, vi må også restaurere mye av det vi har ødelagt. 

I Naturmeldinga blir naturrestaurering definert som «tiltak som bidrar til å forbedre eller gjenopprette tilstand i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt».

Naturmeldinga sier videre at:

«Målet er å ha velfungerende økosystemer som leverer viktige økosystemtjenester. Det betyr likevel ikke at ethvert tiltak som kan bidra til positiv utvikling i et økosystem, kan sies å være naturrestaurering. Tiltakene må være av en viss vesentlighet og være egnet til å gi varig virkning.» 

Naturrestaurering gir oss viktige naturgoder, slik som 

  • naturmangfold - naturrestaurering gjenoppretter artenes levesteder og mangfoldet av naturtyper 
  • bedre vannmiljø - naturrestaurering gir naturlig vannrensing og overvannshåndtering 
  • mindre klimagassutslipp - flere intakte naturtyper binder store mengder karbon 
  • klimatilpasning - intakte økosystemer kan dempe effekten av klimaendringer og er mer motstandsdyktige mot ekstremvær og brann 
  • pollinering - naturrestaurering gir pollinatorene bedre levevilkår 
  • friluftsliv og folkehelse - vi får tilbake naturområder som skaper gode opplevelser for oss mennesker 

Under finner du ulike eksempler på naturrestaurering i Norge.

Fjerne fremmede arter

Å fjerne fremmede, skadelige arter er en viktig del av naturrestaureringen i mange ulike naturtyper. Her finner du noen eksempler på hvordan dette gjøres:

Restaurere myr

Myr lagrer store mengder karbon i torva, den renser og filtrerer vann, kan bidra til å dempe flom og er levested for mange typer planter, insekter, dyr og fugler. Vi restaurerer ødelagte myrområder for å gjenopprette slike funksjoner i myra. 

Omtrent en tredjedel av de norske myrene under skoggrensen har forsvunnet de siste 100 årene. Årsaken er blant annet oppdyrking, nedbygging og skogplanting. Flere myrtyper står på den norske rødlista for naturtyper og står i fare for å gå tapt. 

Hvordan restaurerer vi myr?

Vi restaurerer drenert myr ved å bygge demninger av torv. Disse demningene gjør at vannet blir værende i myra, og at grunnvannet stiger.  Det er ulike måter å gjøre dette på, avhengig av hvordan myra ser ut og hvor skadet den er. 

Restaureringstiltaket som gjøres med gravemaskin, er starthjelpen naturen trenger for å gjøre resten selv. Når vannet ikke lenger renner bort, men i stedet stiger i myra, får naturen mulighet til å bygge opp økosystemet igjen. 

Hele restaureringsprosessen tar mange år, men allerede kort tid etter at vi har gjort tiltakene, kan vi se at området blir mye våtere. Da kommer torvmoser, insekter og fugler tilbake. Det betyr at naturen har begynt å komme seg. 

Vi har restaurert myr mange steder i landet, mest på Østlandet og i Trøndelag. Det er fordi det finnes mye drenert myr der, spesielt høgmyr med dype torvlag, og fordi Statsforvalteren og Statens naturoppsyn har hatt ressurser til å jobbe med myrrestaurering i disse områdene over tid. 

Se kart over restaurering av myrer i Norge:

Se også:

Restaurere vassdrag - elver og sjøer

Å restaurere vassdrag kan bidra til klimatilpasning. Det kan redusere skader fra ekstremnedbør, flom, overvann og tørke. 

Restaurering er viktig for å ta vare på naturen i og rundt vassdrag. Mange truede arter, som ål, elvemusling og elvesandjeger, og naturtyper som delta og kroksjøer, er avhengige av et sunt vassdragsmiljø. Tiltakene kan forbedre tilstanden i økosystemene og hjelpe disse artene. 

I tillegg bidrar restaurering til å bygge blågrønn infrastruktur – sammenhengende naturområder langs elver og bekker. Dette er viktige leveområder for dyr og planter, og populære steder for friluftsliv. 

I Norge er rundt 3500 vannforekomster påvirket negativt av fysiske inngrep, som for eksempel at kantvegetasjonen langs vassdraget er fjernet, eller oppdemming og andre endringer av en elvs naturlige løp. 

En fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har ikke god nok tilstand. 

Hvordan restaurere vassdrag?

