Et av Norges mest truede pattedyr

Selv om fjellreven ble fredet i 1930, var det på starten av 2000-tallet bare mellom 40 og 60 fjellrever igjen i Norge, Sverige og Finland.

Fortsatt er bestanden liten og sterkt fragmentert, men målrettede bevaringstiltak, slik som avlsstasjon for fjellrev og støtteforing i høyfjellet, gir høyere overlevelse og håp om en robust og levedyktig bestand på sikt. 

Fjellrev er på størrelsen med en katt (3-4 kg) og blir i naturen inntil 7 – 8 år gammel. De lever sammen i par som hevder et felles revir, gjerne med flere gode hilokaliteter. Om sommeren forsvarer ett par med valper sitt revir på cirka 17–31 km2. Både tispa og hannen deltar i oppfostringen av valpene. Fjellreven opptrer i tre farger, hvit, blå og sandfarget. 

Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å sikre at fjellreven overlever. Arten har lenge vært vurdert som kritisk truet på rødlista, men ble i 2021 nedjustert til sterkt truet, ettersom den har hatt en så positiv utvikling. Dette positive resultatet skyldes en langsiktig planlegging, innsats og finansiering.

Rundt 300 fjellrev i Norge

I 2010 ble det for første gang dokumentert kull av fjellrev fra utsatte fjellrev. Det er per 2024 satt ut 469 fjellrever i den norske fjellheimen.

Fjellrevbestanden i Norge er i 2023 beregnet til å være mellom 277 og 336 voksne individer siste treårsperiode (2021-2023).

Den norsk-svensk-finske bestanden er nå over 550 voksne individer, men trenger fortsatt hjelp til å klare seg. 

Smågnagerår gir store valpekull

I år med mye smågnagere kan fjellreven produsere store valpekull, særlig når det er store mengder lemen. Selv om arten kan få valper uten at det er smågnagerår, er det en nøye sammenheng mellom smågnagerår og reproduksjon.

I gode smågnagerår kan fjellreven føde hele 16 valper, men dette er sjeldent. I år med mindre næringstilgang, fødes mellom tre og seks valper.

39 fjellrevkull i 2023

I perioden 2011–2023 ble det registrert til sammen 503 fjellrevkull i Norge. Økningen i antall kull i denne perioden skyldes i hovedsak utsetting av fjellrev gjennom avlsprogrammet for fjellrev, ekstra fôring og uttak av rødrev. Det er flere grensebestander som også støttes gjennom tiltak på svensk og finsk side.

I 2023 ble det registrert 39 fjellrevkull i Norge, og 83 totalt i Fennoskandia. Den geografiske fordelingen av ynglingene henger godt sammen med observerte smågnagerforekomster.

Det er forbudt å forstyrre fjellreven

Fjellreven er en truet art, og selv om den kan virke nysgjerrig og upåvirket, så blir revene forstyrret dersom vi mennesker kommer for nær. Fjellrev har status som prioritert art etter naturmangfoldloven og det er forbudt å forstyrre arten. Vis derfor hensyn når du besøker vår fantastiske høyfjellsnatur og sett deg inn i fjellrevvettreglene:

Avl og utsetting av fjellrev

I 2003 fikk fjellreven sin første handlingsplan, og i 2005 ble det opprettet en avlsstasjon for fjellrev i Oppdal. Å avle opp og sette ut fjellrev er et viktig tiltak for å hindre at fjellreven forsvinner for godt. I perioden 2006-2024 har avlsstasjonen bidratt til at 465 rever er satt ut i ulike fjellområder i Norge. I 2023 ble fem fjellrever satt ut.

Observasjoner etter utsetting viser at flere av revene har vandret over til Finland og Sverige, og dermed har avlsstasjonen i Oppdal blitt en viktig motor i gjenopprettingen av levedyktige fjellrevbestander i hele Fennoskandia.

Hensikten med utsetting er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig. Genetisk variasjon i bestandene bidrar til å ta vare på helsa til fjellreven. Dette er like viktig som å styrke bestanden i antall og at den geografiske avstanden mellom dem minker.

Overvåking

Overvåkingsprogrammet for fjellrev gir oss mer kunnskap om utviklingen i bestanden og hjelper oss å vurdere effekten av bevaringstiltakene. 

Overvåkingen gjennomføres i de fleste større fjellområdene i Norge, hvor Nina sammen med SNO og lokale fjellstyrer sørger for gjennomføring av forvaltningstiltakene. Det er også i de senere årene utviklet genetisk overvåking basert på DNA-analyser av ekskrementer som gir verdifull kunnskap om den genetiske helsetilstanden og spredning av fjellrev. 

Miljødirektoratets rolle 

Avlsprogrammet og overvåkingsprogrammet for fjellrev finansieres av Miljødirektoratet.

SNO er Miljødirektoratets feltapparat og koordinerer innsamlingen av overvåkingsdata. I tillegg gjennomfører SNO bevaringstiltak knyttet til fjellrev. Dette omfatter utsetting av valper fra avlsprogrammet, oppfølging av fôrautomater, og i noen områder felling av rødrev.

Andre myndigheter

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har ansvaret for drift, kvalitetssikring og rapportering av data som samles inn gjennom overvåkingsprogrammet og avlsprogrammet.

Skandinavisk samarbeid

De tre landene Norge, Sverige og Finland har økt samarbeidet om forvaltning og forskning for å redde fjellreven i Fennoskandinavia. I 2017 kom en felles handlingsplan for fjellrev for Norge og Sverige. En revidert handlingsplan ferdigstilles i 2024.

Den nye handlingsplanen har som mål å samordne bedre tiltak og overvåking for å oppnå en robust fjellrevbestand i hele Fennoskandinavia. Denne vil gjelde for femårsperioden 2024-2028.

Internasjonale avtaler som omfatter fjellrev

Bernkonvensjonen er en forpliktende internasjonal avtale, der målet er å verne om ville dyr og planter i Europa. Den legger særlig vekt på å verne truede og sårbare arter, og dyrearter som vandrer over større områder. 

Fjellrev står oppført på konvensjonens liste II, som omfatter arter som skal beskyttes. 
 
Norge har ratifisert konvensjonen. 

Veiledere 

Regelverk