Vi restaurerer elver og sjøer ved å 

  • gjenskape svinger i elveløp (re-meandrering) 
  • åpne bekker og elver som har vært lagt i rør 
  • sørge for at fisk og andre vannlevende dyr kan vandre fritt 
  • legge ut gytegrus, stein og døde trær som gir skjul og leveområder, der dette kan gi varig virkning 
  • fjerne terskler, dammer og fyllmasser der det er mulig 
  • gjenplante kantvegetasjon som beskytter vannet mot avrenning og gir skygge 

Når vi jobber med å restaurere et vassdrag, ser vi også om det er behov for å 

  • endre vannføringen 
  • redusere forurensning, slik som næringsstoffer, partikler eller miljøgifter 
  • sette inn tiltak mot fremmede, skadelige arter, slik som pukkellaks eller lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 

Se også:

Restaurere skog

Hele 60 prosent av de 40 000 kjente artene i Norge anslås å være knyttet til skog, og omtrent 50 prosent av de truede og nær truede artene på rødlista lever i skogen.  

Å restaurere skog vil gi bedre tilstand i økosystemene og dermed mer motstandsdyktige skoger. 

Mange av artene som lever i skog er avhengig av den store variasjonen i lokale miljøforhold som er skapt av levende og døde trær, og naturlige forstyrrelser som skogbrann og stormfelling. 

Klimaendringene vil blant annet medføre økt sannsynlighet for sykdom og fremmede arter i skogen. Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø, vil en mangfoldig skog og sammenhengende arealer gi større motstandskraft mot de negative effektene av klimaendringene. 

Hvordan restaurere skog?

Det finnes ulike teknikker for å restaurere skog. Her er noen eksempler:

Uttak av fremmede treslag

Vi kan restaurere skog ved å fjerne fremmede treslag. 

Dette er treslag fra andre deler av verden, som sitkagran, vestamerikansk hemlokk, edelgran, bergfuru, som er blitt plantet ut i norsk natur. Flere steder har de spredt seg kraftig og konkurrert ut artene som hører hjemme i skogen. 

Når vi fjerner de uønskede trærne, får den stedegne naturen lys og plass til å vokse igjen, og planter, fugler og andre dyr kommer tilbake. 

Se mer om denne typen restaurering i filmen under: 

Naturvernbrenning

En annen restaureringsmetode er naturvernbrenning, altså kontrollert brenning av skog.

Skogbranner får mineraljord fram i dagen, skaper variert død ved og gjør at en rekke arter får bedre leveforhold. I Norge slukker vi skogbranner som ikke er kontrollert naturvernbrenning, og dette er viktig for sikkerheten. Men når vi slukker alle branner, mister skogen noe som gir variasjon og liv. Mange arter trenger skogbrann for å overleve, og rundt 80 av disse artene er truet. 

I Norge er vi i startgropa for å prøve ut naturvernbrenning som restaureringsmetode, og vi samarbeider med Sverige som har lang erfaring på området. 

Naturvernbrenning skal kun gjennomføres av skolerte personer. For å gjennomføre naturvernbrenning i Norge, er det foreløpig en foutsetning å ha med innleide eksperter.

Miljødirektoratet er nå i gang med å utarbeide en strategi for naturvernbrenning i Norge, med en plan for kjerneområder for brenning i perioden 2026-2030. 

Ringbarking og veteranisering

Mange skoger i Norge har lite variasjon i treslag og i alderen på trærne. Vi kan gjøre tiltak for å skape mer variasjon, noe som gir større artsmangfold.

Vi kan for eksempel felle enkelte trær slik at mer lys slipper inn i skogen. Det gir bedre leveforhold for mange arter.

Vi kan også skape mer død ved i skogen, for eksempel ved å ringbarke trær. Det er veldig mange arter som lever i død ved, og stående og liggende død ved i ulike aldere er viktig for naturmangfoldet. 

En annen metode er veteranisering, hvor vi gir trærne ulike typer skader uten at de dør. Da vil trærne eldes raskere, og kan få hulrom i stammen og døde greiner. Mange arter lever i slike gamle, levende trær.

Restaurere seminaturlige naturtyper

Seminaturlige naturtyper er for eksempel slåttemyr, slåttemark og kystlynghei. Disse naturtypene er formet av tradisjonell bruk over lang tid, og er avhengig av fortsatt slått, beite eller brenning. 

I seminaturlige naturtyper finnes et stort og unikt mangfold av arter, særlig planter, moser, sopp, insekter og fugler.  

I tillegg til å inneholde et stort naturmangfold, er disse naturtypene også viktige for blant annet pollinering, genetiske ressurser for matproduksjon, karbonlagring, friluftsliv og kulturhistorie. 

Alle de seminaturlige naturtypene er imidlertid trua på rødlista for naturtyper (Artsdatabanken, 2018), samtidig som de er de viktigste leveområdene for nesten 30% av de trua artene i Norge (Artsdatabanken 2021). 

Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og skal derfor prioriteres høyt for restaurering og skjøtsel. 

Hvordan restaurerer vi seminaturlige naturtyper?

Den største trusselen for seminaturlig natur er gjengroing, fordi områder går ut av tradisjonell bruk. Derfor er det vanligste og viktigste restaureringstiltaket i disse områdene å fjerne kratt og høyvokste gress og urter. 

Det kan også være nødvendig å fjerne fremmede arter, slik som sitkagran, buskfuru og andre fremmede treslag fra kystlyngheier. 

Noen ganger må vi fjerne store tuer, stubber eller steiner, noe som jevner ut bakken før vi slår området med tohjulstraktor, ljå eller andre redskap. Da er det viktig å ikke skade viktige kulturminner fra tradisjonelt jordbruk.

Når området er ryddet, er det viktig med regelmessig skjøtsel med slått eller beiting og eventuelt brenning. I dag er omtrent 1000 slåttemarker i skjøtsel, og de fleste av dem har blitt restaurert før de på nytt kunne bli slått regelmessig. 

Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei har egne handlingsplaner som beskriver hvilke tiltak som skal gjøres og hvordan arbeidet skal organiseres.  

Restaureres over hele landet

Grunneiere, privatpersoner, organisasjoner og forvaltningen restaurerer seminaturlige naturtyper over hele landet – fra nord til sør og fra strand til fjell. 

De enkelte naturtypene har litt ulik utbredelse. For eksempel restaureres kystlynghei langs kysten nord til Troms. Slåttemark derimot, finnes i alle fylkene og både i lavlandet og opp mot fjellet. 

Mange av områdene med seminaturlige naturtyper som er restaurert, inngår i aktiv jordbruksdrift. 

Restaurere sanddynemark

Sanddynemark er en ekstremt dynamisk naturtype. Sanda flytter på seg og lager sanddyner ulike steder, avhengig av vær og vind. 

Sanddynemark er et særegent økosystem som har et stort naturmangfold med sandspesialister, slik som den norske ansvarsarten strandmurerbie. 

Sanddyner beskytter dessuten bakenforliggende areal mot effekter av klimaendringer som havstigning, kysterosjon og stormflo, og er ofte viktige turmål for turister og lokalbefolkning. 

Hvordan restaurerer vi sanddynemark?

Målet med restaurering i sanddynemark er ofte å reetablere sanddyner med løs sand, som gjør at sanddynemarka kan endre seg naturlig og danne dyneheier og dynetrau etter vær og vind.   

Vi må ofte fjerne fremmede plantearter som rynkerose, som stabiliserer sanda og hindrer den naturlige dynamikken i sanddynemarka. Slike arter må gjerne bekjempes med omfattende graving, noe som også hjelper arter som trives i åpen sand. 

Noen sanddyner er utsatt for slitasje fra ferdsel, noe som kan føre til at sanda forsvinner fra områdene det ellers ville vokst planter. I slike tilfeller kan vi plante arter som stabiliserer sanda, slik som marehalm. Ofte kombinerer vi dette med å kanalisere ferdsel for å unngå mer slitasje.  

Restaurere kyst og hav

Norge er en havnasjon med en lang historie for å bruke ressursene i havet. Lenge trodde man at havets ressurser var uuttømmelige, og at søppel og forurensing forsvant når man dumpet det i havet. 

Nå vet vi at menneskelig aktivitet påvirker marin natur på samme måte som naturen på land, og vi har derfor regler som skal redusere forurensing, forsøpling, overfiske og habitattap i sjø. I tillegg har vi begynt å snakke om restaurering av forringet marin natur. 

I Norge er dette spesielt viktig fordi mange kyst- og fjordområder – som Oslofjorden – er påvirket av overfiske, forurensning, nedbygging og klimaendringer. Når økosystemene svekkes, mister vi ikke bare arter, men også viktige naturtjenester som vannrensing, kystbeskyttelse, og grunnlag for fiskeri og friluftsliv.

Restaurering gir oss muligheten til å reparere noe av skaden, og bidra til både bedre miljøtilstand og økt livskvalitet for mennesker og natur langs kysten. 

Hvordan restaurerer vi marin natur?

Marine naturtyper er gjerne påvirket på en stor skala, og restaurering av disse handler om å fjerne de negative påvirkningsfaktorene. 

Dette må ofte gjøres på et regionalt eller nasjonalt nivå, og kan for eksempel være 

  • stans av overfiske eller andre fiskereguleringer 
  • reduksjon av kloakk og avrenning fra landbruk (spesielt aktuelt rundt Oslofjorden) 
  • rydding av fremmede arter 
  • fjerning av fiskeredskaper som forårsaker spøkelsesfiske 

Det finnes også lokale tiltak man kan gjøre, som for eksempel etablering av hummerfredningsområder for å beskytte lokale bestander. Noen steder kan tiltak som å plante ålegras og sukkertare være fornuftig, men det hjelper lite hvis vi ikke først fjerner årsaken til at ålegrasenga eller sukkertareskogen forsvant.

Å rydde forurenset sjøbunn kan også være restaurering. Når miljøgiftene fjernes fra økosystemet, blir sjøbunnen renere og planter, fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr trives bedre. 

Arbeidet med å bevare Oslofjorden

I Oslofjorden er situasjonen spesielt alvorlig med mange menneskelige påvirkninger som har foregått over lang tid.

Derfor etablere regjeringen i 2021 Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Gjennom denne planen jobber kommunene og staten kontinuerlig sammen for å restaurere Oslofjorden.

Arbeidet med å bevare tareskog

Tareskoger er viktige for klimaet og kalles ofte havets regnskoger. I Norge er store områder av tareskog tapt på grunn av klimaendringer, avrenning og overfiske. I nord er mye tareskog blitt beitet ned av grønne kråkeboller, som har eksplodert i antall.  

Det forskes på en rekke måter å restaurere tareskog på, blant annet fjerning av kråkeboller ved høsting, knusing eller behandling med brent kalk. Metoder for utplanting av tarespirer festet til grus er også utviklet til bruk i områder hvor taren er forsvunnet.

Restaurere i fjellnatur

Skytefelt på Hjerkinn og Svea gruveområde

De to største naturrestaureringene som er gjort i Norge er gjort i fjellnatur –restaureringen av det tidligere skytefeltet på Hjerkinn, ferdig restaurert i 2018, og Svea gruveområde på Svalbard som ble ferdig restaurert i 2023. 

Det er henholdsvis Forsvarsbygg og Store Norske som hadde ansvaret for gjennomføringen. 

Begge områdene ble restaurert med sikte på å bli nasjonalparker, og Miljødirektoratet var involvert som vernemyndighet i begge prosjekter. 

Les mer: 

Arbeidet med å bevare villreinen

Villrein er en nasjonal ansvarsart fordi Norge forvalter over 90 prosent av de gjenværende villreinstammene i Europa. Villreinen er under hardt press fra blant annet menneskelige inngrep, mye ferdsel i fjellet, klimaendringer og sykdom. 

I regjeringens tiltaksplaner for villreinområdene Rondane, Knutshø og Snøhetta, som ble lagt fram i september 2025, er det planlagt flere større restaureringstiltak som skal gagne villreinen. Dette er blant annet å stenge veger og stier, redusere motorferdsel og fjerne parkeringsplass.

Målet er å redusere forstyrrelsen fra mennesker, slik at villreinen får tilbake gode leveområder. Tiltakene krever samarbeid mellom stat, kommuner, grunneiere og andre aktører.

Se alle tiltaksplanene her:

Miljødirektoratets ansvar for naturrestaurering

MIljødirektoratet har det overordnede ansvaret for arbeidet med naturrestaurering i Norge.

Miljødirektoratet utarbeider strategiske planer for restaurering av økosystemer og bevilger penger til restaurering av natur. Direktoratet sørger for koordinering mellom ulike myndigheter, gir veiledning, og utvikler og tilgjengeliggjør kunnskap om effektive restaureringsmetoder.

Slik kan du bidra

Miljødirektoratet har tilskuddsordninger der kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og privatpersoner kan søke om midler for å gjennomføre naturrestaureringstiltak med naturbaserte løsninger utenfor verneområder.

Søk om støtte her:

Mål for restaurering i Norge

I Naturmeldinga (Norsk handlingsplan for naturmangfold) har regjeringen satt følgende mål for å følge opp Naturavtalen:

«Innen 2030 er omfanget av forringede og ødelagte arealer i Norge klargjort, innsatsen på naturrestaurering økt og naturrestaurering gjennomføres der man oppnår størst nytte for samfunnet.» 

Strategiske planer for naturrestaurering i Norge

Naturavtalen fra Kunming-Montreal

I desember 2022 fikk verden en ny naturavtale – Kunming-Montreal-rammeverket. I denne avtalen setter verden seg et mål om å restaurere 30 % av forringet eller ødelagt natur.

Det globale målet om restaurering er oversatt slik:

Mål 2: Sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet, for å forbedre naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester samt økologisk tilstand og sammenheng.

FNs tiår for restaurering av økosystemer

FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer.

FN ønsker med dette å gi et løft til arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å bekjempe klimakrisen, styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet.